Hei alle sammen !!
Som dere ser er det igjen gått noen måneder uten noen nye innlegg fra meg, og det har sine grunner….
Bloggen min handler jo om mitt liv, på både godt og vondt. Derfor deler jeg jo også mine dårlige dager, det kommer aldri til å bli kun deling av gode dager. Denne bloggen er MEG, derfor deler jeg ting som skjer i mitt liv enten det er noe bra eller om det er dårlig….
I sommer hadde jeg og min venninne planlagt å være i Tyrkia sammen i 10 dager, vi gledet oss veldig til det for det er 3 år siden min venninne har vært i Tyrkia pga covid-perioden. Vi snakket ikke om annet, for vi har det alltid så gøy sammen….
MEN det skulle vise seg at jeg ikke fikk dratt dessverre. Dagen før avreise følte jeg meg plutselig så syk, var som hard influensa. Den kom så brått og så hardt. Jeg måtte ta en test, og joda jeg hadde fått Covid. Altså jeg har ikke fått covid i disse 2 årene den har vært her, men akkurat nå da vi skulle dra så fikk jeg den selvfølgelig. Så det ble til at min venninne dro, og jeg ble hjemme….. Det var det liksom!!
Sykdommen var hard og vond i ca 2 dager, etter fjerde dagen fikk jeg faktisk så mye energi som jeg aldri før har hatt. Utrolig nok så var jeg heldig og fikk et enkelt sykdomsforløp. Ikke er jeg vaksinert heller….
Ca 3,5 uke senere tok jeg 29 blodprøver, kun for en sjekk da jeg ikke har testet meg på en stund. Etter 2 dager til, kom svarene tilbake. Ca 20 av prøvene var veldig dårlige, langt over normalverdi. Angst som jeg har, gikk jeg rett i kjelleren. Flere av prøvene KUNNE indikere alvorlig sykdom, så jeg tenkte jo at nå er min tid ute og at nå skal jeg dø…. Dessverre så er det sånn jeg føler når noe er galt i kroppen min, har jo alvorlig sykdomsangst og dødsangst.
Nye prøver måtte tas etter 2,5 uke. Å vente så lenge for å se om de hadde gått ned eller opp, føltes ubeskrivelig vondt. Jeg var redd, trist, frustrert og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men dagen kom da prøvene skulle tas, og dagen da svaret skulle komme kom også.
ALLE PRØVENE VAR GÅTT NED, jeg var da ikke syk.
Hborfor de prøvene var så dårlig, vites ikke. Kunne vært en bivirkning etter Covid, men aner ikke….
Skulle jo tro at etter en sånn god beskjed, skulle man leve godt i tiden etterpå. Men nei dessverre, det ble ikke sånn for meg….
Pga hvordan jeg opplevde å få beskjed om at jeg kunne være alvorlig syk, så ble dette veldig traumatisk for meg. Jeg har fortsatt etter 3 måneder mareritt hele tiden om at jeg igjen har dårlige blodprøver. Våkner av at jeg skriker og tror kroppen har blitt gul etter dårlige lever-prøver. Våkner også opp med at jeg tror magen er hovnet opp pga forstørret lever…. Går i speilet og sjekker om jeg er gul i øynene…
For dere så høres vel dette ut som om jeg er blitt gal, og gudene vet kanskje jeg er nettopp i ferd med å bli det ?? Uansett, jeg har det langtfra bra. Vært sånn i 8 år nå, håper jeg snart kan få sårt trengt hjelp til å takle livet…. !
Bilde tatt på en av mine gåturer
—————————————
Skriv gjerne en Mail : [email protected]
