Lavkarbo-lunsj/frokost + Oppstart av «slankemiddelet» Mysimba

  1. Hei !!

Må begynne dette innlegget med å skrive at ALLE er bra nok, uansett hva de veier. Men vi alle er forskjellige når det kommer til trivsel med seg selv. Og som alle vet, så er trivsel med seg selv veldig viktig.

———————————————

Jeg sliter med overvekt, derfor har jeg nå tatt tak i min livsstil. Jeg trives overhode ikke med min vekt idag, føler meg ikke komfortabel i det hele tatt.

Jeg har høyt blodtrykk, grunnet jeg har veldig stress inni meg. Og når man har høyt blodtrykk, blir ikke det bedre av å leve usunt pluss å ha endel mer kilo enn man behøver.

Jeg prøver å leve sunt, men ikke alltid like lett. Jeg har diverse angst-diagnoser, og da er det lett med over-spising/trøste-spising også. Jeg sover heller ikke mye om natten, og da er veien til usunn mat veldig kort for meg dessverre.

Jeg skal fra 1.august begynne på en medisin som heter «Mysimba», som man må ha på resept. Gleder meg til oppstart på den, da jeg har lest at enkelte går ned veldig mye med de. Man mister søtsuget, og man blir mye fortere mett. Men med denne medisinen som mange andre medisiner, så kan man få bivirkninger. Noen har veldig kvalme, oppkast, hodepine, svimmel osv, men det stopper etter ca 1-2 uker. Og ikke alle får bivirkninger, så får håpe jeg får minst mulig av det. Men man har aldri en garanti på hvordan man vil reagere… Tar det som det kommer jeg, enkelt og greit !

Her er min lunch i dag…..

  • Ost
  • Agurk
  • Tomat
  • Salami
  • Egg
  • Bacon

En lunch bestående av veldig lite karbohydrater, sunn og god med andre ord.

———————————————

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, følg meg på Facebook HER

 

#vektnedgang #helse #psykiskhelse #mysimba

 

 

Bildedryss + Naturen, en sunn rus…

Hei og god kveld !!

Tenkte jeg ville dele et positivt innlegg nå, ikke kun fokusere på det negative i mitt liv.

Jeg elsker å gå tur, kunne gått tur 24/7 om det hadde vært mulig. Jeg får en spesiell indre ro av å gå turer, og det gjør meg både glad og rolig. Men dessverre så er det så mye som stopper meg fra å kunne gjøre det. Deriblant min redsel for absolutt alt dessverre.

Jeg er redd for å gå alene, redd for flått om jeg går i skog, redd for orm, redd for å få angst når jeg går alene, redd for å få hjerteinfarkt og slag da jeg er alene hjemmefra….ja som dere ser så er jeg redd for det meste, og da er det ikke lett å kunne gå på tur om ingen er med meg.

Men gudskjelov så har jeg verdens beste venninne som også liker å gå tur, så vi går tur når hun orker. Hun jobber mye, så ikke alltid hennes energi er på topp da arbeidsdagen hennes er over. Noe som er veldig forståelig.

I går gikk vi til vårt favoritt-sted, et sted som blir kalt «Utsikten». Det ligger på et sted som heter «Hauerseter». En fin tur, med mye stigning på veien dit, og da vi kommer frem er det en flott gapahuk der som er så koselig. Muligheter for å grille er det også der, da de har laget et egnet sted for det.

Deler her noen bilder fra veien dit, fra selve plassen. Håper dere liker det….

// CHRIS

——————————————

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

 

#psykiskhelse #topptur #tur #natur #skogogmark #hauerseter

Livet er ikke enkelt å leve… – DEL 1

Hei igjen !!

Jeg er inneforstått med at livet har både gode dager og mindre gode dager, oppturer og nedturer. Sånn er det vel for alle mennesker vil jeg tro…

Men mitt liv er fullt av mindre gode dager, mye mer enn hva normalt er.

Da jeg skrev mitt siste innlegg, hadde jeg begynt på de samme mindre gode dagene igjen. Jeg var så glad, så positiv….en stund.

Hadde et stort håp om at endelig så var jeg på vei til å bli som alle andre igjen, med et liv som har flest gode dager. Jeg hadde faktisk smilt og vært glad i nesten 1 måned i strekk, noe som ikke har skjedd på de siste 8 årene….etter min kjære mamma døde.

Men nei, igjen så våknet jeg en dag med full av uro. Uro og angst som igjen hadde våknet til liv. Og også depresjonen kunne jeg igjen føle på, skulle visst ikke få lenge fri fra den heller…

På dette tidspunkt da jeg skrev mitt siste innlegg, var jeg i Tyrkia i leiligheten som jeg har langtidsleie på. Når jeg blir slik, vil jeg hjem. Så da bestilte jeg meg billett med engang, og reiste hjem til Norge kun 2 dager etterpå.

Det var godt å komme hjem, hjem til mitt pene hus og min sønn….og min bestevenninne Jannicke, som alltid er der for meg. Og som alltid får meg i godt humør.

Men som skrevet før, er angsten min 100 ganger værre her i Norge enn hva den er i Tyrkia. Så uansett om jeg er hjemme nå, er jeg absolutt ikke i god form. Men hva gjør man da, når en har fått en ny fastlege som er totalt motsatt av den gode fine legen jeg hadde før ? Som jeg føler ikke forstår meg i det hele tatt, og som absolutt ikke går samme vei med tanke på behandling etc som min forrige lege gjorde… Det føles helt utgjort alt, en desperat følelse jeg nå har innvendig som jeg føler tar livet av meg snart.

Kommer mer om hva som har skjedd siden jeg kom hjem, i neste innlegg.

// CHRIS

————————————————-

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du varsel når det kommer nytt innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

 

#psykiskhelse #helse #ptsd #angst #panikkangst #angstanfall

Jeg er tilbake, livet snudde til det bedre….for en stund !

Hei alle sammen !

Da er jeg endelig tilbake, etter en lang stund «borte».

Mye har skjedd, og mye VIL skje i mitt liv fremover. Jeg vil oppdatere dere på alt, så det vil komme mange innlegg fremover. Så følg med mine fine lesere…

Tusen takk for mail jeg har fått av noen av dere, setter pris på at dere har savnet mine innlegg, det betyr mye.

Kommer veldig snart ut et innlegg nå.

//Chris

———————————————

Ønsker du varsel når nytt innlegg postes, følg meg gjerne på Facebook HER

Send meg gjerne mail : [email protected]

DEL 2 – Jeg har blitt værre…+ Legen nektet å sjekke meg

Hei mine fine lesere !!

Ny dag, og nye muligheter… Jeg vil fortsette der jeg slapp i går, så det lønner seg at du leser DEL 1 først for å få med deg sammenhengen.

Jeg kom til min første legetime med ny lege. Angsten var på topp, for alt nytt er for meg skremmende. Og når jeg kommer for å snakke om meg og hvordan jeg har det til en ukjent person, så blir det til at jeg gruer meg ekstra.

Legen åpnet med å spørre hva han kunne hjelpe meg med….Når leger starter med å spørre meg om dette, med akkurat disse ordene….ja allerede da føler jeg egentlig bare for å reise meg opp og gå.

Om en lege leser dette innlegget, vil jeg bare si at ALDRI start med denne setningen. Hvorfor ? Fordi du som MIN lege, må for det første forberede deg til legetimen. Og det må du gjøre med å lese deg opp på pasienter i deres journaler FØR legetimen. Og også så må du sjekke hvorfor din pasient har bestilt legetime i utgangspunktet. Om du gjør dette, så starter du forberedt. Du vil også virke mer engasjert i din jobb og i pasienten som kommer. Så når jeg(og sikkert flere med meg) hører denne setningen, så mistes motet fullstendig. Jeg mister tillit og jeg mister lysten til å fortelle om mine plager. Dette er veldig viktig, og spesielt viktig for oss med både angst og panikk. Fordi det sitter i utgangspunktet langt inne for meg å be om en legetime, og når jeg først ber om det så ønsker jeg å bli møtt av en lege som er engasjert.

Men, jeg startet jo da å fortelle om min angst. Det ble i veldig korte detaljer, fordi jeg fikk inntrykk av at legen hadde dårlig tid. Og det også gjør meg da veldig usikker, og faktisk veldig lei meg og frustrert….mister lysten på å fortsette.

Etterhvert så sa jeg fra til legen at jeg ville sjekke mine vitamin-verdier, for det pleier jeg å gjøre innimellom. Og også fordi jeg føler meg trøtt og slapp om dagen.

Legen svarte da at «nei, det kunne jeg ikke få sjekket. Fordi man kan ikke sjekke ting om man ikke har en spesifikk grunn for å skulle sjekke verdiene.» Jeg kjente jeg ble helt perpleks da jeg faktisk fikk nei og at jeg ikke skulle få sjekke mine verdier. For meg med angst(og selvfølgelig for alle andre), så er det viktig at jeg får sjekket opp det jeg lurer på. Jeg har dødsangst og sykdomsangst, så det får store konsekvenser for meg om jeg må gå i det uvisse og ikke vite om alt er i orden med kroppen min. Men jeg fikk ikke lov å sjekke dette….

Det neste jeg fortalte, var at jeg ønsker å bli lagt inn på psykiatrisk sykehus. Fordi jeg ønsker en intensiv behandling, jeg ønsker å være et sted hvor jeg får MYE behandling. Det holder ikke for meg å få 3(?) behandlinger på en måned, jeg må ha det hver dag over lengre tid. Jeg har så mange traumer i livet mitt, og da hjelper det ikke kun å ha en time nå og en time om 2 uker.

Det er ikke enkelt å be om å få bli lagt inn, så når folk selv ber om det så skulle det vært et system som gjorde at vi skulle blitt hørt. For tydeligvis så er det stort behov, når man trygler og ber selv…

Til dette svarte legen at «å nei, det er ikke enkelt å få bli lagt inn. Søker vi om det nå, så får du bare avslag uansett. For de mener du ikke er syk nok. Du må nok komme til time hos meg endel ganger først, så får vi vurdere om vi kan søke siden».

Ok…??!! Så ANDRE skal vurdere hvor syk JEG er ? JEG er vel den som kjenner min egen kropp best av alle eller… Når jeg sitter og gråter og om han hadde vært interessert så hadde han sett min frustrasjon, og ikke minst forstått mitt ønske om å få hjelp. Jeg sa flere ganger at jeg orker snart ikke mer, for jeg må få hjelp fort. Men nei, ingen søknad kunne bli sendt nå. Må vente…. HVA SØREN SKAL JEG VENTE PÅ?? At jeg en dag ikke orker å leve lenger ? Er det det vi venter på? Men om den dagen kommer, så er det for sent å søke. Det er for sent å hjelpe meg, og det er for sent å angre «kjære» lege !

———————————————-

Så om ikke din lege hjelper deg, hvor lan man da få hjelp ? Ikke vet jeg…

———————————————

(Fortsettelse følger i DEL 3, siste del)

———————————————

Ønsker du å sende meg mail, send til [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

DEL 1 – Jeg har blitt værre….

Hei !!

Lovet dere en oppdatering på mitt liv, og her kommer den.

Hadde håpet å kunne kommet med en positiv oppdatering, men dessverre så blir den ikke det. Men jeg har valgt å være åpen om min kamp i hverdagen, så da blir det både positive og negative innlegg fra meg.

Men fordi om jeg er åpen, så vil det alltid være noe jeg ikke deler med offentligheten. Og det blir det også i dette innlegget, noe jeg ikke deler.

Siste innlegget mitt, var om å gå fra angst til juleglede. Og ja, desember var ikke den værste tiden. Jeg koste meg masse hjemme med min sønn, vi hadde en utrolig koselig jul. Angsten var ikke veldig «frempå» gudskjelov.

Planen var å reise tilbake til Tyrkia 28.desember, jeg hadde billetten klar. Ikke fordi jeg hadde lyst, men fordi jeg egentlig måtte av diverse grunner. Men jo mer dagen for avreise nærmet seg, jo mer urolig og på en måte redd ble jeg. Jeg følte meg ikke klar til å dra ennå, så det endte med at jeg forandret billetten til 19.januar. Og i det jeg forandret billetten, ble jeg så mye lettere innvendig på en måte. Det var et rett valg jeg tok der og da.

Men da julen var over, kom angsten og «tok» meg mer enn noen gang. Dagene mine var fylt av gråt og frustrasjon. En frustrasjon så sterk og som jeg faktisk ikke har kjent på før. Det var en intens redsel jeg følte, men ikke spør meg hvorfor jeg var redd for det aner jeg ikke.

—————————————-

Tilbakeblikk fra de senere år:

Jeg har hatt kun EN lege i over 30 år, og følte meg så trygg med han. Men dessverre gikk han av med pensjon for ca 5 år siden, og jeg fikk ny fastlege. En lege som faktisk er den beste jeg noen gang har hatt i livet mitt, ennå bedre enn min lege gjennom 30 år. Min nye lege så MEG og forsto meg, og var tilstede når jeg var på legetime. Det var så trygt og godt å snakke med han, jeg gikk alltid derfra med et smil og følte meg bra. Hans navn er M.Sohrabi. Men dessverre så slutten han, og jeg fikk igjen en ny lege….en dame. Dessverre så fantes det overhode ingen kjemi med meg og henne, så alt ble helt «ødelagt». Mye mulig hun er en fin lege for andre, men ikke for meg. Så jeg hadde ikke annet valg, enn å frivillig bytte lege til en annen på samme legekontor.

——————————————

Tilbake til innlegget….

Redselen og den intense frustrasjon og angst jeg følte, ga seg ikke. Så jeg bestilte meg legetime, min første avtale med min nye lege…

Og det skulle vise seg å ikke bli en lett time dette heller, og jeg kjente at tårene presset på da jeg følte jeg ikke ble hørt på hva jeg ville ha frem.

( Fortsettelse følger i neste innlegg )

Bilde fra en av turene jeg har gått, å gå er terapi for meg…

—————————————-

Ønsker du å sende meg mail, skriv til [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

VIDEO + Hunder, en form for terapi…

Jeg vet ikke hva det er, men jeg føler en sånn enorm glede inni meg da jeg er sammen med disse 2 hundene «Valentino» og «Romario».

Disse hundene er ikke mine, de tilhører en familie som min x kjenner. Sønn min pleier å ha de innimellom, når han selv ønsker. Sønn min elsker dyr, så han har de ofte.

Her er “Valentino”, den som er mest i vigør….moroklumpen <3 

I utgangspunktet er jeg livredd hunder, uansett om de er små så har jeg fullstendig panikk når jeg møter på de. Det kommer nok kanskje av at jeg som liten, ble bitt av en hund. Den hunden var en liten puddel, og jeg har arr ennå. Er vel 40 år siden det skjedde, men jeg glemmer det aldri.

Men disse 2 hundene er jeg ikke redd i det hele tatt, jeg føler en så enorm kjærlighet til de. Skulle ønske de var mine så jeg kunne hatt de hos meg alltid. Elsker å gå tur med de også. Med dem så føler jeg en så indre ro, en ro jeg ikke helt kan beskrive. En merkelig men god følelse, en følelse og ro jeg har savnet i 8 år faktisk. Det er som om både angsten min og redselen min og depresjonen min forsvinner i deres nærvær. De gir meg så mye og de viser også meg kjærlighet tilbake ved at de tydelig er glade for å se meg når de kommer, eller når jeg kommer utenfra eller fra et annet rom.

Her er “Romario”, den som alltid vil slappe av haha

Morsomme er de også, jeg ler mye sammen med de. Den ene er veldig gammel, så den sover mye, men den andre er en ordentlig moroklump hahaha.

Mitt største ønske er å kunne føle sånn glede hver dag, uansett om de er her eller ikke. Men dessverre så går jeg tilbake til å være kun trist og lei meg igjen når de drar….

—————————————

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

Åpent og sårt innlegg + Jeg vant i retten i Tyrkia !!

Hei alle !!

Først må jeg beklage for fravær atter en gang, men dessverre så har jeg ikke hatt det bra i det hele tatt…..absolutt alt har vært et ork, så jeg har måttet prioritere meg selv for i det hele tatt fungere. Men nå er jeg forhåpentligvis tilbake for fullt…..

________________________________________________________

Tilbake til overskriften…..

Sent i går kveld, tikket det inn en melding fra min advokat i forbindelse med min sak der jeg ble forsøkt drept. Anbefaler dere å lese alle delene for å skjønne sammenhengen, du finner de under kategori “overfalt i Tyrkia”.

Jeg vant jo i første runde, totalt 5 rettshøringer og overfallsmannen fikk 7 år og 6 måneder i fengsel. Men i juni så anket mannen, og siden juni har jeg ventet på en ny rettsrunde. Men den kom aldri, men ting tar jo tid både i Tyrkisk rettsvesen og det samme i Norsk rettsvesen.

Men som sagt så tikket det inn en melding fra min advokat sent i går kveld, en gledelig nyhet. Anken ble ikke godkjent så han fikk ikke opp saken på ny. Noe som betyr at det tyrkiske rettsvesen trodde på meg og min sak, og saken er dermed nå “avsluttet” og mannen sitter i fengsel.

Jeg har grått mye siden beskjeden kom i går, men det er gledestårer. Jeg er glad for å ha blitt trodd, og glad for å kunne slippe å gå vente på en ny runde i retten.

Men fordi om saken er avsluttet, så er det ikke så enkelt at jeg nå bare kan glemme dette. Jeg skulle ønske det var sånn, men sånn er det dessverre ikke. Jeg har fått “arr” for livet, “arr” som som er som åpne sår som ikke vil gro. Hendelsen sitter så dypt i meg, så per dags dato har jeg ingen tro på at jeg noen gang vil ble “frisk” fra dette.

Hendelsen har satt dype spor i meg, og jeg kjemper meg gjennom hver eneste dag……kjemper for å overleve, kjemper for å kunne leve et normalt liv. For meg så vet jeg ikke lenger hva et normalt liv er, for det er så lenge siden jeg levde et normalt liv.

Før denne hendelsen i fjor, oktober 2020, slet jeg også med angst. Jeg har diverse angstdiagnoser, som har gjort mitt liv vanskelig å leve. Med panikkangst opptil flere ganger daglig, vanskelig for å sove etc….livet var ikke greit før hendelsen heller. Men da jeg begynte å reise til Tyrkia, så forsvant mine angstanfall og hadde generelt ikke veldig mye angst i hverdagen. Jeg var så mye bedre da jeg kom meg vekk fra Norge i perioder, jeg levde et rolig liv i Tyrkia med masse gåturer i naturen etc. Men dessverre ble gleden ved å slippe angsten, kortvarig.

Etter hendelsen i fjor, så kom også mine angstanfall i Tyrkia også…..og angsten generelt forverret seg og jeg ble mye verre enn hva jeg var før hendelsen også. Jeg har gått i terapi på sykhuset i Tyrkia, noe som var veldig godt å få. Det er alltid godt å få snakket med noen som forstår meg, og som kan gi meg tips på hvordan jeg skal mestre hverdagen bedre. Terapien hjalp meg for et par dager, men så ble jeg verre igjen frem til neste terapi-time. Min psykolog i Tyrkia ga meg en ny diagnose, PTSD……Post traumatisk stress disorder. Det vil si at jeg har post traumatisk stress, etter en veldig traumatisk hendelse.

Per dags dato så sliter jeg veldig, jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal forklare alt fordi jeg sliter med så mye etter dette. Jeg er alltid stort sett redd, og har nok også blitt veldig paranoid tror jeg. Jeg er redd for å være alene, tenker hele tiden på at noen befinner seg i et rom i min leilighet. Jeg er redd for å sove og lukke øynene, jeg må alltid ligge å se mot døra. Jeg er redd for å gå på gata om folk kommer bak meg, da stopper jeg og venter til de har gått forbi meg. Tenker hele tiden at folk jeg ser ute, kan plutselig ta opp en kniv eller lignende å skade meg. Tør ikke lukke dører om jeg er alene i rommet, for da tenker jeg at jeg er/blir innestengt og ikke kan komme meg ut. Dette er kun en brøkdel av hva jeg er redd for, blir for mye å fortelle alt.

Så ja, jeg er glad for at saken er over. Men saken blir dessverre aldri over for meg, jeg sliter mer enn noen gang og føler det bare blir verre og verre dag for dag dessverre. Jeg kan fortsette med terapi i Tyrkia, men det er  i Norge jeg vil være. Det er forferdelig at jeg skal måtte være langt borte i et annet land for å få terapi, for her i Norge er køene i helsevesenet så lange som et vondt år. Men hjelp må jeg ha, det finnes ikke alternativ……for får jeg ikke hjelp, så vet jeg ikke hvor lenge jeg kan overleve dette vanskelige livet !

Beklager for langt innlegg, men følte for å “tømme” meg litt…..

Setter inn et bilde av verdens nydeligste hund, “Valentino” heter han. Min sønn som passer 2 hunder nå og da, og jeg elsker disse hundene. Normalt er jeg livredd alle hunder, men ikke disse søtnosene. Er som litt terapi for meg disse hundene faktisk….

_______________________________________________________________

Ønsker du å få varsel når jeg publiserer innlegg, lik gjerne siden min på Facebook HER

Send meg gjerne en mail : [email protected]

_______________________________________________________________

#Angst #psykiskhelse #helse #overfall #Tyrkia

Vaksine ?, Pandemien er over, Konspirasjonsteoretiker jeg ?….

Jeg vil presisere at dette er MINE meninger, hva andre mener er ikke opp til meg å bedømme. Jeg er kjent for å si min mening, jeg legger aldri skjul på HVA jeg mener…. Jeg respekterer også selvfølgelig hva andre velger å gjøre og hva andre velger å mene !!

NORGE HAR ÅPNET IGJEN

Lørdag 25.september 2021 ble dagen da Norge åpnet opp igjen, og det ble feiret over det ganske land. Det var metersvis og timesvis med køer utenfor restauranter/barer i hele Norge etter klokken 16. (Ref.media)

Jeg kan ikke si hva som er rett eller hva som er feil å gjøre, for jeg er ingen lege…..ei heller synsk. Jeg tar mine valg utfra hva jeg mener er riktig for meg, jeg tar aldri et valg i livet på grunnlag av hva andre mener jeg skal gjøre…..eller hva andre mener er det riktige.

Nå var jeg syk da gjenåpningen begynte, så jeg var hjemme. Men det jeg kan si, er at om jeg hadde vært frisk så hadde jeg absolutt ikke gått ut akkurat denne dagen. Det fordi jeg prøver å ta mine forhåndsregler, og prøver i det lengste å gjøre det jeg kan for ikke å bli smittet. Ja jeg sier smittet, for viruset er ikke forsvunnet. Pandemien er fortsatt i blandt oss, og det tror jeg den vil fortsette å være veldig lenge. Men igjen så er ikke jeg synsk, så jeg kan ikke vite når den er over.

Etter hva jeg så media publiserte av bilder og filmer fra åpningen, så syns jeg det faktisk var trist å se. De kalte det en feiring av at landet ble åpnet. Avstands-skilting ble fjernet, avstand mellom mennesker ble fjernet, avstand mellom bord på restauranter/barer ble fjernet, det ble også igjen tillatt å være mange inne, det ble tillatt igjen å slippe in folk utover kveld/natt på restauranter og barer. Jeg så folk danse så tett at man ikke hadde fått en nål imellom hver person en gang. Så tett var folket.

Jeg håper virkelig ikke at gjenåpningen blir en ny start for oppblomstring av viruset. Jeg også savner alt det normale vi hadde FØR viruset kom, så på den måten var det jo fint å se vi gjenåpnet. Men så lenge pandemien ikke er over, så tror jeg feiringen ble helt feil. Og det å ta bort “alt” av restriksjoner syns jeg virkelig er for tidlig, for folk tror med det at alt er tilbake som det var før. Tror det hadde vært mye bedre å tatt det med ro med å fjerne restriksjonene. Vi har ventet og klart oss så lenge, så vi kunne fint ha klart å vente en stund til. Heller fjernet litt og litt, istedenfor alt på en gang.

Men igjen så er dette hva JEG mener, så får vi bare håpe og be for at det ikke blir en oppblomstring av dette farlige viruset.

VAKSINE OG KONSPIRASJONSTEORI

Som jeg skrev i DETTE innlegget, så skal ikke jeg ta disse såkalte “vaksinene”. Og når jeg nevner det på sosiale medier eller lignende, får jeg høre at jeg er en vaksine-motstander og konspirasjonsteoretiker. HAHAHAHA hver eneste gang så får jeg meg en god latter. Om jeg ikke har smilt før, så gjør jeg det da. For det kunne ikke vært mer feil, jeg er hverken vaksinemotstander eller en konspirasjonsteoretiker.

Jeg selv har fått alle obligatoriske vaksiner fra jeg ble født, jeg har også tatt tilleggs-vaksiner for å reise til diverse land. Jeg har også vaksinert min sønn med alle de obligatoriske vaksiner, fra han ble født. Har også gitt han spesielle vaksiner for å kunne reise til diverse land. Alt dette var uten problem og jeg hadde absolutt ingen tvil for å vaksinere hverken meg selv eller min sønn. Men disse vaksinene kan ikke sammenlignes med disse nye “vaksinene” mot dette viruset vi nå har i verden, disse er forsket på kun en veldig kort stund. Ingen vet de raske bivirkninger som KAN komme, og ingen vet langtidsvirkninger som KAN komme.

Nå er jeg på nettet 24/7, og dermed så rekker jeg over mange steder. Jeg er medlem i mange grupper, som omhandler folk fra hele verden som har fått bivirkninger av disse “vaksinene”. Og det er ikke alle som har reagert med det samme, bivirkninger på noen har kommet både etter ei uke etter 2 måneder og også etter et halvt år. Stort lenger vet man ikke, for “vaksinene” har ikke vært i omløp så lenge at langsiktige bivirkninger er kjent.

Når jeg sier jeg er på nettet og leser om dette, så må dere ikke tro jeg ser på Youtube og alle de falske “leger” etc som der har laget filmer om både viruser og “vaksiner”. Nei disse kan man virkelig kalle konspirasjonsteoretikere, for disse snakker både om ting de ikke vet noe om og også at viruset ikke eksisterer. Og jeg er ikke en av disse, da jeg fult ut vet at viruset eksisterer…..og viruset er uten tvil et farlig virus.

Jeg vet ikke hva som er rett å gjøre, om det er rett å ta vaksine eller ikke. Jeg har kun tatt mitt valg utfra hva jeg selv har funnet av troverdige opplysninger fra ordentlige kilder. Jeg er redd for å få viruset, og jeg er redd for å ta “vaksinen”.

Både folk og media har ytret at man MÅ ta vaksinen for å få reise, for å få kommet inn på restauranter, konserter etc. Og til det vil jeg si, NEIDA man trenger det ikke for noen av disse tingene. MEN angående å reise uvaksinert, så kan man da risikere å måtte ha karantene i det landet man kommer til. Og man kan risikere å måtte ha med seg en negativ test på at man er frisk. Og OM noen restauranter velger å kun ta i mot vaksinerte, ja så får man gå til en restaurant som tar i mot uvaksinerte da. Og når det gjelder konserter, så har jeg aldri gått på det før, så det også klarer jeg meg veldig godt uten. Så dette er meget enkelt for mitt vedkommende, å være uvaksinert på dette viruset gir meg absolutt ingen hindring i det hele tatt. Og det finnes ikke ÈN person som kan presse meg til å ta denne, og jeg føler meg heller ikke så presset at jeg velger å ta den.

Jeg går heller ikke rundt og tror at jeg aldri kommer til å få viruset, tvert i mot faktisk. Jeg tror jeg vil få det en eller annen gang, hvorfor skal jeg være så heldig å IKKE få det liksom. Jeg er kun et menneske jeg også, og jeg er absolutt ikke imun mot noe som helst. Men når jeg får det, har jeg ikke annet valg enn å håpe jeg kommer levende fra det….

Jeg velger heller å få viruset ufrivillig, og heller kjempe for å overleve (noe jeg ikke har garanti for at jeg vil)…..og håpe på det beste. Enn å ta “vaksinen” frivillig for ratt å påføre meg stygge bivirkninger og i værste fall dø av den, og da tenke på at jeg sprøytet frivillig inn en væske i min kropp.

En annen viktig ting, som også har vært med på å avgjøre mitt valg om å ta vaksinen eller ikke…..er min angst-diagnose. Eller diagnosER…. Jeg har jo som skrevet før, at jeg har flere typer angst, deriblant dødsangst og sykdomsangst. Får jeg vondt noen steder, tenker jeg med en gang at det er kreft eller annen dødelig sykdom. Så om jeg skulle ta denne “vaksinen”, vil jeg ikke kunne hatt ett sekund som jeg ikke hadde tenkt på at noe ville skje med meg. Jeg ville konstant ha “ventet” på at det skulle ha kommet en bivirkning, som da igjen hadde ført til ennå mer angstanfall. Dette høres helt sikkert dumt ut for de fleste, for om man ikke har angst selv er det umulig å sette seg inn i hvordan mennesker med disse psykiske lidelser har det. Kan fortelle om en episode i sommer….. Ei venninne tok “vaksinen”, og jeg møtte opp henne noen timer etterpå. Hun følte seg helt fin. Men JEG satt og fulgte med henne, og JEG følte meg urolig. Det var jo ikke jeg som hadde fått noe vaksine, det var jo henne. Men allikevel ble jeg urolig innvendig. Etter en stund fikk hun hodepine og ble kvalm, hun begynte helt plutselig å kaste opp. Hun fikk også hjertebank og følte seg så syk, helt plutselig. Med det så ble også JEG uvel, og fikk hjertebank….et angstanfall startet. Så der kan dere se, dette dreide seg om en annen person…..men JEG fikk sterk angst av det. Da kan dere selv tenke dere hvordan JEG hadde reagert om det var jeg som hadde fått denne sprøyta. Så dette er også en stor grunn til mitt valg om å ikke ta den. Jeg sliter NOK med angsten i hverdagen, om jeg ikke skal selv-påføre meg ennå mer.

Men igjen, hver og en må gjøre hva de vil. Og jeg respekterer alle som velger å ta denne “vaksinen”, håper bare at vi som velger å IKKE ta den også blir respektert for vårt valg. Og ikke kalle oss for vaksine-nektere eller konspirasjonsteoretikere, for det er vi ikke…..hvertfall ikke jeg !!

Fine katten hilste på meg, restaurant utenfor Marmaris Tyrkia….

 

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne mail : [email protected]