Hei alle sammen, i dag er årets siste dag……og den startet alt annet enn bra for meg !!
Nå skal det sies at jeg har jo alvorlig grad av sykdomsangst, noe som igjen betyr at alt av “vondter” blir mye mer fremtredende på meg enn på de som ikke har denne type angst. Pluss lav smerteterskel også…..
I flere år har jeg hatt en liten kul under armen, på størrelse med en liten ert. Denne kulen har jeg jo fulgt med, og den har jo vokst litt gjennom tiden. Men med min angst så er jeg redd for kreft bestandig, derfor har jeg latt være å undersøke den.
Siste 3 dagene nå, har den vokst veldig, og i dag var den på størrelse med en plomme faktisk. Rødt og veldig vondt var det også, og ikke minst så gnisset den veldig i og med den sitter under armen. Men å gå til legen sitter langt inne for meg dessverre, men i dag så jeg ingen annen mulighet pga smerten som var. Jeg dro til fastlegen, som selvfølgelig var stengt i dag. Nå tenkte jeg ikke over at det var nyttårsaften i det hele tatt, tenkte kun at det kun er min fine gode lege som får lov å sjekke meg for sykdommer…..den eneste jeg føler meg trygg på.
Så da endte det med at jeg dro til legevakta, der har jeg aldri vært før pga den er helt ny her. Ble møtt av utrolig koselig assistent i luka, som var så forståelig. Hun sa at egentlig tok de ikke inn denne type problem, fordi hun sa at jeg kunne ha ventet til fastlegen åpnet igjen om 2 dager. Men hun så hvor angst jeg hadde og hvor redd jeg var, så hun sa at helt klart så skulle en lege se på det. Fikk beskjed om å sette meg å vente, og med erfaring fra den gamle legevakten tenkte jeg at dette kom til å ta timer før jeg kom inn. Overrasket ble jeg, for etter 5 minutter ble jeg kalt inn…..livredd som jeg var.
Da jeg kom inn, traff jeg en veldig hyggelig lege. Han ba om å få se på kulen, og med en gang sa han at det var en “talgcyste” som hadde blitt veldig betent. Engstelig som jeg er, spurte jeg om han var sikker på at det ikke var kreft. Ja 200% sikker er jeg sa han, men nå skal vi skjære den opp og tømme den sa han. Gud jeg ble redd altså. La meg på sengen, og fikk bedøvelse. Plutselig ble jeg så uvel, så jeg kastet opp faktisk. Han sa det kom nok av at jeg var så redd, og også mulig jeg reagerte på bedøvelsen. Bedøvelsen var veldig vond faktisk….. Etterpå skar han den opp og tømte den for talg og blod. Alt var over på 10 minutter, veldig greit egentlig. De tok CRP, som viste under 5…..helt perfekt. Tok feber, null feber.
Så nå er jeg hjemme, bedøvelsen har gått ut så det er veldig vondt. Men hva gjør vel det så lenge jeg ikke hadde kreft 😉
Skulle virkelig ønske jeg kunne ha sluttet å bekymre så mye over alt mulig. Og hele tiden tenke at alt er kreft, for alt er ikke kreft. Og dessuten får jeg gang på gang bekreftet at jeg er FRISK, alle prøver og alt viser at jeg ikke har noe kreft i kroppen. Men dessverre så er ikke en positiv tankegang enkelt for meg, som har alvorlige angst-diagnoser. Uansett hvor mye jeg vil, klarer jeg ikke tenke rasjonelt 🙁
Send meg gjerne mail : [email protected]
Instagram : story_of_my_life3148
Facebook HER
