Sykdomsangst / Dødsangst har overtatt livet mitt

De som ikke er den «erfaring» med dødsangst og sykdomsangst, har vanskeligheter med å forstå oss som lider av dette. Og jo det kan jeg egentlig forstå veldig godt, man blir jo veldig lik hypokondere. Eller….vi er jo på EN måte hypokondere også kanskje, vet ikke helt hva vi kan kalle oss jeg. 

Egentlig vil jeg si at hele mitt liv, har vært mer eller mindre preget av dette. Har alltid vært engstelig for å få en livstruende sykdom, for så å dø. Men alle er vel redd for å dø, ingen som normalt sett ønsker å dø. Men jeg har vært ekstremt redd for dette. Men likevel har jeg ikke plages ekstremt før min mamma døde for 7 år siden….

Min kjære mamma hadde ikke en tjangs mot det som skulle vise seg å »formere» seg i kroppen hennes. Jeg orker ikke skrive om dette detaljert, da jeg fortsatt lider hver eneste dag med savnet etter henne. Men hun begynte med ryggvondt i september 2013, oktober dro hun til Thailand. Plagene med ryggen ble ikke bedre, ble heller værre. Jeg snakket med henne flere timer hver dag på Skype, så hun ble gradvis mye sykere. Til slutt valgte hun i slutten av novevember, å komme hjem for å gå å ta MR. 27.november fikk hun time…. 27.november skulle vise seg å bli hennes skjebnesvangre dag. Hun fikk der og da en kreft-diagnose. En diagnose som skulle vise seg at skulle innebære å få beskjed om at hun ikke hadde lenge igjen. Vi fikk selvfølgelig sjokk begge to, hadde aldri sett for oss dette. Men lang historie kort, min kjære mamma….klippen i mitt liv, min sjelevenn…..mitt alt, døde KUN 5 dager senere. Tro det eller ei…. Velger for denne gang å ikke skrive mer om det, det gjør så vondt….

Men som sagt så fikk jeg sjokk, at det virkelig kunne gå så fort visste ingen av oss. Så dette sjokket jeg fikk da, skulle vise seg å gi meg en haug av diagnoser også. Da psykiatri diagnoser. Dette vil jeg også skrive mer utfyllende om i senere innlegg.

Men min STERKE sykdomsangst og dødsangst, kom av at jeg så hvor fort det kan gå fra å være helt frisk….til å få en døærlig sykdom, for så å dø iløpet av kun 5 dager. 

 

Før mamma døde, fantes jeg ikke redd for hverken tannlege eller lege. Kunne gå en gang for mye, uten problem. Tenkte ikke veldig på at jeg kunne være syk, og gå beskjed av lege eller av tannlege at de hadde oppdaget noe i min munn eller kropp. Hovedgrunnen at jeg gikk til  tannlegen, var kun å selvfølgelig få rotfyldt eller plombert en tann…..og da visste jeg det kunne gi smerter, men den smerten tenkte jeg ikke noe på. Hovedgrunnen til besøk hos legen, var selvfølgelig enten å ta blodprøve eller få medisin for et eller annet. Tenkte ikke på at jeg KUNNE få dårlig nyheter i det hele tatt. 

Så, denne sykdomsangsten og dødsangsten utviklet seg veldig. Det ble/har blitt så ille, at jeg unngår både lege og tannlege. Og nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg unngår en tannlege ikke sant ? 

De fleste, når de går til tannlegen, er redd for smerter….noe som er helt vanlig og ikke minst normalt å engste seg for. Men JEG, jeg tenker helt andre tanker, og er redd for alt annet enn smerter.

JEG er redd for hva de FINNER i munn min jeg, om de ser noe »mystisk» som kreft da selvfølgelig. Jeg vil ikke ta 3D-bilde, for der kan de se kreft. Jeg vil kun ta de små bildene. Men har opplevd, blandt annet her i Tyrkia, at de nekter å utføre tannbehandling om de ikke kan ta 3D-bilde. Mulig de nekter i Norge også, men jeg går hos Colosseum-klinikken, og der har de godtatt å ta kun små-bilder. Og jeg lurer da på hvorfor de trenger å ta det, de tok jo kun små-bilder før. 3D-bilder har jo ikke vært tilgjengelig for alltid, det er noe som har kommet i senere tid. Hvertfall så får jeg mye tann-problemer nettopp pga dette, for jeg unngår tannlegen rett og slett fordi jeg ikke vil at de skal oppdage kreft. Jeg vil ikke høre at jeg har det, får jeg kreft….vel så får jeg det, men jeg vil ikke vite om det. Så, dette er sykdomsangst-biten min hos tannlegen.

Men jeg har også dødsangst hos tannlegen. Da de tar sprøyte for bedøvelse, er jeg redd for å få allergisk reaksjon og dø. Om de trekker en tann, er jeg redd for å få blod-styrtning og blø ihjel og dø… Så nei, dette er ikke enkelt skal jeg si dere. Jeg unngår tannbehandling, som igjen ikke er bra med tanke på fremtidige infeksjoner og betennelser….som igjen kan gå i blodet mitt, så jeg trenger jo tannbehandling. Men hvordan, aner jeg ikke. 

Hos legen, er jeg redd for hva han finner. Er ikke redd for sprøytestikk eller annet der, kun sykdomsangst.

Skjønner dere at jeg har store problemer ? Jeg kan jo ikke unngå tannlegen og legen, for resten av livet heller. Mye jeg skulle ordnet hos tannlegen, og mye jeg skulle sjekket hos legen….men aner ikke hvordan. 

Kort oppsummering, mine katastrofe-tanker har virkelig overtatt livet mitt….og disse tankene ender vel opp med å ta livet mitt…. 

Er det flere der ute som sliter med det samme ? 
Skriv gjerne og fortell, alt er anonymt selvfølgelig. Send mail til : [email protected]

————————————

Ønsket du å få varsel når jeg poster innlegg, «lik» siden min på Facebook HER 

 

Hvilke Podcaster hører jeg på – Tips til dere

Tenkte jeg ville tipse dere om noen av Podcastene jeg hører på. Nå etter denne pandemien kom, holder jeg på å gå på veggene.

Om dagene mine er gode, handler hverdagen min om å finne på noe å gjøre. Og etter at pandemien kom, er det ikke mye å finne på her i Tyrkia. Vi har jo begrenset mulighet til å være ute også. Men skal sies at vi har kun portforbud mellom kl 21 og 05 på morgenen midt i uka da, men helgene varer det fra 21 på fredag kveld og til 05 på mandag morgen. I helgene har vi dog lov å gå på apotek og også å kjøpe brød etc på nærmeste utsalgssted. Kan ikke begynne å dra flere kilometer, for om politiet stopper deg og du er langt fra ditt hjem så blir det bot. Sånn skulle det vært i Norge også forresten….!!

Så jeg har faktisk begynt å høre endel på Podcast faktisk, og finner det både underholdende og et ok tidsfordriv. tenkte jeg skulle dele med dere hvilke jeg hører på.

De podcast jeg hører på :

Suzy & Konny – Alt eller ingenting 

Isabelle Raad og hennes kusine Golnaz. Isabelle Raad er toppblogger, og jeg har fulgt henne i mange år. Fra hun tjente omtrent ingenting, til å nå tjene opptil 800 000,- i måneden. 

————————

Krimpodden

De tar opp uløste krimsaker, saker hvor det er mulighet for å ha blitt et justismord etc.. Anbefales, veldig interessant og spennende.

————————-

Reality podden

Isabell Eriksen er en toppblogger, Youtuber, Forfatter etc…

——————-——

ARI BEHN

Ari Behns kjæreste Edda, og Ari’s søster Anja tar for seg livet til Ari. De prøver å forstå Ari og hans liv, og hvorfor det endte som det gjorde.

————————-

 

 

Vært syk igjen, derfor fravær på bloggen.

Dessverre blir det endel «negative» innlegg på min blogg. Hvorfor jeg beklager meg for det, vet jeg egentlig ikke hahaha !! For min blogg handler jo om mitt liv på godt og vondt, og da må man jo regne med at dette ikke er en «rosa»-blogg….med kun solskinnshistorier fra hverdager fylt med kun moro. Sånn er det bare….

Illpet av uken, har jeg igjen hatt tann-trøbbel. Og ja, Jeg vet at tannen skulle vært trukket for flere år siden. Men hva gjør jeg da, har fullstendig panikk for tannleger….derfor utsetter jeg det hele tiden.

Begynte også denne gangen med murring, for så p bli veldig smertefullt og ubehagelig. Begynte også igjen å hovne opp i halve ansiktet, og da steg panikken. Ville ikke bli som i fjor… Gikk på apoteket her i Tyrkia, og ba om samme Antibiotika som jeg fikk av tannlegen her i fjor. Trodde ikke jeg skulle få det faktisk, for det er egentlig noe man må ha resept på. Men gudsjelov jeg fikk de, og også samme smertestillende fikk jeg kjøpe. Vet jeg skulle gått til tannlegen, for man skal vel ikke bruke Antibiotika i tide og utide. Man kan bli antibiotika resistent, jeg vet det. Men nå er det 1 år siden jeg brukte de, så satser på at det går bra ! 

Startet med de med det samme jeg fikk de, og tok nummer 2 sent på kvelden. Ikke vet jeg om det var tilfeldig at smertene begynte å gi seg så fort pga antibiotika, eller om det var kun flaks at den ga seg. Samme kan det være, bare jeg slipper smerter.

Nå har jeg gått på de i 4 dager, har 3 dager igjen og smerten er fortsatt borte. Håper den blir for alltid borte !!

Så derfor har jeg ikke vært i humør til å skrive blogg, har kun vært til sengs nesten faktisk. Noen perioder innimellom har vært gode, men svært korte. For med tannpine, så kom jo også angsten. Angsten for at infeksjonen skal gå til hjernen, eller at smertene skal bli grusomme. Skikkelig katastrofe tanker med andre ord….men de er endel av min hverdag dessverre, så må nok bare holde ut og håpe på bedre tider og dager. Men nå er jeg tilbake !!

——————————————

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne Mail : [email protected]

Ønsket du å få varsel når jeg poster et innlegg, «lik» siden min på Facebook HER
 

6 Typer mennesker jeg ikke liker – 6 Types of people I don’t like ( also in English)

God ettermiddag !

(Jeg skriver dette innlegget også på engelsk, fordi jeg har et stort nettverk med engelsk-talende følgere også)

————————-——————

Må begynne med å fortelle at jeg så absolutt ikke ser på meg selv som perfekt. For hvem er vel perfekt ? Ingen !! 

Men jeg begynner å bli så lei av mennesker, som i mine øyne ikke er gode mennesker. De har veldig få verdier, eller bedre sagt, de har ikke de verdiene JEG ser på som gode verdier. Tilsynelatende ser de ikke dette selv, mulig de ikke vil se det. Eller også er jo muligheten der, at de mener mennesker som er på deres måte HAR gode verdier. Hva vet jeg…. Men i MIN verden, skal mennesker være gode med hverandre og ta vare på hverandre. Vi skal bygge hverandre opp, ikke rive hverandre ned. 

Et godt råd som min mamma alltid sa til meg: Vær på en måte mot andre mennesker som du vil at andre ska være mot deg….

Her kommer 6 typer mennesker jeg ikke liker, og som jeg ikke vil ha i livet mitt :

** Folk som ikke tror på COVID-19, og sier det er en HOAX.

** Folk som snakker dritt om folk bak ryggen, også kalt “falske mennesker”.

** Folk som kan chatte på Facebook, men når du møter dem på ekte utenfor kan de ikke engang si “hei”.

** Folk som lager drama av ingenting.

** Folk som snakker dårlig om andre, bare for å sette dem selv i et bedre lys.

** Folk som lyver, selv om det er “bare” “hvite løgner”.  Du trenger ikke ta noen løgner til venner.

SPRE KJÆRLIGHET OG GLEDE, IKKE HAT 

——————————————
Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en Mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

——————————————-

I have to start by saying that I certainly do not see myself as perfect.  For who is perfect?  None !!

But I’m starting to get so tired of people, who in my eyes are not good people.  They have very few values, or rather, they do not have the values ??I see as good values.  Apparently they do not see this themselves, possibly they do not want to see it.  Or the possibility is , that they think people who are in their way HAVE good values.  What do I know….  But in MY world, people should be good to each other and take care of each other.  We should build each other up, not tear each other down.

A good advice that my mother always said to me: Be in a way towards other people as you want others to be towards you….

Here are 6 types of people I do not like and that I do not want in my life:

** People who don’t believing in COVID-19, and think it’s a HOAX.

**  People who speaks shit about people behind theirs back, also called “Fake people”.

** People who can chat on Facebook, but when u meet them in real outside, they can’t even say “hi”.

** People who makes drama out of nothing.

** People who speaks bad about others, only for putting them self in a better light.

** People who lies, even if it’s “only” “white lies”. U don’t need make any lies to friends.

SPREAD LOVE AND JOY, NOT HATE

———————————————-

If you want to contact me, feel free to send me an Email: [email protected]

If you want to be notified when I post a post, feel free to follow me on Facebook HERE

Igjen 3 dårlige dager, overfallet oppsøker meg hele tiden + Bilder.

Hei og god morgen !

Dagene flyr faktisk, ennå det er utrolig kjedelig… Allerede 3 dager siden jeg oppdaterte bloggen. Ble nok litt for mye for meg, med 3 fulle dager hvor jeg skrev om min forferdelig opplevelse HER. Blir nesten som å gjenoppleve det hele på nytt liksom.

Så disse 2 dagene har jeg hatt fulle av angstanfall, og vært for det meste i sengen min. Har sovet lite som vanlig, og det tærer ennå mer på meg. Tror nok jeg hadde kunnet vært noe bedre om ikke kroppen var utslitt etter mangel på søvn. Når jeg er utslitt slik, kommer også angstanfall hyppigere. Må spørre min psykolog om det er mulig å få noe  medisin for å få sovet godt. 

Igår var jeg litt ute faktisk, måtte bare tvinge meg selv, humøret blir løftet litt opp av frisk luft og det å se folk. 

Har hatt min scooter til reperasjon, har har faktisk ikke brukt den siden august tror jeg faktisk. Har vært problem med hjulene, liten har gått ut fort av de. Også har jeg hatt dårlig batteri. Og i går fikk jeg den tilbake, 5 nye batteriet og ny lader. Hjulene vet jeg ikke hva de gjorde med, men de virker nå bedre hvertfall. Skal også male den, og gjøre den mer personlig med mitt navn i fronten haha. Her i Tyrkia kan man gjøre mye rart hehe. Så igår kjørte jeg litt rundt, det var så godt. Elsker følelsen av å være uavhengig av både buss og taxi, og også følelsen sv å kunne dra hvor jeg vil når jeg vil. Blir nok lettere for meg nå å komme meg ut, får håpe det.

Sov ikke aller værst i natt faktisk, sovnet vel rundt 02, våknet 05.30 men sovnet igjen, og stod opp 10.30. Dette var en bra natt til meg å være, pleier jo ikke sovne av et par timer før ca 07-08 på morgenen vanligvis. Er så godt å våkne til normal tid, for så å prøve sove i normal tid på kvelden.

Nå sitter jeg med god frokost, hadde både matlyst og energi til å lage meg en ordentlig tyrkisk frokost idag. Samtidig som jeg sitter å ser utover den fine utsikten min. Hadde lyst å spise på balkongen, men et for kaldt til det idag kjenner jeg. Til uka er det meldt opptil 22 grader i skyggen, så det skal bli herlig !

I helgene her, har vi full portforbud. Som betyr at vi ikke kan gå ut fra fredag kveld kl 21, til mandag morgen kl 05. Ukedagene er det portforbud mellom 21 og 10, så vi lever annerledes her enn i Norge. Har vi gjort helt siden viruset kom….

Ønsker alle en fin dag, ta vare på de du er glad i.

—————————————-

Ønsker du å kontakte meg, send Mail : [email protected]

Ønsket du å få varsel når jeg poster innlegg, «lik» Facebook-siden min HER

Trenger du hjelp (advokat) i Tyrkia ? Do u need help (lawyer) in Turkey ?

OBS !! Anbefalingen jeg gjør av denne advokaten i dette innlegget, er ingen spons. Får ingen goder av det, gjør det kun fordi han er meget god i sin jobb og han gjør mer enn hva du forventer.

—————————————-

Trenger du hjelp her i Tyrkia ? Uansett hvor du befinner deg i Tyrkia, er denne advokaten behjelpelig. Men det må selvfølgelig være tyrkia-relatert det du trenger hjelp til. Jeg har selv personlig erfaring fra hans hjelp, og jeg anbefaler han på det sterkeste. Ta kontakt med han idag, du vil ikke angre. Den Norske Ambassaden har han på sin liste over advokater også. Hans kontakt detaljer står på bilde over her.

Han snakker norsk, engelsk og tyrkisk.

Ønsker du kontakt med meg, send meg gjerne en Mail : [email protected]

Ønsket du å få varsel når jeg poster et innlegg, «lik» Facebook-siden min HER

—————————-————

IN ENGLISH

Need help here in Turkey?  No matter where you are in Turkey, this lawyer is helpful.  But of course it must be Turkey-related that you need help with.  I myself have personal experience from his help, and I highly recommend him.  Contact him today, you will not regret it. The Norwegian embassy here in Turkey, also have him on their list for lawyers.

He speaking Norwegian, English and Turkish.

His contact details is on the picture above here…

If you want to contact me, feel free to send me an Email: [email protected]

Do you want to be notified when I post a post, “like” my Facebook page HERE

 

 

Jeg overrasket huseier….her i Tyrkia

Her jeg leier, har jeg leid i 1 år nå… Jeg er ikke mye heldig med livet mitt egentlig, men jeg har leid 2 steder privat her i Marmaris. Og begge huseierne har vært helt enestående med meg. 

Men denne siste, er bare helt utrolig. Denne familien vil jeg si har tatt meg inn i varmen som om jeg var ekte familie, av kjøtt og blod. De passer så godt på meg, jeg føler meg trygg her. Spesielt etter overfallet, har de vært enestående. 

Hver dag har de et «krav» til meg, og det er at de må se mitt ansikt. Det er fordi de vil forsikre seg om at jeg har det bra, og også at de vil høre hvordan dagen min er. De visste jeg slet før, og de vet jeg sliter nå. De vil bare se meg glad. Hvem oppfører seg sånn da, mot noen som ikke er i familie ? Mot noen som i utgangspunktet kun er en leietaker ? Det kan jeg love dere at ikke er mange, hverken her i Tyrkia eller i Norge. De fleste har nok med sitt, og driter i hvordan naboen har det. Leit men sant !

Hver gang jeg har vært i Norge, står det pose med forskjellig til meg i leiligheten. Og også et ferdig måltid. 

Veldig ofte ellers, kommer de med ferdig laget mat til meg. Og noen ganger blir jeg bedt til de på mat også, eller kun for å drikke te og snakke sammen. Det er så hyggelig…

De spør meg også om jeg har nok penger, eller om det er noe jeg mangler. De er utrolige mennesker, som jeg har blitt veldig glad i. Og det hjelper meg veldig, at jeg har de å gå til om jeg trenger noe eller om jeg kun trenger litt «trøst» ved at de snakker med meg. Vet egentlig ikke hva jeg skulle gjort uten de, her alene….Har jo kjent de i flere år før jeg startet å leie her, så jeg visste de var snille mennesker. Men at de er så omsorgsfulle, hadde jeg hverken ikke regnet med eller trodd. 

Der jeg leide før, er det også snille huseiere. Den familien er også omsorgsfulle. Ringer meg på FaceTime ofte, og ber meg komme på både mat og te de også. Også de sier at om jeg trenger penger eller annet, er det bare å si fra. Og det har jeg gjort, uten problem noen gang. De bor kun 200 meter fra meg nå, så jeg er rett som det er hos de en tur….de dagene jeg føler meg bra vel og merke. Har også vært med de til landsbyen deres hvor de også har hus, veldig hyggelig å være med på. Så jeg har vært utrolig heldig med begge familiene, noe jeg setter veldig pris på!

Hører av flere utenlandske fastboende her, at deres huseier ikke er noe grei i det hele tatt. De forhøyer leien deres, noe faktisk huseier kan gjøre lovlig hvert år. Dette året var økningen på hele 12% faktisk, men jeg har sluppet økning hvert år jeg. Og masse problemer har de der de leier, så ikke alle er like heldige som meg dessverre….

Muffins jeg bakte…

Min huseier hadde bursdag her om dagen, da hadde jeg lyst å overraske han ved å bake noe til han. Valget falt på sjokolade-muffins, for jeg vet han liker kaker haha. Han ble utrolig glad, faktisk rørt ble han. Takket og takket meg som om han fikk en million, var veldig hyggelig å se. Gjorde meg også glad å se han ble glad for så «lite»….

Jeg elsker å gjøre andre glad, for da blir jeg glad selv også.

Ha en fortsatt fin dag alle !

———————————————-

Ikke glem spørsmålsrunde jeg skal ha, skrev om det HER

———————————————-

Ønsker du å komme  kontakt med meg, send meg gjerne Mail: [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, «lik» gjerne Facebook-siden min HER

 

 

Overfallet kunne vært unngått – DEL 2 (siste del)

Hei fininger !

Må begynne med å si tusen takk til alle dere som leser bloggen min, det gjør meg veldig glad å vite at det jeg skriver blir lest. Nå skriver jeg i utgangspunktet for meg selv fordi det er terapi for meg å få skrevet ned det som plager meg for det første, og for det andre når jeg skriver så «glemmer» jeg på en måte alt det vonde for en liten stund. Men for all del, er så gøy at folk leser bloggen…stort bonus for meg. Så igjen stor takk !

—————————————

Tilbake til overskriften…

Neste dag ble jeg veldig uvel, kvalm og hodepine og veldig kløe på kroppen. Jeg satte meg ned å leste om middelet som sykehuset ga meg i sprøyte form, og da så jeg plutselig at det var ibuprofen tilsatt. Ahhh jeg fikk angst igjen, for det skal ikke jeg ha pga allergi. Vil egentlig ikke lese så mye på slikt, for det gjør meg mer urolig. Men jeg dro til sykehuset, og fortalte de dette. Og de stoppet behandlingen tvert, de ga meg noe annet i en sprøyte der og da isteden. Aner ikke hva det var, men de sa det var noe mot min allergi… Jeg hadde jo sagt fra til tannlegen om min allergi for diverse medisin, så sykehuset ble ikke blide på tannlegen. Vi ble enige om å kutte sprøytene, og gi meg 2 dager. Om hevelsen ikke var begynt å gå ned, måtte jeg ta kontakt med en gang.

Jeg dro hjem, og sov faktisk i 10 timer nonstop. Nå kjente jeg at dette begynte å virkelig tære på, alt som skjedde.

Det å bli innestengt i et land langt hjemmefra for det første, og ikke vite når jeg kunne dra hjem var så fæl følelse. Jeg gråt masse. Og nå denne tannen og hevelsen, gjorde meg også veldig redd. Katastrofe tanker er jo noe jeg sliter med, så tenkte mye på at jeg ratt skulle dø her. Og min forsikring hadde nå gått ut også, og bare det i seg selv var skummelt å tenke på.

Jeg bestemte meg for å først ringe et annet sykehus, for å spørre om hjelp til å få noe medisin mot mine angstanfall. I Norge bruker jeg en halv tablett om anfallet er stort, men de var tomme. Jeg fikk time på Yucelen Hastanesi, sykehuset som jeg har skrevet om i mine foregående innlegg. De sa jeg måtte ha en time med psykolog før de kunne skrive ut noe til meg. Neste dag dro jeg dit, og kom til en veldig hyggelig eldre psykiatriker. Timen endte med at jeg fikk medisin mot mine anfall….

Neste jeg gjorde, var å ringe forsikringen min. Der var det null problem, de utvidet dagene på ubegrenset tid….til jeg kunne dra hjem. For en lettelse !!

Neste dag begynte endelig min hevelse å gå ned, da hadde det altså tatt 9 dager med Antibiotika før det ble bedring. Smertene var borte også. Da begynte jeg faktisk å roe meg litt…enn så lenge.

Jeg korter ned endel, på resten av sommeren her…

Vi var i lockdown med portforbud her, mye strengere enn i Norge. Maske hadde vi brukt hver dag siden slutten av februar. Biler med brød kjørte rundt, som vi kunne gå ut å handle fra. Maten ringte vi etter, så kom de med matvarer. Fikk også gratis masker en stund, men de er jo ikke dyre her uansett. En eske med 50 stk. kostet kun ca 15,- norske kroner.

Slik var dagene hele sommeren her, tunge triste og fulle av savn etter min sønn. Var veldig vanskelig å holde fokus og motet oppe. Men glad det fantes FaceTime .

Endelig kom 16.juli, og det ble mulighet for å dra ut av landet og hjem. Jeg var overlykkelig!! Bestilte billett og dro hjem i slutten av juli. Enorm lettelse å vite at jeg ikke var lenger sittende fast i Tyrkia.

Månedene gikk i Norge. Jeg hadde fortsatt leilighet i Tyrkia som jeg langtidsleide, og som ikke var sagt opp. Jeg hadde inventar her også, som jeg både hadde fått og noe kjøpt. Jeg tenkte kun på å komme meg til Norge da muligheten kom, så orket virkelig ikke bruke tid på å avslutte leieforhold og å selge mine ting. I mitt hode handlet det kun om å komme seg hjem før ratt grensene skulle stenges igjen.

Derfor hadde jeg ikke annet valg, enn å igjen dra tilbake til Tyrkia for å kvitte meg med alt. Og ikke minst så skulle jeg nå komme til å være i Norge for i hvertfall 1 år. Akkurat de samme tankene jeg hadde da jeg reiste 17.januar…. Og også denne gangen skulle det vise seg at mine tanker og plan, heller ikke nå kunne fullføres.

Ankom Tyrkia 19.oktober med kun en grunn, og det var å avslutte leieforhold og å selge mine ting….for så å reise til Norge og bli der minst 1 år.

Men så skjedde det fatale 29.februar, kun 4 dager før min planlagte retur til Norge…

Dette kan dere da lese om HER . Det er i 5 deler, så lønner seg å lese del for del.

Da var fjoråret skrevet om, så nå er det ikke noe annet å gjøre enn å vente på at (forhåpentligvis) siste rettshøring skal bli ferdig, så jeg kan komme meg hjem en gang for alle.. Få behandling for mine traumatiske opplevelser her, og jobbe for å få en nest mulig normal hverdag.,

2020, og hittil nå 2021….har vært min værste levetid, jeg vil beskrive meg selv som «veldig ødelagt» innvendig. Jeg slet før, og med alt som hendte i fjor og hittil i år….ja da må dere unnskylde meg når jeg sier dette, men aner ikke hvordan jeg skal bli bra. Dagene er en kamp, noen litt bedre enn andre….men noen dager er helt uholdbare, full av frustrasjon redsel og usikkerhet på absolutt alt…. ALT dette kunne vært unngått om ikke Covid-19 hadde stengt grensene 16.mars 2020.

En blomst i hagen her jeg bor har begynt å spire og gro, på vei til å få et nytt fint «liv» med varme….

——————————————

Ønsker dere å sende meg Mail, send gjerne på : [email protected]

Ønsket du å få varsel når jeg poster innlegg, «lik» gjerne Facebook-siden min HER
 

Overfallet kunne vært unngått – DEL 1 + Spørsmålsrunde ?

Hi boys and girls…

Ja du leste riktig, overfallet kunne faktisk vært unngått om alt hadde gått etter hva jeg hadde planlagt fra 17.januar i fjor 2020…. Jeg gir faktisk Covid-19 skylden for hendelsen !!

17.januar i fjor, dro jeg til Tyrkia med kun en tanke, eller plan om man kan kalle det slik. Planen var og ta en lang-ferie med retur 15.mars, for så å reise hjem til Norge og være i Norge faktisk resten av året i fjor. Jeg var lei Tyrkia, og jeg slet også litt på den tiden. Nå skal sies at min angst FØR denne hendelsen, hadde jeg masse angstanfall og angst og depresjon i Norge. Men i Tyrkia hadde jeg det mye bedre, og ikke minst mye mindre av angsten. Men dog allikevel var jeg fast bestemt på å ta en pause fra Tyrkia, av diverse private grunner. Dette skulle bli min siste reise på hvertfall 1 år. Men slik skulle det vise seg å ikke bli…

I begynnelsen av mars, begynte jeg å få vondt i en tann….murret og var ubehagelig. Tenkte at jeg skulle jo straks hjem, så jeg tenkte jeg ville gå til tannlegen min i Norge da jeg kom hjem. Dagene gikk og tanna var alt annet enn god. 12. mars våknet jeg på morgenen, følte noe ikke var som det skulle med ansiktet mitt. Og det viste seg virkelig å være sant, noe var alvorlig galt. Jeg følte meg hoven, og fortet meg på badet. 

Der fikk jeg virkelig sjokk, det så ut som om jeg hadde hatt slag. Jeg kjente ikke meg selv igjen, hele den ene siden var hovnet opp. Jeg var dobbelt så stor på venstre side. Om jeg så meg fra siden, lignet jeg en elefant….manglet kun snabel… Og jeg med min sykdoms-/og dødsangst fikk jo fullstendig panikk. Og snerten i tanna var grusom. Hadde ingen annen valg enn å dra til tannlegen. Covid-19 var jo startet, så ikke lett å finne en åpen tannlege heller. Men fant en til slutt gudskjelov, og fikk time på minuttet. De undersøkte meg, og sa at tannen må trekkes, men de kunne ikke gjøre det før betennelsen var borte. Jeg hadde STOR betennelse. de skrev ut Antibiotika til meg, og jeg fikk beskjed om å dra rett hjem å være i ro. Så gjorde jeg, men tankene mine var jo at jeg tenkte på at jeg skal jo hjem om få dager. Hva skjer… Og samtidig sa de på nyhetene i Norge at det var mulighet for at grenser i Europa ville stenges om kort tid. Igjen grep panikken meg, og jeg ba til høyere makter om at dette går bra og jeg rekker komme meg ut av Tyrkia. 

Dagen etterpå var jeg ennå værre, og hevelsen begynte å spre seg oppover ved nesa og videre under og over øyet. Begynte å renne fra øyet mitt også. Fikk masse rare katastrofe-tanker oppi hodet mitt, som at betennelsen kunne gå til hjernen min osv. Fant ut at jeg måtte på ny til tannlegen å spørre, var jo rart at ikke medisinen virket og at hevelsen fortsatte og bli værre. 

Antibiotika og Smertestillende 

Tannlegen sa at jeg måtte få annen type Antibiotika, for tydeligvis trengte jeg sterke type. Smertene var utholdelig, så de skrev ut resept på smertestillende i tablettform PLUSS resept på sprøyter som de sa jeg måtte gå på sykehuset å ta. Jeg fortalte at jeg skulle med fly hjem 15.mars, altså 3 dager senere. Da anbefalte de meg om å IKKE dra med fly, pga trykket oppi luften var ikke bra med den betennelsen jeg hadde. Herregud jeg fikk panikk, hva gjør jeg tenkte jeg. Måtte jo høre på de, så jeg måtte bare håpe at grensene ikke ble stengt….

Dagene gikk uten at hevelsen forsvant, men det ble ikke værre heller gudskjelov. Dro til sykehuset ca hver 6. time døgnet rundt for sprøytene. Kostet kun 3 lira per gang. Spurte også på sykehuset om dette var normalt, at hevelsen ikke gikk ned. De sa jeg skulle gi det ennå 5 dager, nå hadde det gått 3 dager. 

Så…..ble grensene stengt, og dermed ble jeg «korona-fast» her i Tyrkia. Angsten kom for alvor, så da hadde jeg både smerter i munn og stor betennelse. Jeg hadde fullstendig panikk fordi jeg var faktisk i et land langt hjemmefra, jeg ante ikke når jeg fikk muligheten til å se min sønn igjen. Den følelsen jeg da satt med, var så ekstrem forferdelig at jeg klarer ikke å forklare det engang. Alt var uvisst i mitt liv fra den dagen… Kunne jeg dra hjem om en uke, eller i værste fall om ETT ÅR ? Det kunne ikke noen gi meg svar på. Og min forsikring gikk ut om kun 5 dager senere…Forsikring er utrolig viktig å ha, man vet aldri når man blir syk…Utrolig mye mer skulle vise seg å skje. Ingen skal nekte for at der og da følte jeg meg som verdens uheldigste menneske på denne jord !!

Fortsettelse på denne «historien», fortsetter i morgen. 

——————-———————

Ønsker dere en spørsmålsrunde ? Dere stiller spørsmål, og jeg svarer. Det blir i såfall i et eget innlegg. Send meg spørsmål på Mail :  [email protected]

—————————————-

Ønsker du å få varsel når jeg poster ett innlegg, »lik» gjerne Facebook-siden min HER

 

House-Tour Marmaris, Tyrkia + 3 Videoer og Bilder

God kveld !

Tenkte jeg ville komme med et koselig innlegg nå, de andre 3 har vært alt annet enn hyggelig….

I fjor da jeg ble korona-fast her i Marmaris, fikk jeg leie et sted jeg har hatt lyst å leie lenge. Det har vært fullt i alle leiligheter, så muligheten har ikke vært tilstede før i fjor. 
 

Eieren i denne bygningen, har jeg kjent lenge. Hyggelig eldre familie, som behandler meg som om jeg er familie. Etter den grusomme hendelsen i oktober, passer de ekstra godt på meg. Hver eneste dag, vil de se meg….det er fordi de vil forsikre seg om at alt er bra med meg. Og nå og da kommer de med nydelig ferdiglaget mat til meg også, de deler alt de har med meg. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg er så heldig å ha de her i livet mitt, føles veldig trygt og godt. 
Da jeg startet å leie her, leide jeg toppetasjen. Leiligheten var veldig fin, men jeg trivdes liksom aldri veldig godt i den. Grunnen til det, er fordi jeg trenger utsikt. Trenger å se mennesker utenfor, trenger litt liv. Men fra min leilighet så jeg kun ned i bakgården, og det kun om jeg gikk ut på balkongen. Og vinterstid er det ikke balkong-vær her, da det er stort sett veldig kjølig ute. 

For 3 uker siden, banket det på døren min. Det var han jeg leier hos…. «Du er ikke veldig glad om dagen du», sa han. «Nei», sa jeg. «Jeg er dessverre ikke det, men det kommet vel bedre dager», sa jeg. Da så han på meg og sa, «Men NÅ vet jeg du hvertfall blir glad». «Å», sa jeg. «Hvordan da ?». «I neste uke blir den leiligheten du alltid har ønsket deg, ledig», sa han. Jeg trodde nesten ikke hva jeg hørte…. «Vi har bestemt at du skal få den leiligheten, du går foran de andre som også ønsker den. Det fordi vi er så glad i deg, og fordi vi vil se deg smile igjen. For oss er det viktig at mennesker trives både med seg selv, og også på plassen de bor. De andre som ønsker den, lider ingen nød om de ikke får den. De er inneforstått med at leiligheten går til deg, og de er bare glad på dine vegne», sa han. Gud jeg hoppet av glede, jeg ble virkelig glad. Og ikke minst både overrasket og takknemlig. At folk kan være så snill med meg, fikk meg til å begynne å gråte. «Slutter du ikke gråte, så får du den ikke», sa han da med et lurt smil og et blunk haha.

2 uker siden flyttet jeg altså ned 1 etasje, tenkte å vise dere noen bilder og filmer fra både min flotte utsikt og innvendig i min stue.

Den første filmen er fra første dagen i denne nye leiligheten. Hadde ikke pyntet ferdig, og etter som dagene gikk så har jeg byttet om og ordnet mer. Regnet veldig gjorde det denne dagen også.

Utsikten fra min stue på kvelden…
Stuen min..

Som dere ser, så har jeg juletre ennå hahaha. Det er kun fordi jeg vil ha litt lys ved vinduet, og har ikke fått kjøpt meg noe annet ennå. Men syns det er koselig jeg…

Se den flotte utsikten jeg har, virkelig elsker den. På kveldene sitter jeg avslappet i stolen min og lyttet til rolig musikk, avslappet og ser ut på både veien og stjernene da det er stjerneklart. Virkelig nyter….

Håper dere likte bildene og filmene.

—————————————-

Ønsker dere å kontakte meg, send meg gjerne en Mail : [email protected]

Ønsker dere å få varsel når jeg poster ett innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER