Hei alle sammen !!

Som skrevet i forrige innlegg, var jeg 1 måned i en gammel landsby kun 30 minutters kjøring fra grensen til Syria. Men redd var jeg aldri, og hørte aldri noe til verken bombing eller annet negativt vedrørende Syria. Var langt unna alt av turister, og hadde det utrolig koselig med de lokale beboerne i denne landsbyen. Av diverse grunner, nevner jeg ikke navn på dette stedet…..og det er jo egentlig ikke nøye å nevne heller.

Etter årevis i Marmaris med turister på alle kanter, er jeg mildt sagt blitt fornøyd av det stedet. Jeg er lei av turiststeder, men elsker gamle landsbyer uten noen form for luksus. Liker å leve på samme måte som de lokale, ikke skille meg ut på noen som helst måte. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter en hel måned i strekk på dette vakre stedet, har jeg forandret meg veldig mye selv også…..fått et helt annet syn på verden. Merker at jeg føler meg så mye mer hjemme i deres livsstil, enn jeg gjør i den norske og den europeiske. Her i denne landsbyen er de glad om de har penger til et godt måltid, eller om de har penger til litt ekstra i helgene…..og da snakker jeg om for eksempel at de har råd til litt nøtter, brus, kjøtt eller andre ting som vi europeiske tar som en selvfølge. Helt utrolig hvor mye glede de viser over ting som for oss er helt naturlig. Se bare på barna der, de murer seg ikke inne foran TV`n og spillkonsollen og drikker brus og spiser godteri. Nei, de er ute og leker forskjellige leker i naturen. De sitter og spiller kort sammen, eller de leker gjemsel med hverandre. Eller de går ut og finner seg mandariner eller nøtter, som henger på trærne der. Det å se gleden de har med så lite, gjør meg virkelig rørt….og ikke minst så gir det meg veldig dårlig samvittighet for min egen livsstil som jeg tar som en selvfølge. Vi i Europa krever så mye, de i landsbyene i Tyrkia krever ingenting overhodet…..de er overlykkelige om de får et måltid mat om dagen. Noe å tenke over dere !!!!!

Nå er det ikke første gangen jeg er på dette vakre stedet, har vært så heltid at jeg har vært her 4 ganger de siste 3 årene….og neste gang jeg reiser, blir det også tilbake til dette flotte stedet med de vakre menneskene. Gleder meg allerede….

Setter inn noen bilder av den flotte naturen der, og litt av det jeg opplevde denne måneden jeg var der nå.

Ønsker du å få varsler hver gang jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min HER

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende til : [email protected]

Hei alle sammen !!

Først må jeg begynne å si unnskyld…. Unnskyld må jeg si fordi i mitt siste blogginnlegg 24.september, lovet jeg at jeg skulle blogge hver dag fra min hverdag i Tyrkia. Noe det dessverre aldri ble noe av, fordi min hverdag der ble alt annet enn hva som var forventet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Av diverse grunner, kommer jeg ikke til å fortelle eksakt hva som skjedde som gjorde at hverdagen min ble annerledes denne gangen. Men det jeg kan fortelle, er at jeg også fikk på en måte et sammenbrudd der. Og angsten min ble hundre ganger mer sterk enn den vanligvis er da jeg er i Tyrkia. Hovedgrunnen til at jeg reiser mye til Tyrkia, er jo nettopp fordi min angst er fraværende der nede. Men dessverre har den kommet også da jeg er på reise, noe jeg syns er helt forferdelig trist. Trist fordi jeg så på Tyrkia som mitt fristed, hvor jeg kunne slappe av og kose meg……uten å føle meg unormal, uten å ha det indre stresset hvor jeg er konstant redd for å dø……i Tyrkia følte jeg at jeg kunne leve igjen, men dessverre varte ikke denne gleden lenge heller.

Dagene mine denne gangen, inneholdt omtrent kun sorte dager. Innimellom hadde jeg jo noen ok dager, men ingen dager hvor jeg kunne si jeg hadde det virkelig BRA. 

Da jeg er i Norge og får panikkanfall, tar jeg som regel en halv tablett beroligende. Noen som gjør at mitt anfall blir mye mildere, og jeg føler meg raskt roligere. Denne gangen da jeg var i Tyrkia, hadde jeg ikke disse tablettene tilgjengelig……noe som igjen førte til at mine anfall var sterke, og jeg følte hele tiden da at jeg ikke kom til å overleve denne turen. 

Jeg kunne selvfølgelig ha gått til et sykehus der og fått de til å skrive ut lignende medisin til meg, men med min angst for absolutt alt mulig……inkludert å ta ukjent medisin, så ble ikke det noe godt alternativ for meg. Var redd de ikke skulle virke normalt med min blodtrykksmedisin som jeg daglig bruker, og hadde angst for å rett og slett bli forgiftet av de. Men nå da jeg sitter trygt og godt hjemme i Norge, tenker jeg at jeg egentlig var dum som ikke gikk til sykehuset og fikk medisinen…..noe som kunne ha gitt meg gode dager der. Men men, nå er dette uansett for sent å tenke på nå. Får heller tenke på at neste gang jeg reiser, så har jeg fått med meg den riktige medisinen og kan føle meg trygg på at om jeg får anfall igjen der nede……så har jeg medisin jeg kan ta, og bare ved den tanken så blir alt så mye bedre.

Som skrevet over her, så VAR det jo enkelte dager som var ok…..så jeg vil i et senere innlegg legge ved noen bilder fra noen ok dager der nede. Vil jo gjerne dele med dere det meste av det fine jeg opplever i mitt liv, så da kommer det noen bilder fra min siste måned i Tyrkia…..fra en gammel landsby nære Syria-grensen. Et sted hvor man lever totalt annerledes enn man gjør i de typiske turiststedene. Et sted som faktisk fineste stedet jeg vet om i Tyrkia. Så gled dere, fine bilder fra dagliglivet derfra kommer. Chattes i neste innlegg fininger <3

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende den til : [email protected]