Hei alle sammen !

Da er det dagen før dagen, hvor jeg reiser tilbake til Tyrkia. Som alltid er nervene på høy kant, kjenner adrenalinet bruse. Grugleder meg er vel rette ordet….

Blir jo godt på  en måte å komme ned igjen, men det er reisen nedover jeg gruer meg til. Nå har det seg sånn at jeg har en utrolig flyskrekk, som bare har blitt verre og verre med årene. Gudene vet hvorfor, man skulle jo tro at jo mer man gjør en ting jo mer vandt til det blir man. Men i mitt tilfelle, er det motsatt….blir mer og mer redd for hver flytur. Skal sies at jeg har hundrevis av flyturer bak meg, gjennom 40 år. Men like redd er jeg hver eneste gang, tårene sitter løst skal jeg si dere. Sitter og hører etter alle lyder, samtidig som jeg stirrer på crewet for å se om de har noen negativ reaksjon. Om jeg ser de er rolige, blir jeg automatisk litt roligere selv.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men jeg har opplevd de grusomste flyturer, hvor turbolensen har vært helt forferdelig. Hvor flyet har måttet stige til uante høyder, for å unngå det værste av turbolensen. Har også opplevd nødlanding hvor de var redd for at de hadde gått tom for fuel snart. Så har opplevd en del negativt på mine reiser, som har satt sine spor.

Men gir meg med flyturer gjør jeg aldri, for lar man skrekken ta overhånd så kommer man seg jo ikke langt. Skal man til varmere strøk er man jo nesten nødt til å ta fly, andre transportmidler tar for lang tid. De lengste flyturene jeg har vært med på, er til Thailand og Fillipinene. Thailand med en tid på 11 timer, og Fillipinene med en flytid på ca 14 timer. Men det gikk det også, hadde gudsjelov ikke mye turbulens på de turene.

Litt kjedelig på de turene jeg reiser alene, men som oftest er det hyggelige medpassasjerer som jeg kommer i prat med. I morgen reiser jeg igjen alene, og denne gangen en ny rute. Jeg reiser fra Oslo Lufthavn til Manchester med Norwegian, videre Manchester til Dalaman med TUI. Tui har jeg ikke kjørt med som rutefly før, kun med charter fra Norge for mange år siden.

Blir godt å komme nedover igjen da, men ennå bedre blir det den dagen jeg får min nye leie-leilighet der. Noe jeg håper skjer fortløpende etter den første oktober, blir så mye bedre med privat som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Akkurat nå er det mye jeg skulle gjort, men nervene gjør at jeg drar ut tiden med å pakke. 

Har handlet med meg en del norske ingredienser som taco-mix, Bernaise-saus, krydder og diverse annet. Dette har ingenting å gjøre med at det ikke er god nok mat i Tyrkia, for det er det uten tvil. Jeg tar med meg dette fordi etter en stund blir jeg matlei, og da er det godt med noe fra Norge. 

Er du redd for å fly ?

Send meg gjerne en mail på : [email protected]

Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster et innlegg, kan du følge meg på Facebook HER

Hei !

Da man er på reise utenfor Norge, er det så viktig at man har med seg nok om man bruker faste medisiner. Men noen ganger kan man allikevel ha tatt med seg for lite. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da jeg var i Tyrkia nå siste gangen, var jeg så sikker på at jeg hadde tatt med meg nok. Jeg bruker blodtrykksmedisin, kun den laveste dose. Men min plan var at jeg kun skulle bli ca 1,5 måned, ikke lengre. Men tiden gikk, og jeg fant ut at jeg ville bli lengre. Men hadde jo ikke med meg nok medisiner, så fikk litt panikk. Men takket være sosiale medier, så finnes det løsninger på veldig mye. Jeg gikk inn på en gruppe for nordmenn i Marmaris/Icmeler, og postet et innlegg der jeg lurte på om noen viste om man kunne få en resept på slik medisin. Takket være en dame ved navn Christel, så fikk jeg så god hjelp <3 

Pga min angst, så er jeg også redd for nye medisiner og virkningen på de. Så jeg liker ikke å bruke andre typer enn de jeg er vandt med. Men jeg gikk til et legesenter som heter ” Sa?l?kl? Hoca “. Gikk til resepsjonen og forklarte hva jeg ville. Der spurte de meg om jeg hadde IKAMET(Oppholdstillatelse uten visum), og det har jeg jo. Etter en stund kom navnet mitt opp på skjermen, og jeg gikk til det rommet det sto jeg skulle gå.

Legen var en eldre super hyggelig kar, som jeg fikk kjemi med engang. Og akkurat den kjemien er viktig for meg, for jeg får lett angstanfall i utrygge situasjoner. Legen spurte meg om jeg hadde navnet på medisinene, og jeg viste da de tomme pakningene. Tok kun 5 minutter, så var resepten skrevet ut. Så enkelt og så greit. Medisinen het ikke akkurat det samme, men navnet var veldig likt på begge typene. Men hjelpestoffene sa han skulle være helt likt, så jeg måtte jo bare stole på dette.

Men i og med jeg er plaget med angstanfall, så bruker jeg å ta en halv tablett med beroligende som får meg til å slappe av og anfallet blir lettere å takle. De hadde jeg også kun få igjen av, så jeg spurte om han kunne skrive ut de også. Men dessverre, slike typer medisin må man gå til sykehuset for å få skrevet ut resept på. Slike skriver ikke denne type lege ut.

Da jeg skulle betale, sa de at dette var gratis for meg med IKAMET. Dette gikk på den tyrkiske helseforsikringen min. Så veldig greit møte med denne legen, null problemer.

Jeg vet det finnes ” Sa?l?kl? Hoca” over alt i Tyrkia, der hvor jeg gikk var det i Marmaris. Men mulig andre vanlige leger også skriver ut slike medisiner, det aner jeg ikke. Men jeg skal hvertfall fortsette å gå til han. Har også vært der i ettertid, og like hyggelig var både han og de i resepsjonen der.

Ønsker du å skrive til meg, kan du skrive på mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når nytt innlegg postes, kan du følge meg på Facebook 

Hei mine fine lesere !!

Våknet i dag opp til at jeg igjen har klatret oppover på topplisten, nå er jeg faktisk på plass nummer 3. Er helt utrolig, og jeg er evig takknemlig for at min blogg blir lest. Håper virkelig det går slik hele tiden, for da har jeg et håp om å komme meg inn på blogg.no.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tilbake til overskriften…. Enkelte mennesker har så lett for å sette personer i bås, om man ikke er et typisk A4-menneske så har de lett for å si at de ikke er normale. Men det finnes ingen fasit på å være normal. Vi er alle forskjellige mennesker, og alle har vi forskjellig oppfatning av ting. 

Jeg selv føler meg på mange måter unormal, om jeg kan si det. Det kommer av at jeg jobber ikke, jeg er dessverre uføretrygdet pga min angst i hverdagen har tatt helt over mitt liv. Jeg har heller ingen normal dagsrytme, ved å legge seg på kvelden og sove til morgenen. Jeg sover veldig dårlig, om jeg i det hele tatt sover. Jeg kan uten problem være våken i opptil 70 timer uten å føle meg trøtt. Og da jeg da sovner, skulle man jo tro at jeg sov i mange timer. Men neida, ikke alltid jeg gjør det. Til og med etter å ha vært våken i så mange timer, kan det hende jeg kun sover i toppen et par timer. Så er det ny runde med å være våken, og slik går det dessverre hele tiden for meg. 

Denne livsstilen er forferdelig slitsom, og alle vet jo at søvn er viktig for en god livskvalitet. Absolutt ikke helsebringende med mangel på god søvn. Men hva gjør man da man ikke klarer å sove da ? Ikke vet jeg….. 

Alt dette startet da jeg mistet min klippe i livet, min kjære mamma som døde fra meg. Da kom alt innover meg… Jeg mistet fullstendig kontroll over mitt liv, alt gikk nedover. Og alt hva jeg har opplevd som liten, med mobbing gjennom hele barneskolen….hvor barna kalte meg stygg, dverg og masse annet lite pent. 

Jeg har hatt god kontakt med psykologspesialist og min fastlege i mange år, men dessverre blir jeg ikke frisk fra dette utholdelige. Jeg har jo også et lavt selvbilde, går hele tiden rundt og er flau over meg selv. Føler meg aldri bra nok, hverken i utseende eller min oppførsel. Føler meg rett og slett null verdt…. Alt dette mener de kommer fra mobbingen jeg ble utsatt for.

Men innerst inne, langt der inne så VET jeg jo at jeg er like mye verdt som alle andre. Jeg har ikke bedt om å bli psykisk syk, jeg har ingen skyld i dette. Men dette er ikke enkelt å tenke på de dagene jeg har det vondt, da er dette dessverre glemt. Men jeg prøver og prøver, og vil aldri gi opp……håpet er at en dag skal jeg bli normal.  

Til alle dere der ute som sliter med det samme, vil jeg si at dere må aldri gi opp. Uansett hvor mye dere ønsker å gjøre slutt på livet, så finnes det faktisk folk der ute som er glad i deg som du er……enten du er normal eller ikke. Og jo, vi som sliter er absolutt normale vi også…..vi er bare ikke A4, som de fleste forbinder med å være normal. Men INGEN har en fasit til å være normal, alle er vi like mye verdt. Men en ting er sikkert, jeg finnes overhodet ikke flau over å slite i hverdagen. Og det skal heller ikke DU være  <3 

Send meg gjerne en mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

Tårene rant i natt……som de gjør hver dag….

Hei mine fine lesere !!

I dag våknet jeg opp til at jeg lå på plass nummer 17 på blogglisten for “Miniblogg”, håpet er jo å bli overflyttet til selve blogg.no etter hvert. Men det får komme da det kommer, OM det kommer…. Det viktigste for meg er at min blogg blir både interessant for dere å lese og for at den skal kunne hjelpe andre mennesker til en bedre hverdag for de som sliter både med angst og andre “psykiske” lidelser. Og også at min blogg blir informativ vedrørende Tyrkia. TUSEN TAKK for at dere leser <3 

IKAMET = Oppholdstillatelse

Hvordan slippe visum til Tyrkia ? Nå kommer jeg til å fortelle dere MIN fremgangsmåte, andre kan ha gjort det annerledes. Men uansett hvordan vi har gjort det, så er det man trenger for å få det til akkurat det samme.

Det man trenger er :

• 8 stk passbilder
• Kopi av pass
• Kopi av leiekontrakt på 1 år
• Kopi av tyrkisk helseforsikring

Om du velger å gjøre hele prosessen online, finner du enkelt siden for det HER

Jeg valgte å la et forsikringsselskap i Marmaris gjøre det for meg, mot et gebyr på 200 lira. Vet folk har samme mulighet andre steder i Tyrkia også, bare å forhøre seg rundt om noen er behjelpelige. Om dere er i Marmaris og ønsker hjel, kan dere skrive til meg på min mail : [email protected] ……så hjelper jeg dere gjerne med å ta dere med til det kontoret som hjelper.

–  Jeg startet med å gå til det kontoret, der hadde solgte de jo også den helseforsikringen vi trenger. De tok kopi av alle dokumenter jeg hadde med meg. Videre skrev de inn alle opplysninger om meg inn på PC, som ble sendt til Mugla der alt vedrørende Ikamet skjer for boende i Marmaris. Etter noen minutter fikk de opp et tidspunkt hvor jeg skulle møte i Mugla. Jeg batle her for mitt Ikamet og for min helseforsikring. Etter dette var jeg ferdig for denne gang på dette kontoret. 

Da tiden for avreise til Mugla kom, gikk jeg tilbake til dette kontoret. De kjørte meg til Mugla, der jeg ble innkalt på et kontor. På dette kontoret tok de fingeravtrykk og spurte meg om diverse spørsmål. Alt dette tok vel kun omtrent 20 minutter. Da de var ferdig ble jeg henvist til et annet kontor i samme bygg, hvor de stemplet mitt ark. Dette arket er svært viktig, så det må ikke mistes. 

Da man er ferdig søkt, KAN man reise ut av Tyrkia. MEN man må ikke være lengre borte/utenfor Tyrkia enn maks 15 dager under søknadsprosessen for Ikamet. Og dette er svært viktig å huske på. 

Behandlingstiden fra du har søkt, til Ikamet er hos deg varierer veldig. For meg tok dette hele 2 måneder, så du må belage deg på at du måtte kunne være i Tyrkia lenge i denne perioden. Da ditt Ikamet er klart, får du en sms på ditt tyrkiske telefonnummer fra PTT (postkontoret). Da er det klart for henting, og du tar med deg ditt ark som du fikk da du søkte Ikamet. Viser arket og du må signere, og da har du ditt Ikamet. Og nå kan du være i Tyrkia så mye du vil iløpet av 1 år. Husk å søk i god tid neste gang, før ditt Ikamet er gått ut.

Dette finnes ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg vet mange sier de må dokumentere innkommende penger du får i måneden. Eller du må vise hva du har i banken. DETTE ER FEIL INFORMASJON PER DAGS DATO. Mulig det var slik før, men ikke nå.

Er det noe mer dere lurer på, send meg gjerne en mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel da jeg poster nytt innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

sHei alle sammen !

Som skrevet tidligere, er jeg mye i Tyrkia. Og nå etter 1 måned i Norge, setter jeg snart kursen nedover igjen. Kjenner at tiden igjen er inne for meg til å reise, da min angst er veldig ille her i Norge igjen. Vet ærlig talt ikke hvorfor min angst er verre her enn i Tyrkia, hadde egentlig vært godt å vite for å kunne prøve å gjøre noe med det.

Kommer til å dele masse blogginnlegg fra min hverdag der, lover at det blir veldig interessant lesning fordi hverdagen der og i Norge er helt forskjellig. Der nede går dagene mine stort sett i å gå lange turer, elsker å utforske nye steder og se all den flotte naturen. Masse gamle bygninger og annet interessant. Fisker gjør jeg også masse, da det gir meg en spesiell indre ro. Å sitte på en pir for meg selv med rolig musikk fra telefonen, og bare sitte å vente på et napp er behagelig skal dere vite. Noen ganger får jeg fisk, andre ganger ikke. Men å få fisk er ikke det viktigste for meg, koser meg uansett med det. Ellers skal jeg begynne å trene litt der, har planer om 3 ganger per uke….så får vi se om den planen holder haha.

Denne gangen gleder jeg meg ekstra, fordi jeg skal overta en privat leilighet for langtidsleie. Til nå har jeg leid leiligheter som er tilknyttet hoteller, som igjen betyr at privatlivet er begrenset. Med det mener jeg at man kan jo ikke ha besøk av venner/familie, og det er et stort savn da jeg er der over lengre perioder. Blir ikke det samme som å ha en egen privat leilighet som man kan invitere venner på middag etc, så ikke rart jeg gleder meg sykt nå. Helt andre priser er det der også, men det lønner seg å leie fra høsten av for på sommeren stiger prisene noe helt forferdelig. Min leilighet kommer på ca 1000,- norske kroner per måned uten strøm og vann selvfølgelig. Denne prisen vi jeg måtte betale for hele min leietid, og det er bra at den ikke stiger da sommeren igjen kommer. I tillegg til vann og strøm, kommer jeg til å legge inn internett der da det ikke holder med min internett-tilgang på telefonen. Den prisen per måned kommer på ca 100,- norske kroner. 

Om jeg ikke har nevnt det før, så er det i Marmaris jeg holder til og liker meg veldig der. Har ei engelsk god venninne, som er personen som har skaffet meg denne leiligheten. Og det fineste vil bli at jeg kommer til å bo vegg i vegg med henne, noe som er både trygt og koselig. Foruten henne kjenner jeg en del tyrkere og andre engelske som bor der fast. Også er det ferie-vennene mine som innimellom kommer. De kommer fra England, Scottland, Irland, Sverige, Finland, Holland…..så ikke mangel på bekjente om jeg ønsker samvær med noen heller.

Gleder meg til å oppdatere dere snart fra Tyrkia, håper dere vil like det og ikke minst finne det interessant å lese om. 

Har du noen steder du liker ekstra godt å være ?

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, kan du like min side på Facebook HER  

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende til : [email protected]

sHei alle sammen !

Tenkte jeg skulle skrive ett mer utfyllende innlegg til årsaken til min angst…

Grunnen til at man får angst, kan komme av så mye forskjellig. Og alle er vi ulike, dermed er angsten også ulik fra person til person. 

Hele mitt liv, har jeg vel egentlig vært en litt engstelig person. Engstelig i den forstand at jeg har alltid analysert alt jeg gjør og opplever, og blir fort redd for konsekvenser av det jeg gjør. Det vil ikke si at jeg gjør noe galt, men allikevel så er nettopp redselen for det der hele tiden. Men alt dette tok helt overhånd den dagen jeg mistet min mamma…..

Min mamma var min klippe i livet, vi hadde et unikt mor/datter-forhold. Da jeg aldri har hatt en pappa i livet mitt, var mamma både en mor og far for meg. En “rolle” hun klarte hundre prosent. Alltid var hun der for meg, støttet meg i alt jeg gjorde….både av de dårlige valgene mine, og av de gode. For alle er vi mennesker, så jeg er intet unntak ved å ta feil valg i livet av og til. Fra jeg ble såpass voksen at jeg flyttet for meg selv, har vi alltid bodd under 100 meter fra hverandre. Hver eneste dag ringte vi hverandre, og omtrent hver eneste dag så vi hverandre. Vi dro også på ferier sammen, og da min sønn ble født reiste vi alle tre på tur. Så som dere leser, så betydde mamma alt for meg….hun var jo også den eneste nære jeg hadde også. Livet var veldig godt da mamma levde, men den gleden stoppet brått 4.desember 2013…. Livet mitt gikk fra å føle jeg levde i ett paradis, til å føle jeg levde i helvete rett og slett. ALT forandret seg den forferdelige dagen….

Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme, jeg ble fullstendig knust. 

Mamma kom fra langtidsopphold i Thailand 27.desember, rullende ut av flyet i rullestol. Hun var så svak så hun klarte ikke gå, jeg fikk helt sjokk da jeg sto på flyplassen og ventet på henne. Jeg visst hun var syk, for hun hadde fryktelig ryggvondt og hostet veldig……men at jeg skulle møte dette synet, hadde jeg aldri trodd. Jeg kjente hene nesten ikke igjen, hun var så liten og så svak der hun satt og gråt. Bare ved tanken på dette nå, renner mine tårer. Det er vanskelig å skrive, men allikevel gjør det meg litt godt også å fortelle om en så flott person. 

Jeg fikk mamma hjem, og sta som hun alltid har vært så ville hun ikke til legen. Ikke tale om !! Så det var bare å høre på henne, hun var jo voksen og måtte få bestemme selv. Dagen etterpå var hun verre, så jeg fikk henne til slutt med til legen. Han sa som han hadde sagt 2 mnd før, at dette var kun lungebetennelse og ville gi mamma antibiotika. Men jeg ga meg ikke, så legen bestilte time til MR på Lillestrøm. Men køene er lange dessverre, i vårt helsevesen. Så timen ble ikke før 4.desember 2013. Altså 1 uke senere…..

Uken gikk absolutt ikke fort, da hun ble dårligere og dårligere…..jeg ble mer og mer sikker på at dette var noe langt alvorligere enn “kun” lungebetennelse…..det samme ble mamma sikker på. Jeg hadde så vondt både inni meg, og av henne…..jeg var mildt sagt livredd for å miste henne.

Dagen kom, og hun insisterte på å dra i sin egen bil til røntgen-instituttet. Etter 2 timer ringte hun meg, og uten å behøve å si noe så skjønte jeg at dette var alvorlig…. Og ja, mamma fikk vite hun hadde lungekreft med spredning 🙁 Kan dere tenke dere hvordan min reaksjon var ? Jeg falt totalt sammen, min verden ble knust der og da. 

Mamma kom hjem, vi snakket masse om alt jeg og mamma. Men hva vi snakket om er min og mamma sin hemmelighet. Men vi snakket i timesvis, alt føltes merkelig. Og hun hadde nå vanskeligheter med å puste, veldig vanskeligheter. Jeg orker dessverre ikke gå inn på mer angående dette nå. Det er for vondt for meg 🙁 

Jeg korter ned denne historien, føler meg ikke klar i dag for å skrive så mye  mer om akkurat denne biten og de neste dagene. Annet enn at min kjære klippe, min kjære mamma døde 9.desember 2013……altså kun FEM dager fra hun fikk diagnosen….

Som skrevet før, mitt liv ble totalt forandret den dagen hun døde. Angsten for alt tok meg, dødsangst sykdomsangst……panikkanfall opptil 5-6 ganger om dagen. Dårlig selvbilde kom også, føler jeg ikke er bra nok til noe. Føler meg null verdt hele tiden…. Ting fra min fortid, som mobbing gjennom hele barneskolen, kom også tilbake. ALT ble snudd på hode. Begynte hos verdens fineste psykologspesialist, gått hos henne hele tiden med gjevne mellomrom…..men min situasjon er ikke enkel, så jeg kommer nok aldri til å bli frisk igjen…..

Alle sier at tiden leger alle sår, men nei det er ikke slik i mitt liv hvertfall. Tiden får aldri leget mitt sår etter savnet etter mamma. Selvfølgelig ikke, for hun får jeg jo aldri igjen……min klippe <3 

Ønsker du å få varsel hver gang jeg legger ut ett innlegg kan du følge meg på Facebook HER

Du kan skrive til meg på mail : [email protected]

//CHRIS

Hei igjen !

Ja hvem er jeg egentlig ? Da det kommer til å presentere meg selv, er jeg ikke særlig flink på det. Nettopp av den grunn at jeg egentlig ikke selv vet helt hvem jeg er, i den forstand at jeg er en usikker person i bunn og grunn. Usikker på meg selv, og med et lavt selvbilde. Og de som er som meg, vet hva jeg snakker om når jeg sier det ikke er enkelt å beskrive meg selv….

Men får jo starte med at jeg er en mamma til en sønn på 20 år, som jeg elsker over alt på jord….han er hele mitt liv. Kommer ikke til å publisere noe spesielt om han og hans liv, da jeg syns hans liv hører til privaten og hans personvern. Så vet dere det, om dere syns det er rart å “aldri” høre noe om han.

Ellers så er jeg en dame (fordi om jeg heller liker å kalle meg selv for jente haha) med mye humor i nærheten av mennesker jeg føler meg komfortabel med, ærlig er jeg hvertfall. Liker å være rett frem og ikke gå rundt grøten da det kommer til å si min mening, liker også at andre mennesker er slik med meg at de sier sin mening og ikke bruker hvite løgner. Løgnere er noe jeg absolutt ikke liker, ei heller tolererer. 

I hverdagen er jeg meget sterkt plaget med angst, har masse angstanfall….opptil 5-6 per dag da jeg er her hjemme i Norge. Noen dager er angstfri, men dessverre heller få dager hvor jeg kan si jeg har det helt bra 🙁 Selvtilliten min er også helt på bånn, sliter med store komplekser til kroppen min og hvordan jeg ellers ser ut. Alt dette vil jeg komme tilbake til i ett eget innlegg om min livssituasjon, og hvordan jeg har blitt “psyk”. 

Min store lidenskap her i livet, er å få reise. Da jeg har pakket kofferten og er på vei til flyplassen, da er min angst “borte”. Høres sikkert rart ut for dere, men jo den er faktisk mer eller mindre borte. Vil nå ikke si helt borte, for faktisk har jeg begynt å få litt angst da jeg er bortreist også dessverre. Noe jeg håper går over fort. 

Tyrkia er stedet mitt, der har jeg vært over 100 ganger. Snakker språket mer eller mindre flytende nå, og ingen problem med å sitte å snakke tyrkisk med de lokale i timesvis. Har også det siste året vært der på langtidsopphold, der det lengste oppholdet varte i 3,5 måned. Tyrkia er mitt andre hjem, rett og slett…..og snart setter jeg kursen nedover igjen, kun vært hjemme i 2 uker nå men føler jeg må tilbake snart.

Dette var litt om hvem jeg er, kommer mer utfyllende om min angst i et senere innlegg.

Vil dere ha varsler hver gang jeg poster ett innlegg, lik siden min på Facebook HER

Har du en form for angslidelse ? Skriv gjerne og fortell meg om det <3 

Du kan skrive til meg på mail : [email protected]

// CHRIS

Hei alle sammen !!

Min blogg vil handle om litt forskjellig, alt fra min hverdag med angst og angstanfall….til treningsdager hvor jeg prøver å forbedre min helse, til min hverdag i både Tyrkia og i Norge. Jeg kommer også til å dele matoppskrifter, og bilder av diverse matretter. En allsidig blogg med andre ord. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nå er ikke jeg en “perfekt” blogger, så det kommer ikke til å bli perfekte bilder eller youtube-filmer av meg hvor jeg snakker så mye. Ikke med det første i hvert fall, må først lære meg det grunnleggende i å skrive en blogg før jeg går videre med det. 

Men det vil være varierende innhold her inne, det er helt sikkert. Og jeg er en person som ikke legger skjul på noe, jeg er meget ufiltrert for å si det slik. Pynter ikke på noe, og sier det jeg mener. 

Håper bloggen vil bli av slik art at den blir interessant å lese, det er mitt håp !

Velkommen inn i min hverdag <3 

Ønsker du å sende meg en mail, kan du gjøre det : [email protected]