Vaksine ?, Pandemien er over, Konspirasjonsteoretiker jeg ?….

Jeg vil presisere at dette er MINE meninger, hva andre mener er ikke opp til meg å bedømme. Jeg er kjent for å si min mening, jeg legger aldri skjul på HVA jeg mener…. Jeg respekterer også selvfølgelig hva andre velger å gjøre og hva andre velger å mene !!

NORGE HAR ÅPNET IGJEN

Lørdag 25.september 2021 ble dagen da Norge åpnet opp igjen, og det ble feiret over det ganske land. Det var metersvis og timesvis med køer utenfor restauranter/barer i hele Norge etter klokken 16. (Ref.media)

Jeg kan ikke si hva som er rett eller hva som er feil å gjøre, for jeg er ingen lege…..ei heller synsk. Jeg tar mine valg utfra hva jeg mener er riktig for meg, jeg tar aldri et valg i livet på grunnlag av hva andre mener jeg skal gjøre…..eller hva andre mener er det riktige.

Nå var jeg syk da gjenåpningen begynte, så jeg var hjemme. Men det jeg kan si, er at om jeg hadde vært frisk så hadde jeg absolutt ikke gått ut akkurat denne dagen. Det fordi jeg prøver å ta mine forhåndsregler, og prøver i det lengste å gjøre det jeg kan for ikke å bli smittet. Ja jeg sier smittet, for viruset er ikke forsvunnet. Pandemien er fortsatt i blandt oss, og det tror jeg den vil fortsette å være veldig lenge. Men igjen så er ikke jeg synsk, så jeg kan ikke vite når den er over.

Etter hva jeg så media publiserte av bilder og filmer fra åpningen, så syns jeg det faktisk var trist å se. De kalte det en feiring av at landet ble åpnet. Avstands-skilting ble fjernet, avstand mellom mennesker ble fjernet, avstand mellom bord på restauranter/barer ble fjernet, det ble også igjen tillatt å være mange inne, det ble tillatt igjen å slippe in folk utover kveld/natt på restauranter og barer. Jeg så folk danse så tett at man ikke hadde fått en nål imellom hver person en gang. Så tett var folket.

Jeg håper virkelig ikke at gjenåpningen blir en ny start for oppblomstring av viruset. Jeg også savner alt det normale vi hadde FØR viruset kom, så på den måten var det jo fint å se vi gjenåpnet. Men så lenge pandemien ikke er over, så tror jeg feiringen ble helt feil. Og det å ta bort “alt” av restriksjoner syns jeg virkelig er for tidlig, for folk tror med det at alt er tilbake som det var før. Tror det hadde vært mye bedre å tatt det med ro med å fjerne restriksjonene. Vi har ventet og klart oss så lenge, så vi kunne fint ha klart å vente en stund til. Heller fjernet litt og litt, istedenfor alt på en gang.

Men igjen så er dette hva JEG mener, så får vi bare håpe og be for at det ikke blir en oppblomstring av dette farlige viruset.

VAKSINE OG KONSPIRASJONSTEORI

Som jeg skrev i DETTE innlegget, så skal ikke jeg ta disse såkalte “vaksinene”. Og når jeg nevner det på sosiale medier eller lignende, får jeg høre at jeg er en vaksine-motstander og konspirasjonsteoretiker. HAHAHAHA hver eneste gang så får jeg meg en god latter. Om jeg ikke har smilt før, så gjør jeg det da. For det kunne ikke vært mer feil, jeg er hverken vaksinemotstander eller en konspirasjonsteoretiker.

Jeg selv har fått alle obligatoriske vaksiner fra jeg ble født, jeg har også tatt tilleggs-vaksiner for å reise til diverse land. Jeg har også vaksinert min sønn med alle de obligatoriske vaksiner, fra han ble født. Har også gitt han spesielle vaksiner for å kunne reise til diverse land. Alt dette var uten problem og jeg hadde absolutt ingen tvil for å vaksinere hverken meg selv eller min sønn. Men disse vaksinene kan ikke sammenlignes med disse nye “vaksinene” mot dette viruset vi nå har i verden, disse er forsket på kun en veldig kort stund. Ingen vet de raske bivirkninger som KAN komme, og ingen vet langtidsvirkninger som KAN komme.

Nå er jeg på nettet 24/7, og dermed så rekker jeg over mange steder. Jeg er medlem i mange grupper, som omhandler folk fra hele verden som har fått bivirkninger av disse “vaksinene”. Og det er ikke alle som har reagert med det samme, bivirkninger på noen har kommet både etter ei uke etter 2 måneder og også etter et halvt år. Stort lenger vet man ikke, for “vaksinene” har ikke vært i omløp så lenge at langsiktige bivirkninger er kjent.

Når jeg sier jeg er på nettet og leser om dette, så må dere ikke tro jeg ser på Youtube og alle de falske “leger” etc som der har laget filmer om både viruser og “vaksiner”. Nei disse kan man virkelig kalle konspirasjonsteoretikere, for disse snakker både om ting de ikke vet noe om og også at viruset ikke eksisterer. Og jeg er ikke en av disse, da jeg fult ut vet at viruset eksisterer…..og viruset er uten tvil et farlig virus.

Jeg vet ikke hva som er rett å gjøre, om det er rett å ta vaksine eller ikke. Jeg har kun tatt mitt valg utfra hva jeg selv har funnet av troverdige opplysninger fra ordentlige kilder. Jeg er redd for å få viruset, og jeg er redd for å ta “vaksinen”.

Både folk og media har ytret at man MÅ ta vaksinen for å få reise, for å få kommet inn på restauranter, konserter etc. Og til det vil jeg si, NEIDA man trenger det ikke for noen av disse tingene. MEN angående å reise uvaksinert, så kan man da risikere å måtte ha karantene i det landet man kommer til. Og man kan risikere å måtte ha med seg en negativ test på at man er frisk. Og OM noen restauranter velger å kun ta i mot vaksinerte, ja så får man gå til en restaurant som tar i mot uvaksinerte da. Og når det gjelder konserter, så har jeg aldri gått på det før, så det også klarer jeg meg veldig godt uten. Så dette er meget enkelt for mitt vedkommende, å være uvaksinert på dette viruset gir meg absolutt ingen hindring i det hele tatt. Og det finnes ikke ÈN person som kan presse meg til å ta denne, og jeg føler meg heller ikke så presset at jeg velger å ta den.

Jeg går heller ikke rundt og tror at jeg aldri kommer til å få viruset, tvert i mot faktisk. Jeg tror jeg vil få det en eller annen gang, hvorfor skal jeg være så heldig å IKKE få det liksom. Jeg er kun et menneske jeg også, og jeg er absolutt ikke imun mot noe som helst. Men når jeg får det, har jeg ikke annet valg enn å håpe jeg kommer levende fra det….

Jeg velger heller å få viruset ufrivillig, og heller kjempe for å overleve (noe jeg ikke har garanti for at jeg vil)…..og håpe på det beste. Enn å ta “vaksinen” frivillig for ratt å påføre meg stygge bivirkninger og i værste fall dø av den, og da tenke på at jeg sprøytet frivillig inn en væske i min kropp.

En annen viktig ting, som også har vært med på å avgjøre mitt valg om å ta vaksinen eller ikke…..er min angst-diagnose. Eller diagnosER…. Jeg har jo som skrevet før, at jeg har flere typer angst, deriblant dødsangst og sykdomsangst. Får jeg vondt noen steder, tenker jeg med en gang at det er kreft eller annen dødelig sykdom. Så om jeg skulle ta denne “vaksinen”, vil jeg ikke kunne hatt ett sekund som jeg ikke hadde tenkt på at noe ville skje med meg. Jeg ville konstant ha “ventet” på at det skulle ha kommet en bivirkning, som da igjen hadde ført til ennå mer angstanfall. Dette høres helt sikkert dumt ut for de fleste, for om man ikke har angst selv er det umulig å sette seg inn i hvordan mennesker med disse psykiske lidelser har det. Kan fortelle om en episode i sommer….. Ei venninne tok “vaksinen”, og jeg møtte opp henne noen timer etterpå. Hun følte seg helt fin. Men JEG satt og fulgte med henne, og JEG følte meg urolig. Det var jo ikke jeg som hadde fått noe vaksine, det var jo henne. Men allikevel ble jeg urolig innvendig. Etter en stund fikk hun hodepine og ble kvalm, hun begynte helt plutselig å kaste opp. Hun fikk også hjertebank og følte seg så syk, helt plutselig. Med det så ble også JEG uvel, og fikk hjertebank….et angstanfall startet. Så der kan dere se, dette dreide seg om en annen person…..men JEG fikk sterk angst av det. Da kan dere selv tenke dere hvordan JEG hadde reagert om det var jeg som hadde fått denne sprøyta. Så dette er også en stor grunn til mitt valg om å ikke ta den. Jeg sliter NOK med angsten i hverdagen, om jeg ikke skal selv-påføre meg ennå mer.

Men igjen, hver og en må gjøre hva de vil. Og jeg respekterer alle som velger å ta denne “vaksinen”, håper bare at vi som velger å IKKE ta den også blir respektert for vårt valg. Og ikke kalle oss for vaksine-nektere eller konspirasjonsteoretikere, for det er vi ikke…..hvertfall ikke jeg !!

Fine katten hilste på meg, restaurant utenfor Marmaris Tyrkia….

 

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne mail : [email protected]

 

Fikk gjerningsmannen en dom, eller ble han frikjent i overfallet på meg i Tyrkia….

I de foregående 4 deler, fortalte jeg om dagen da jeg ble overfalt i Tyrkia. Datoen var 29.oktober 2020, og jeg var kun sekunder fra å ikke overleve. Dere finner alle 4 delene under kategori “Overfalt i Tyrkia”.

Det siste jeg skrev, var at ny rettsak skulle være i april…

Jeg slapp å være med i rettsaken, fordi helsen min ikke er såpass bra for en slik påkjennelse. Så min advokat dro alene, og det var jeg veldig glad for. Påkjennelsen det er å være i rettsaker, er utrolig hard og vond. Det å måtte hele tiden gjengi hva som skjedde en forferdelige natten, blir akkurat som å gjenoppleve det hele på nytt. Og det har jeg ikke helse til dessverre. Nå har jeg en veldig bra advokat, så han ordnet det fint alene uten problem.

I Tyrkia er ikke en slik hendelse over etter kun en rettsak, det må mange rettsaker til før man blir ferdig dessverre. Så den i april var ikke den siste. Det ble en ny i mai også, og en i slutten av juni.

Den i slutten av juni, ble jeg fortalt at skulle være den siste. Og gjerningsmannen skulle få sin dom endelig.

Min advokat ringte meg utpå dagen 29.juni, og hadde en gledelig nyhet til meg. Gjerningsmannen hadde fått 7 år og 6 måneder i fengsel…. Jeg ble utrolig glad, ikke for antall år for jeg syns at den dommen skulle vært dobbelt så mange år. Men jeg ble glad for å vite at jeg faktisk ble trodd, og at de ikke trodde det hele var en løgn. Men på en annen side så visste jeg egentlig allerede at jeg ble trodd, fordi gjerningsmannen har sittet inne helt fra natten han ble pågrepet. Hadde de hatt den minste tvil, hadde gjerningsmannen blitt sluppet ut samme natt og heller kun møtt opp til rettsaker. Men det ble han altså ikke, han har sittet i fengsel under hele tiden.

MEN det skulle dessverre vise seg at saken fortsatt ikke var ferdig, noe jeg virkelig trodde. Etter 8 måneder trodde jeg virkelig at endelig kunne jeg “lukke” dette kapittelet og prøve å se fremover og kun jobbe med meg selv. Men den gang ei. 1 uke etterpå, ringte min advokat igjen. Gjerningsmannen hadde anket…. Ok, så hva skjer nå tenkte jeg. Jo når man anker en dom i Tyrkia, så blir det jo selvsagt flere rettsaker….altså ny runde, saken er ikke ferdig.

Så idag 27.september, venter jeg fortsatt på å høre fra tyrkiske myndigheter om når neste rettsak blir. Alt er stille og jeg hører ingenting fra de, så gudene vet nå det blir noen ny rettsak. Jeg krysser alt jeg har for at det snart blir en slutt på dette, det tar på å måtte vente…..kommer meg på en måte ikke videre før absolutt siste dom er sagt…..

Jeg vil oppdatere dere så fort jeg hører noe….

__________________________________________________

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]

DEL 4 (Siste del) – Var kun sekunder fra å bli drept i et overfall….

Anbefaler dere å lese DEL 1, DEL 2 og DEL 3 først så dere får hele historien, så det blir sammenhengende…

DEL 4

Min advokat bestilte time til psykolog for meg, på et sykehus her i Marmaris. Det var egentlig noe jeg skulle ha hatt fra samme dag som hendelsen fant sted, ikke bra å gå ubehandlet etter en slik opplevelse ! Jeg liker ikke leger eller sykehus i det hele tatt, har både sykdomsangst og dødsangst, så ikke det beste stedet for meg å gå. Men absolutt en nødvendighet, og ikke minst så ville jeg det sterkt selv også.

Dagen kom, og jeg var utrolig spent. Jeg møtte opp på sykehuset i god tid. Fikk betalt for min time, det kostet meg 240 lira for en konsultasjon. Ble henvist inn på et rom, der satt en psykolog og en psykiatriker, og en oversetter. Psykiatrikeren er en eldre utrolig god koselig mann, som jeg kjente igjen fra mars i fjor. Hadde en time med han da også… Psykologen var dekket sv maske, så det eneste jeg så var at det var en jente.

Vi snakket endel, jeg forklarte hva jeg hadde opplevd. Utrolig koselige og forståelsesfulle mennesker, som tydelig hørte på meg. Fikk god følelse. Men iløpet av denne konsultasjonen gråt jeg masse og fikk angstanfall igjen. Psykiatrikeren anbefalte meg på det sterkeste å starte i terapi, og å starte på medisiner morgen og kveld. Men der fikk jeg problem igjen, for meg og medisiner er ikke bra. Det fordi jeg har panikk for ukjente medisiner, redd jeg får noe bivirkninger eller at de ikke skal passe sammen med mine blodtrykksmedisiner. Men jeg godtok hans forslag, hva annet kunne jeg gjøre da ? Jeg var desperat etter hjelp, og ville prøve alt for å føle meg bedre.

Vi ble så enige om at jeg skulle bli med psykolog-jenta ned på hennes kontor, å få se hvor terapien skulle foregå. Da vi gikk, ble det kun meg og henne, oversetteren ble ikke med videre. Det fordi jeg både snakker og forstår tyrkisk, og også fordi psykologen kunne litt engelsk. Jeg behøvde ingen tolk.

Dere vil ikke ane hva som videre skjedde…. Tror Gud var med meg den dagen, siden jeg i utgangspunktet var så usikker og redd. Da vi hadde gått fra de andre, spurte hun meg om jeg ikke kjente henne igjen. «Nei», sa jeg. Fordi hun hadde på seg maske, kunne jeg ikke se ansiktet hennes. Dermed tok hun ned masken sin litt. Herregud det var en tyrkisk jente jeg har kjent i ca 13 år, mamma og sønnen min kjenner henne også. Men jeg har ikke sett henne på ca 2 år nå tror jeg. Hun er datter til en familie som driver et leilighetskompleks hver sesong for turister. Og jeg husker jo hun drev og leste til å bli psykolog siste gang jeg så henne. Var utrolig godt og ikke minst beroligende at jeg kjente henne, jeg ble så beroliget av det. Men dette er ikke det eneste som var rart, at jeg skulle kjenne henne. Det andre var at hun akkurat for kun 3 dager siden, startet som psykolog på dette sykehuset. Utrolig merkelig alt sammen syns jeg. Både at jeg skulle kjenne henne, og at hun akkurat hadde startet i jobb der. Og at jeg oppå alt skulle være så heldig å få henne også, for det jobber flere psykologer på den avdelingen. Startet faktisk å «glede» meg til første sesjon med henne. Vi avtalte å møtes igjen allerede neste dag, for å få startet behandlingen.

Dagen kom og jeg møtte igjen opp spent, men ved godt mot. Betalte for første time, og det skulle vise seg å koste meg 275 lira per gang. Gjør meg ekstra forbannet at det er JEG som må betale dette, for det er ikke MIN skyld at jeg trenger behandling. Ikke MIN skyld noe av dette !! Og dette blir stor utgift for meg, ekstra penger jeg kunne ha spart isteden. Blir lei meg også av det…

Velger å korte ned på veldig utfyllende om hva vi gjorde/gjør. Ellers er jeg redd det blir kjedelig for dere å lese…

Vi snakker selvfølgelig om hendelsen, om hva som trigger meg etter hendelsen, hvordan mareritt jeg har om jeg er så heldig at jeg får sove litt, hva jeg tenker om meg selv, hva jeg tenker om andre mennesker etter dette, hva jeg tenker om fremtiden, har jeg suicidale tanker, vi snakker om hva jeg kan gjøre som selv-terapi, og jeg får små oppgaver hun vil jeg skal utføre fra gang til gang…

Oppgavene jeg har fått hittil har vært :

  1. Hver dag gå en tur på butikken, om så er kun å gå inn og gå ut igjen = Dette har jeg ikke klart hver dag, men enkelte dager.
  2. Starte blogge igjen for hun sier som jeg alltid har sagt, at det å skrive reven utrolig god terapi i seg selv. Få skrevet ned og satt ord på følelsene min, kan hjelpe meg å sette ting i perspektiv = Jeg har klart oppgaven, jeg har startet igjen og føler meg bra med det.
  3. Hver dag gå en tur og ta bilder som jeg elsker å gjøre, turen trenger ikke være lang. Det viktigste er at jeg går ett stykke unna hjemmet mitt = Ikke klart, men siden 17.januar har jeg klart 4 turer.
  4. Hver kveld legge meg senest midnatt, sette på avslappende musikk og sove hele natten = Ikke klart, går mange ganger opptil 50 timer før jeg da får sovet kanskje 2 timer. Søvn er stort problem for meg. Pluss så er jeg redd for å sovne for så å våkne av mareritt igjen, og redd for å lukke øynene da jeg føler jeg må se døren min. Redd noen kommer å tar meg.

Så etter alle gangene jeg har vært hos henne, har hun kommet frem til at jeg har hatt en forferdelig traumatisk opplevelse. Hun mener jeg har pådratt meg PTSD, post traumatisk lidelse. Og vi skal jobbe sammen videre, for å få meg bedre. I og med jeg har noen angst diagnoser etc fra før, mener hun at dette kan ta tid men ingen umulighet å bli så godt som bra… Så jeg er positiv til videre behandling, skulle bare ønske det var billigere. Men koster jo masse i Norge også, gått til psykolog i 3 år der også for ca 3 år siden. Men jeg må prøve å være positiv i hvertfall !

Da føler jeg det er nok skrevet om min psykolog-del, beklager at det ble langt.

Endel har skrevet og spurt meg om personen som overfalt meg, er i fengsel. Og JA, det har han vært siden natten dette skjedde 29.oktober 2020. Neste rettssak er i april….

Husk at disse delene jeg har skrevet er skrevet nå i ettertid, men fra mine notater som jeg gjorde etter hendelsen. Derfor har jo også rettsaken i april vært, og også flere. Jeg kommer med et eget innlegg fra tiden etterpå og frem til idag, der dere får vite hva dommen ble etc….

 

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]

 

 

Kampen om å overvinne frykt, angst og dårlige dager….+ Startet på et prosjekt

Hei alle fine !

Først må jeg beklage for dårlig oppdatering, men noen ganger blir det bare til at jeg “lukker” meg selv helt. Om jeg har veldig dårlige dager, så orker jeg ikke ha kontakt med omverdenen. Uansett om det er en form for terapi for meg å skrive, så er det dager hvor psyken min er veldig dårlig. Så dårlig at jeg prøver bare å ignorere alt…. Sånne dager har jeg hatt i det siste.

Det har spesielt vært èn spesiell “ting” jeg har gått og tenkt mye på, egentlig et stort problem i livet mitt som jeg ikke har delt med andre enn min bestevenninne Jannicke. Og ikke kommer jeg til å dele det med andre heller, da dette er en meget privat sak. Men endelig, etter 2 år så ble dette problemet løst i går….så nå føler jeg en god lettelse i hele meg. En stor bør har gått vekk fra mine skuldre, så nå kan jeg senke skuldrene og slutte å tenke på dette mer endelig.

Jeg sliter jo veldig med psyken, det er ingen hemmelighet. Jeg er absolutt ikke flau over å fortelle det, da dette ikke er noe jeg er skyld i selv. Jeg har ikke bedt om å bli psykisk syk. Men hver  dag så kjemper jeg en kamp, en kamp mot å overvinne angsten, frykten og mine dårlige dager. Det er ikke lett, og jeg har ikke klart å overvinne det siden det startet for snart 8 år siden. Men jeg har et ørlite håp, om at èn dag skal jeg bli “normal” igjen.

Jeg har også slitt veldig med søvn i disse årene, jeg sover veldig lite om nettene….om jeg i det hele tatt sover. Enkelte ganger kan jeg være våken i opptil 70 timer. Og da skulle man jo tro at når jeg da først sovnet, så burde jeg sovet i mange timer. Men nei ikke jeg, jeg sover da fremdeles maks 2-3 timer. Så det sier seg selv at mitt søvnmønster ikke er bra, det er faktisk direkte helseskadelig. For med lite søvn, så blir heller ikke psyken god. Jeg bruker mange netter sovemedisin, men dessverre det er ikke mange slag som virker på meg av det heller. Så det er heller ingen god hjelp for at jeg skal få sove normalt.

Men nå har jeg begynt å pusse opp leiligheten min, startet i går faktisk. Etter mamma døde så har jeg hatt en form for “samlemani”, eller jeg vet ikke hva jeg skal kalle det egentlig. Men jeg har på en måte ikke villet gi slipp på mammas ting, så i min lille leilighet, pluss mitt lagerrom, har vært fullt med ting jeg egentlig ikke har trengt. Men det har vært for sårt for meg å kaste ting, så derfor har det hopet seg opp her hjemme. Jeg har ikke følt i disse årene at det har vært ordentlig ryddig her hjemme i det hele tatt. Det har også vært slitsomt å tenke på, for jeg liker egentlig ikke rot. Men igår startet jeg faktisk endelig !!

Jeg holdt på i hele 15 (!!!!) timer igår, sorterte ting, og kastet en hel del. Det er fremdeles masse igjen å kaste og å sortere, men jeg har i hvertfall begynt nå. Så jeg har planer om å total-oppusse leiligheten min, men først må alt av unødvendige ting bort. Jeg orker ikke ha det overfylt mer. Leiligheten min er ikke stor, så derfor vil det se mye mer ryddig ut, om jeg har mindre ting.

En annen viktig ting jeg har funnet ut nå, er hvordan få bedre søvnkvalitet. Så med å starte denne oppussingen, kan kanskje min hverdag bli litt lettere i fremtiden. For jeg tror (og ikke minst håper) nå at jeg skal klare å forandre livsstilen min. I hvertfall litt….

I går så var jeg i bevegelse og brukte kroppen min i hele går, så da kvelden kom var jeg så sliten i kroppen at jeg hadde direkte vondt i alle ledd. Men det er jo ikke rart, fordi jeg er ikke vandt til å bruke kroppen min mye om dagen. Det blir ikke til at jeg gjør så mye, blir dessverre mest stillesittende og surfing på sosiale medier. Og da sier det seg selv, kroppen min blir ikke positiv sliten. Jeg blir kun sliten i hodet, ikke i kroppen generelt. Ei heller er det bra å være så stillesittende, helsa blir dårligere. Men det jeg skal frem til er, at da kvelden kom og det var normalt leggetid for vanlige folk……ja da var jeg også veldig trøtt. Tenkte å ta sovemedisin, men fant ut at nei jeg vil droppe det i dag. Jeg vil sjekke om jeg er tilstrekkelig sliten til å kunne klare å sove godt hele natten. Jeg la meg ca 23…. Og vet dere var ??!! Jeg våknet ikke EN gang i natt, sov som en prinsesse til klokka ble 7 i morges. Det føltes så godt å våkne fra en hel natts søvn, noe jeg ikke har gjort på snart 8 år.

Jo, jeg er sliten,,,,,men nå er jeg positivt sliten. Pluss at jeg har en så veldig god følelse inni meg. Det er fordi jeg vet at jeg gjorde noe fornuftig igår, jeg satt ikke kun på sosiale medier å leste “fake” statuser hos folk. Jeg “jobbet” og brukte kroppen min ! Så det å våkne uthvilt idag, har gitt meg en tankevekker. En tankevekker om at jeg vil slutte å være stillesittende, også etter at leiligheten min er ferdig oppusset. Jeg vil alltid prøve å finne på noe å gjøre, holde meg opptatt med noe om dagene. For da tenker jeg at jeg vil heretter få en normal døgnrytme, og med det så krysser jeg fingrene for at min psyke også skal bli bedre. For alt dette henger egentlig sammen…..

Jeg kommer til å ta dere med på mye av min oppussing, og dele bilder av hvordan det blir her etterhvert. Håper det er av interesse.

Nå har jeg vært hjemme fra Tyrkia i 2 uker alt, og jeg syns det er så godt å være hjemme nå. Jeg er så lei av hele Tyrkia, og skulle ønske jeg ikke skulle dit før neste år. Men dessverre så må jeg snart reise ned igjen, det pga de neste rettsakene jeg må bli ferdig med…. Dette kan dere lese om i DEL 1 og DEL 2 og DEL 3 . Men jeg blir ikke lenge denne gangen, jeg kommer til å si fra at min advokat må møte i retten alene uten meg. Det fordi min psykiske helse ikke er bra, og for øyeblikket trenger jeg å være i Norge med mine nærmeste rundt meg.

Ha en flott dag dere, og ta vare på hverandre !