Hi boys and girls…
Ja du leste riktig, overfallet kunne faktisk vært unngått om alt hadde gått etter hva jeg hadde planlagt fra 17.januar i fjor 2020…. Jeg gir faktisk Covid-19 skylden for hendelsen !!
17.januar i fjor, dro jeg til Tyrkia med kun en tanke, eller plan om man kan kalle det slik. Planen var og ta en lang-ferie med retur 15.mars, for så å reise hjem til Norge og være i Norge faktisk resten av året i fjor. Jeg var lei Tyrkia, og jeg slet også litt på den tiden. Nå skal sies at min angst FØR denne hendelsen, hadde jeg masse angstanfall og angst og depresjon i Norge. Men i Tyrkia hadde jeg det mye bedre, og ikke minst mye mindre av angsten. Men dog allikevel var jeg fast bestemt på å ta en pause fra Tyrkia, av diverse private grunner. Dette skulle bli min siste reise på hvertfall 1 år. Men slik skulle det vise seg å ikke bli…
I begynnelsen av mars, begynte jeg å få vondt i en tann….murret og var ubehagelig. Tenkte at jeg skulle jo straks hjem, så jeg tenkte jeg ville gå til tannlegen min i Norge da jeg kom hjem. Dagene gikk og tanna var alt annet enn god. 12. mars våknet jeg på morgenen, følte noe ikke var som det skulle med ansiktet mitt. Og det viste seg virkelig å være sant, noe var alvorlig galt. Jeg følte meg hoven, og fortet meg på badet.
Der fikk jeg virkelig sjokk, det så ut som om jeg hadde hatt slag. Jeg kjente ikke meg selv igjen, hele den ene siden var hovnet opp. Jeg var dobbelt så stor på venstre side. Om jeg så meg fra siden, lignet jeg en elefant….manglet kun snabel… Og jeg med min sykdoms-/og dødsangst fikk jo fullstendig panikk. Og snerten i tanna var grusom. Hadde ingen annen valg enn å dra til tannlegen. Covid-19 var jo startet, så ikke lett å finne en åpen tannlege heller. Men fant en til slutt gudskjelov, og fikk time på minuttet. De undersøkte meg, og sa at tannen må trekkes, men de kunne ikke gjøre det før betennelsen var borte. Jeg hadde STOR betennelse. de skrev ut Antibiotika til meg, og jeg fikk beskjed om å dra rett hjem å være i ro. Så gjorde jeg, men tankene mine var jo at jeg tenkte på at jeg skal jo hjem om få dager. Hva skjer… Og samtidig sa de på nyhetene i Norge at det var mulighet for at grenser i Europa ville stenges om kort tid. Igjen grep panikken meg, og jeg ba til høyere makter om at dette går bra og jeg rekker komme meg ut av Tyrkia.
Dagen etterpå var jeg ennå værre, og hevelsen begynte å spre seg oppover ved nesa og videre under og over øyet. Begynte å renne fra øyet mitt også. Fikk masse rare katastrofe-tanker oppi hodet mitt, som at betennelsen kunne gå til hjernen min osv. Fant ut at jeg måtte på ny til tannlegen å spørre, var jo rart at ikke medisinen virket og at hevelsen fortsatte og bli værre.
Tannlegen sa at jeg måtte få annen type Antibiotika, for tydeligvis trengte jeg sterke type. Smertene var utholdelig, så de skrev ut resept på smertestillende i tablettform PLUSS resept på sprøyter som de sa jeg måtte gå på sykehuset å ta. Jeg fortalte at jeg skulle med fly hjem 15.mars, altså 3 dager senere. Da anbefalte de meg om å IKKE dra med fly, pga trykket oppi luften var ikke bra med den betennelsen jeg hadde. Herregud jeg fikk panikk, hva gjør jeg tenkte jeg. Måtte jo høre på de, så jeg måtte bare håpe at grensene ikke ble stengt….
Dagene gikk uten at hevelsen forsvant, men det ble ikke værre heller gudskjelov. Dro til sykehuset ca hver 6. time døgnet rundt for sprøytene. Kostet kun 3 lira per gang. Spurte også på sykehuset om dette var normalt, at hevelsen ikke gikk ned. De sa jeg skulle gi det ennå 5 dager, nå hadde det gått 3 dager.
Så…..ble grensene stengt, og dermed ble jeg «korona-fast» her i Tyrkia. Angsten kom for alvor, så da hadde jeg både smerter i munn og stor betennelse. Jeg hadde fullstendig panikk fordi jeg var faktisk i et land langt hjemmefra, jeg ante ikke når jeg fikk muligheten til å se min sønn igjen. Den følelsen jeg da satt med, var så ekstrem forferdelig at jeg klarer ikke å forklare det engang. Alt var uvisst i mitt liv fra den dagen… Kunne jeg dra hjem om en uke, eller i værste fall om ETT ÅR ? Det kunne ikke noen gi meg svar på. Og min forsikring gikk ut om kun 5 dager senere…Forsikring er utrolig viktig å ha, man vet aldri når man blir syk…Utrolig mye mer skulle vise seg å skje. Ingen skal nekte for at der og da følte jeg meg som verdens uheldigste menneske på denne jord !!
Fortsettelse på denne «historien», fortsetter i morgen.
——————-———————
Ønsker dere en spørsmålsrunde ? Dere stiller spørsmål, og jeg svarer. Det blir i såfall i et eget innlegg. Send meg spørsmål på Mail : [email protected]
—————————————-
Ønsker du å få varsel når jeg poster ett innlegg, »lik» gjerne Facebook-siden min HER