DEL 3 – Var kun sekunder fra å bli drept i et overfall…..

Anbefaler dere å først lese DEL 1 og DEL 2

—————————————————————————————————————-

13.desember 2020 var dagen da jeg dro hjem til Norge for julefeiring. Endelig var den her… I all forfjamselsen så hadde det blitt bestilt en litt rar »rute» hjem. Vi hadde ikke fått med oss at flyet fra Dalaman til Istanbul skulle lande på Sabiha Göçhen, vi trodde det var på den andre fordi videre flight var fra den andre. Husker panikken tok meg, for det var jo også lockdown på kvelden da jeg skulle ankomme Istanbul. Hva gjør jeg tenkte jeg, men jeg hadde jo ca 11 timer til rådighet mellom begge flyene. Så er god nok tid til å reise mellom flyplassene. Men da visste min kjære advokat råd, han sa han kunne hente meg på Sabiha Göçhen og så kjøre meg til den andre. Gud så lettet jeg var, og så enestående gjort av advokaten. All ros til han…

Som sagt så gjort, han kjørte meg over. Og ikke bare det, han fulgte meg helt inn til passkontroll og så meg vel avgårde. Det satte jeg utrolig pris på, for jeg er som skrevet ikke meg selv om dagen. Normalt sett finnes jeg ikke redd for å reise alene og ordne opp i diverse, men nå om dagen er det veldig godt med hjelp til det meste dessverre… Jeg ventet i så mange timer, det var utrolig kjedelig. Virkelig skal det sjekkes nøye ved neste bestilling, at alt er rett og ikke lang ventetid. Var helt utslitt da jeg endelig satte bena på norsk jord. Men slitenheten var borte så fort jeg så min kjære sønn, han er verdt all tid av venting !!

Vi hadde noen utrolig fine førjulsdager,  mange koselige minner å se tilbake på gudskjelov. Bare så utrolig synd at dagene går så fort i godt selskap, og ikke minst når man koser seg i trygge rolige omgivelser… Så….dagen kom da jeg måtte atter en gang sette kursen mot Tyrkia. Jada ikke misforstå, jeg er glad i Tyrkia. Men liker ikke følelsen av at JEG ikke kan bestemme når JEG vil dra og ikke dra, det er ingen god følelse skal jeg si dere !!
Da jeg kom tilbake til leiligheten min, hadde min kjære utleie-familie kjøpt inn masse snacks og mat og drikke til meg. Dette stod i leiligheten min da jeg kom. Setter så utrolig stor pris på de jeg leier av, tror de må være de beste her i Tyrkia haha. De passer på meg som om jeg er endel av familien, kommer med ferdig laget mat til meg og masse annet. Og hver eneste dag må de se at jeg har det bra, spesielt etter hva som hendte meg er de veldig beskyttende. Har kjent de i mange år, har ikke ett vondt ord å si om de….

Dagen hvor rettssaken var, kom… Jeg var så redd, sov ingenting den natten heller. Min advokat er stasjonert i Istanbul, så han hadde kommet dagen før. Vi møttes utenfor tinghuset her, snakket litt sammen før vi gikk inn. Jeg var så engstelig for om jeg kom til å se mannen som forårsaket denne jævelskapen, eller ikke. Det viste seg at jeg slapp å se han, det var kun en dommer min advokat og en oversetter som var tilstede.
Jeg forklarte meg så godt jeg kunne, det var igjen hardt fordi jeg i samme øyeblikk gjenopplever alt som skjedde. Og dette er en forferdelig påkjenning, ubeskrivelig faktisk. Men å vite at min advokat var der, gjorde meg både trygg og sikker på meg selv at jeg ville klare dette. Og det gjorde jeg…Mer sier jeg ikke om rettssaken, da saken som sagt ikke er ferdig. Håper på forståelse for det….

Advokaten og jeg dro hvert til vårt. Hadde ikke en bra dag resten av den dagen. Men….nå har jeg jo svært få gode dager d, så hadde ikke regnet med noe annet heller.

Dagene fortsatte i samme rytme, jeg i sengen og søvnløs som vanlig. Ikke mye jeg orket å gjøre. Panikk-anfall i massevis, og ikke minst så gråt jeg masse. Hver eneste dag så gråter jeg, noen ganger litt og andre ganger masse. Dagene er vanskelige…

Min advokat ringte og fikk time for meg hos en psykiatriker på et sykehus her,  første timen var 17.januar tror jeg.

I neste del vil jeg fortelle om hva jeg gjør hos psykologen… Har jeg fått diagnose ? Hvordan jobber de her i forhold til Norge ? Betaler jeg for det ? Dette og mere får dere vite i neste del, som kommer ut iløpet av morgendagen. Jeg vil ikke skrive for mye i hvert innlegg, for det kan lett bli for kjedelig å lese om det er mange minutter.

————————————-

Ønsker du kontakt med meg, send meg gjerne Mail : [email protected]

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg