Hei alle sammen !!
Først må jeg begynne å si unnskyld…. Unnskyld må jeg si fordi i mitt siste blogginnlegg 24.september, lovet jeg at jeg skulle blogge hver dag fra min hverdag i Tyrkia. Noe det dessverre aldri ble noe av, fordi min hverdag der ble alt annet enn hva som var forventet.
Av diverse grunner, kommer jeg ikke til å fortelle eksakt hva som skjedde som gjorde at hverdagen min ble annerledes denne gangen. Men det jeg kan fortelle, er at jeg også fikk på en måte et sammenbrudd der. Og angsten min ble hundre ganger mer sterk enn den vanligvis er da jeg er i Tyrkia. Hovedgrunnen til at jeg reiser mye til Tyrkia, er jo nettopp fordi min angst er fraværende der nede. Men dessverre har den kommet også da jeg er på reise, noe jeg syns er helt forferdelig trist. Trist fordi jeg så på Tyrkia som mitt fristed, hvor jeg kunne slappe av og kose meg……uten å føle meg unormal, uten å ha det indre stresset hvor jeg er konstant redd for å dø……i Tyrkia følte jeg at jeg kunne leve igjen, men dessverre varte ikke denne gleden lenge heller.
Dagene mine denne gangen, inneholdt omtrent kun sorte dager. Innimellom hadde jeg jo noen ok dager, men ingen dager hvor jeg kunne si jeg hadde det virkelig BRA.
Da jeg er i Norge og får panikkanfall, tar jeg som regel en halv tablett beroligende. Noen som gjør at mitt anfall blir mye mildere, og jeg føler meg raskt roligere. Denne gangen da jeg var i Tyrkia, hadde jeg ikke disse tablettene tilgjengelig……noe som igjen førte til at mine anfall var sterke, og jeg følte hele tiden da at jeg ikke kom til å overleve denne turen.
Jeg kunne selvfølgelig ha gått til et sykehus der og fått de til å skrive ut lignende medisin til meg, men med min angst for absolutt alt mulig……inkludert å ta ukjent medisin, så ble ikke det noe godt alternativ for meg. Var redd de ikke skulle virke normalt med min blodtrykksmedisin som jeg daglig bruker, og hadde angst for å rett og slett bli forgiftet av de. Men nå da jeg sitter trygt og godt hjemme i Norge, tenker jeg at jeg egentlig var dum som ikke gikk til sykehuset og fikk medisinen…..noe som kunne ha gitt meg gode dager der. Men men, nå er dette uansett for sent å tenke på nå. Får heller tenke på at neste gang jeg reiser, så har jeg fått med meg den riktige medisinen og kan føle meg trygg på at om jeg får anfall igjen der nede……så har jeg medisin jeg kan ta, og bare ved den tanken så blir alt så mye bedre.
Som skrevet over her, så VAR det jo enkelte dager som var ok…..så jeg vil i et senere innlegg legge ved noen bilder fra noen ok dager der nede. Vil jo gjerne dele med dere det meste av det fine jeg opplever i mitt liv, så da kommer det noen bilder fra min siste måned i Tyrkia…..fra en gammel landsby nære Syria-grensen. Et sted hvor man lever totalt annerledes enn man gjør i de typiske turiststedene. Et sted som faktisk fineste stedet jeg vet om i Tyrkia. Så gled dere, fine bilder fra dagliglivet derfra kommer. Chattes i neste innlegg fininger <3
Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende den til : [email protected]
