Hei fininger !
Da er det vel 2 dager siden jeg postet noe, tok meg en liten «pause». Bloggen min har jeg jo for at det er terapi for meg å skrive, så om jeg ikke føler for å skrive så gjør jeg det ikke. Det skal aldri føles som jeg MÅ poste noe, dette er ingen jobb hvor jeg må prestere noe som helst. Viktig for meg å ikke føle det, jeg skal kunne finne glede i å blogge og ikke føle at det blir et ork om dere forstår !
Tilbake til overskriften…
I går følte jeg meg rimelig ok, og første dag etter månedsvis med portforbud. Så jeg hadde lyst å fornye meg litt på håret.
Håret mitt er totalt ugjenkjennelig, aner ikke hva det er med det. Skulle tro jeg hadde bleket det hver måned. Noe jeg absolutt ikke har gjort. Stripet det her for ca 2 mnd siden, og det var 2 år sIden sist. Ikke klippet det på 1 år heller, så det var virkelig på tide nå.
I min gamle leilighet i denne bygningen bor det en frisør som jeg går til her, like ved meg. Jeg skrev til han i går ig spurte om han hadde tid til meg, og det hadde han. Jeg skrev at jeg skulle ga klipp og krøll-føning.
Da jeg kom dit, så jeg ikke han i det tele tatt. Det kom en annen og spurte hva jeg ønsket, da spurte jeg etter min nabo. Han var ute fikk jeg beskjed om, ok tenkte jeg da. Jeg ville vente til han kom tilbake, men min frisør er ikke damefrisør så jeg får jo aldri Jan uansett. Men jeg hadde ikke lyst å starte før han var tilstede.
Mye av grunnen til at jeg ikke går til frisør, er fordi jeg får sånn angst der. Og ikke minst katastrofe-tenker jeg rare ting der. Som at jeg skal få angstanfall mens han vasker håret mitt, eller at jeg mister håret. Ja jeg vet at det er syke tanker, men jeg får ikke stoppet de.
Så jeg ble så opprørt da han ikke var der, hadde lyst å løpe bort. Aggressiv ble jeg også, og jeg så denne mannen så det. Men allikevel ba gan meg sette meg ved vasken, men jeg ville ikke ha noe vask og det sa jeg i streng irritert tone. Jeg hørte det selv faktisk, men pulsen var rask nå og jeg meget irritert. Ok tenkte jeg, vask håret mitt da. Etterpå syte jeg meg i stolen, og jeg presiserte at jeg IKKE skulle klippes mys, og jeg skulle ha en «V»-form bak. Og at håret skulle klippes opp. Ok sa han da starter jeg. Igjen presiserte jeg hvordan jeg ville ha det bak, og jeg ville ikje ha håret i en bue. Han ba meg slappe helt av, og at jeg skulle få det akkurat som jeg ville. Jeg fulgte nøye med, og kunne se at han også fulgte med meg.
Eieren, min nabo kom endelig inn døra. Da følte jeg en ro igjen. Han kom bort til meg, og han sa til mannen «Vet du hvem henne er». «Nei», sa mannen. «Det er VÅR nabo», sa han. Altså der og da ble jeg flau over meg selv, at jeg hadde vært både aggressiv og hissig. Herregud han bodde også i min gamle leilighet her.
Mannen klippet ig klippet, og jeg så faktisk at han var både nøye og flink. Nå som jeg hadde roet meg veldig, oppfattet jeg også at han var meget hyggelig også hahaha!! Han startet og tulle og snakke masse.
Han følte garantert nå at jeg hadde roet meg. For han spurte plutselig i en stille leende tone, at «vet du hva jeg tenkte og følte da du kom inn her?». «Nei», sa jeg. »Jeg ble altså så usikker på deg fordi jeg kunne se i øynene dine og også føle sinnet ditt. Så jeg hadde faktisk mest lyst til å be deg gå, jeg hadde ikke lyst å klippe deg i det hele tatt. For å dra det ennå lenger, så ble jeg faktisk litt redd deg. Og jeg tenkte at jeg fikk prestasjon-angst, og ville ikke kunne klare å gjøre en god jobb. Men jeg tenkte også, at jobben min er å få kunden førnøyd så jeg hadde ikke annet valg en å kjøre på». Da lo jeg, og jeg følte meg litt slem også at jeg ikke hadde gitt han en tjangs før jeg startet å være hissig og vanskelig.
Etter det gikk praten så bra, vi lo og tullet. Da han var ferdig å lage krøller, ba jeg gan om å gjøre noe morsomt med håret oppå. Jeg liker ikke håret mitt bare rett ned, og nå var jeg blitt så trygg på han at jeg lot han gjøre som han ville. Og dere, jeg følte meg som en prinsesse da han var ferdig. Gud jeg var så fornøyd som jeg aldri før har vært. Jeg var så fin syns jeg, og ikke minst glad for at jeg og mannen hadde «skværet» opp. Det gjorde meg godt i hjertet mitt…
Dere tenker nå sikkert at etter denne episoden, så vil jeg aldri være sånn igjen. Men det tar dere veldig feil, for sånn kan jeg igjen reagere ved neste andre frisør som skal ordne håret mitt. For dette er ikke noe jeg selv kan Sture, angsten kommer enten jeg vil eller ei. Spesielt om jeg føler meg usikker. Men at det kommer til å skje gjen med denne mannen, det vet jeg det IKKE kommer til å gjøre. For jeg føler meg mer enn trygg nok når han skal ordne mitt hår neste gang.
————————————————
Send gjerne mail: [email protected]
Ønsker du varsel når jeg poster innlegg eller går LIVE, «lik» Facebook-siden HER