Som skrevet i tidligere innlegg, så har jeg paranoia-tanker ofte. Jeg har ingen paranoia-diagnose på papiret, om noen lurer. Men dette er noe jeg selv har funnet ut at ligner utrolig på paranoia, uten at jeg kan fastslå med sikkerhet at det er det jeg har.
Eller ennå værre, kan det være at jeg begynner å bli gal ? At jeg er i ferd med å virkelig «gå dukken», er det vel ikke så mye tvil om dessverre. Men at jeg i ordets rette forstand begynner å bli gal, håper jeg da virkelig ikke….
For å være ærlig, så aner jeg ikke hva jeg er. Jeg vet bare at jeg har merkelige tanker omkring mye. Men som nå, i akkurat dette øyeblikket….klarer jeg å tenke rasjonelt, som igjen betyr at jeg skjønner at de tankene som kommer i hodet mitt er tanker som kun nettopp er kun tanker. Disse tankene er ikke reelle, det jeg tenker kommer naturligvis ikke til å skje. Men NÅR disse tankene kommer, klarer jeg ikke å tenke som jeg nå gjør….jeg klarer ikke tenke rasjonelt i det hele tatt. Akkurat som om det rasjonelle ikke eksisterer der og da, og jeg tror blindt på disse dumme tankene. Skulle ønske jeg kunne lære meg å tenke annerledes, men dessverre klarer jeg det ikke. Det er nettopp dette jeg trenger hjelp til, å snu de urasjonelle tankene til å tenke rasjonelt of klart….
Vil gi dere noen eksempler på mine dumme rare tanker…
Som nå da jeg har denne saken som er i hodet mitt 24/7, har jeg ekstremt vonde tanker….
Jeg kan plutselig få for meg at domstolen ikke tror på meg, og derfor ender JEG i fengsel. Jeg ser plutselig for meg at jeg sover, og blir vekket av banking på døren. Da jeg åpner står det uniformert politi der, og de ber meg være med de fordi jeg må i fengsel. Videre får jeg vite at jeg blir fengslet uten mulighet for å komme meg ut på mange år, jeg får ikke snakke med min sønn. Disse tankene oppsøker meg hele tiden, så er vel mye derfor jeg ikke får sove, er redd for p våkne av banking på døren…. Men akkurat NÅ i skrivende stund, skjønner jeg ikke hvorfor disse tankene kommer…..fordi det er ikke JEG som har gjort noe galt her. Jeg har fortalt sannheten jeg. Dessuten når jeg tenker etter, så sitter faktisk gjerningspersonen fortsatt i fengsel, og det har han nå gjort i 6 måneder. Hadde ikke de trodd meg, eller hatt den minste tvil…..ja da hadde han faktisk for det første, sluppet ut samme dag etter å ha avlagt forklaring. Og heller bare mått møte i rettshøringene. Så jo, de tror på meg….men allikevel kommer disse paranoia-tankene om at jeg snart blir fengslet.
Et annet eksempel på disse tankene, er om jeg f.eks ikke hører eller ser noe til familien jeg leier hos på en liten stund….ja da kommer tanker om at de snart hiver meg ut, eller hvertfall at de sier jeg må flytte pga et eller annet. Føler da at jeg har gjort noe galt, eller at noen har løyet om meg til de. Og dette skjønner jeg jo også i skrivende stund, er tullete tanker å få. Fordi jeg vet jo at jeg ikke har gjort noe galt overhodet. Og at jeg absolutt ikke vil bli kastet ut herfra.
Kunne kommet med mange andre eksempler, men dere skjønner nok hva jeg nå mener etter disse eksemplene jeg nå har skrevet.
Det er jo tydelig at jeg er psykisk ute av kontroll, og det bare blir værre og værre. Det er helt forferdelig for jeg vet ikke hverken hvor eller hvordan dette ender i det hele tatt. Og alt dette startet 7 år tilbake da jeg mistet min kjære mamma… Livet forandret seg fra himmel til helvete på kun 5 dager, ser ikke ut til at det blir bedre heller. Jeg ser ingen lys i tunnelen overhodet, ser kun en sort hull !!
——————————————
Send meg gjerne Mail: [email protected]
Ønsker du varsel når jeg poster innlegg, «lik» gjerne min Facebook-side HER
