Hei mine fine lesere !!
Våknet i dag opp til at jeg igjen har klatret oppover på topplisten, nå er jeg faktisk på plass nummer 3. Er helt utrolig, og jeg er evig takknemlig for at min blogg blir lest. Håper virkelig det går slik hele tiden, for da har jeg et håp om å komme meg inn på blogg.no.
Tilbake til overskriften…. Enkelte mennesker har så lett for å sette personer i bås, om man ikke er et typisk A4-menneske så har de lett for å si at de ikke er normale. Men det finnes ingen fasit på å være normal. Vi er alle forskjellige mennesker, og alle har vi forskjellig oppfatning av ting.
Jeg selv føler meg på mange måter unormal, om jeg kan si det. Det kommer av at jeg jobber ikke, jeg er dessverre uføretrygdet pga min angst i hverdagen har tatt helt over mitt liv. Jeg har heller ingen normal dagsrytme, ved å legge seg på kvelden og sove til morgenen. Jeg sover veldig dårlig, om jeg i det hele tatt sover. Jeg kan uten problem være våken i opptil 70 timer uten å føle meg trøtt. Og da jeg da sovner, skulle man jo tro at jeg sov i mange timer. Men neida, ikke alltid jeg gjør det. Til og med etter å ha vært våken i så mange timer, kan det hende jeg kun sover i toppen et par timer. Så er det ny runde med å være våken, og slik går det dessverre hele tiden for meg.
Denne livsstilen er forferdelig slitsom, og alle vet jo at søvn er viktig for en god livskvalitet. Absolutt ikke helsebringende med mangel på god søvn. Men hva gjør man da man ikke klarer å sove da ? Ikke vet jeg…..
Alt dette startet da jeg mistet min klippe i livet, min kjære mamma som døde fra meg. Da kom alt innover meg… Jeg mistet fullstendig kontroll over mitt liv, alt gikk nedover. Og alt hva jeg har opplevd som liten, med mobbing gjennom hele barneskolen….hvor barna kalte meg stygg, dverg og masse annet lite pent.
Jeg har hatt god kontakt med psykologspesialist og min fastlege i mange år, men dessverre blir jeg ikke frisk fra dette utholdelige. Jeg har jo også et lavt selvbilde, går hele tiden rundt og er flau over meg selv. Føler meg aldri bra nok, hverken i utseende eller min oppførsel. Føler meg rett og slett null verdt…. Alt dette mener de kommer fra mobbingen jeg ble utsatt for.
Men innerst inne, langt der inne så VET jeg jo at jeg er like mye verdt som alle andre. Jeg har ikke bedt om å bli psykisk syk, jeg har ingen skyld i dette. Men dette er ikke enkelt å tenke på de dagene jeg har det vondt, da er dette dessverre glemt. Men jeg prøver og prøver, og vil aldri gi opp……håpet er at en dag skal jeg bli normal.
Til alle dere der ute som sliter med det samme, vil jeg si at dere må aldri gi opp. Uansett hvor mye dere ønsker å gjøre slutt på livet, så finnes det faktisk folk der ute som er glad i deg som du er……enten du er normal eller ikke. Og jo, vi som sliter er absolutt normale vi også…..vi er bare ikke A4, som de fleste forbinder med å være normal. Men INGEN har en fasit til å være normal, alle er vi like mye verdt. Men en ting er sikkert, jeg finnes overhodet ikke flau over å slite i hverdagen. Og det skal heller ikke DU være <3
Send meg gjerne en mail : [email protected]
Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER
Tårene rant i natt……som de gjør hver dag….
