De som ikke er den «erfaring» med dødsangst og sykdomsangst, har vanskeligheter med å forstå oss som lider av dette. Og jo det kan jeg egentlig forstå veldig godt, man blir jo veldig lik hypokondere. Eller….vi er jo på EN måte hypokondere også kanskje, vet ikke helt hva vi kan kalle oss jeg. 

Egentlig vil jeg si at hele mitt liv, har vært mer eller mindre preget av dette. Har alltid vært engstelig for å få en livstruende sykdom, for så å dø. Men alle er vel redd for å dø, ingen som normalt sett ønsker å dø. Men jeg har vært ekstremt redd for dette. Men likevel har jeg ikke plages ekstremt før min mamma døde for 7 år siden….

Min kjære mamma hadde ikke en tjangs mot det som skulle vise seg å »formere» seg i kroppen hennes. Jeg orker ikke skrive om dette detaljert, da jeg fortsatt lider hver eneste dag med savnet etter henne. Men hun begynte med ryggvondt i september 2013, oktober dro hun til Thailand. Plagene med ryggen ble ikke bedre, ble heller værre. Jeg snakket med henne flere timer hver dag på Skype, så hun ble gradvis mye sykere. Til slutt valgte hun i slutten av novevember, å komme hjem for å gå å ta MR. 27.november fikk hun time…. 27.november skulle vise seg å bli hennes skjebnesvangre dag. Hun fikk der og da en kreft-diagnose. En diagnose som skulle vise seg at skulle innebære å få beskjed om at hun ikke hadde lenge igjen. Vi fikk selvfølgelig sjokk begge to, hadde aldri sett for oss dette. Men lang historie kort, min kjære mamma….klippen i mitt liv, min sjelevenn…..mitt alt, døde KUN 5 dager senere. Tro det eller ei…. Velger for denne gang å ikke skrive mer om det, det gjør så vondt….

Men som sagt så fikk jeg sjokk, at det virkelig kunne gå så fort visste ingen av oss. Så dette sjokket jeg fikk da, skulle vise seg å gi meg en haug av diagnoser også. Da psykiatri diagnoser. Dette vil jeg også skrive mer utfyllende om i senere innlegg.

Men min STERKE sykdomsangst og dødsangst, kom av at jeg så hvor fort det kan gå fra å være helt frisk….til å få en døærlig sykdom, for så å dø iløpet av kun 5 dager. 

Før mamma døde, fantes jeg ikke redd for hverken tannlege eller lege. Kunne gå en gang for mye, uten problem. Tenkte ikke veldig på at jeg kunne være syk, og gå beskjed av lege eller av tannlege at de hadde oppdaget noe i min munn eller kropp. Hovedgrunnen at jeg gikk til  tannlegen, var kun å selvfølgelig få rotfyldt eller plombert en tann…..og da visste jeg det kunne gi smerter, men den smerten tenkte jeg ikke noe på. Hovedgrunnen til besøk hos legen, var selvfølgelig enten å ta blodprøve eller få medisin for et eller annet. Tenkte ikke på at jeg KUNNE få dårlig nyheter i det hele tatt. 

Så, denne sykdomsangsten og dødsangsten utviklet seg veldig. Det ble/har blitt så ille, at jeg unngår både lege og tannlege. Og nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg unngår en tannlege ikke sant ? 

De fleste, når de går til tannlegen, er redd for smerter….noe som er helt vanlig og ikke minst normalt å engste seg for. Men JEG, jeg tenker helt andre tanker, og er redd for alt annet enn smerter.

JEG er redd for hva de FINNER i munn min jeg, om de ser noe »mystisk» som kreft da selvfølgelig. Jeg vil ikke ta 3D-bilde, for der kan de se kreft. Jeg vil kun ta de små bildene. Men har opplevd, blandt annet her i Tyrkia, at de nekter å utføre tannbehandling om de ikke kan ta 3D-bilde. Mulig de nekter i Norge også, men jeg går hos Colosseum-klinikken, og der har de godtatt å ta kun små-bilder. Og jeg lurer da på hvorfor de trenger å ta det, de tok jo kun små-bilder før. 3D-bilder har jo ikke vært tilgjengelig for alltid, det er noe som har kommet i senere tid. Hvertfall så får jeg mye tann-problemer nettopp pga dette, for jeg unngår tannlegen rett og slett fordi jeg ikke vil at de skal oppdage kreft. Jeg vil ikke høre at jeg har det, får jeg kreft….vel så får jeg det, men jeg vil ikke vite om det. Så, dette er sykdomsangst-biten min hos tannlegen.

Men jeg har også dødsangst hos tannlegen. Da de tar sprøyte for bedøvelse, er jeg redd for å få allergisk reaksjon og dø. Om de trekker en tann, er jeg redd for å få blod-styrtning og blø ihjel og dø… Så nei, dette er ikke enkelt skal jeg si dere. Jeg unngår tannbehandling, som igjen ikke er bra med tanke på fremtidige infeksjoner og betennelser….som igjen kan gå i blodet mitt, så jeg trenger jo tannbehandling. Men hvordan, aner jeg ikke. 

Hos legen, er jeg redd for hva han finner. Er ikke redd for sprøytestikk eller annet der, kun sykdomsangst.

Skjønner dere at jeg har store problemer ? Jeg kan jo ikke unngå tannlegen og legen, for resten av livet heller. Mye jeg skulle ordnet hos tannlegen, og mye jeg skulle sjekket hos legen….men aner ikke hvordan. 

Kort oppsummering, mine katastrofe-tanker har virkelig overtatt livet mitt….og disse tankene ender vel opp med å ta livet mitt…. 

Er det flere der ute som sliter med det samme ? 
Skriv gjerne og fortell, alt er anonymt selvfølgelig. Send mail til : [email protected]

————————————

Ønsket du å få varsel når jeg poster innlegg, «lik» siden min på Facebook HER