Bare lyst å gi opp, det finnes ikke ETT lys å se i enden av tunnelen…

Dårlig kveld !!!

Kan ikke si «God kveld», for da lyver jeg virkelig….

Dagen idag begynte med helvetes mareritt atter en gang, og det å våkne av at du skriker og slår om deg er alt annet en kos. Det er ikke noe man ønsker man blir vekket av, det kan jeg forsikre dere om !

Det jeg husker fra drømmen, er at jeg slåss mot det stygge beistet av en mann. Eller «mann» kan jeg ikke kalle han heller. Bedre å si beistet av et hannkjønn !! Og jeg ble kvalt akkurat som da han overfalt meg i oktober som dere kan lese om HER, og jeg drømte at det var like før jeg døde. Jeg fikk panikk fordi han holdt så hardt over munn min for å kvele meg, men jeg fikk i siste liten vridd meg unna og skreket en siste gang……

Klokken var 8.30 da jeg så på klokken, hadde vel sovet et par timer toppen. 

Resten av dagen har bare blitt gråting, jeg er så ufattelig frustrert og lei meg og oppgitt. Aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli bedre. Jeg har ikke svaret, så hva gjør jeg da ??!! Jeg ser ikke en ende på dette, lyset i enden av tunnelen er heller ikke der…..det er helt svart. 

Terapien jeg går til på sykehuset ukentlig, hjelper heller ikke. Psykologen er god hun, og det ER veldig godt å snakke med henne. Men det hjelper ikke med kun en dag per uke, tror faktisk jeg skulle hatt hver dag. Så ille er jeg. Men dette er noe jeg betaler selv, så jeg har ikke råd til hver dag ned terapi. Derfor skulle jeg hvert i Norge, men det kan jeg ikke før saken er ferdig. og neste rettsak er ikke før i juni. Om jeg skal være helt ærlig med dere, så hadde jeg ønsket å blitt lagt inn og fått hjelp 24/7. Men da selvfølgelig i Norge… Men når hjelpen uteblir, så vet ikke jeg min arme råd. Jeg er norsk statsborger, med norsk pass og  adresse i Norge. Jeg har blitt utsatt for et alvorlig overgrep i utlandet, Jeg var sekunder fra å bli drept, om ikke naboer hadde hørt meg skrike etter hjelp… Dette er traumatisk, og jeg har fått diagnose PTSD her fra min psykolog i Tyrkia. Så den diagnosen oppå de andre psykiske lidelsene jeg sliter med, er ikke lett å komme seg gjennom alene. 

Nå til natten kan jeg godt drømme igjen, men ikke mareritt og flashback fra overfallet. Jeg vil drømme at noen kommer og henter meg her, og følger meg hjem. Og videre at jeg blir lagt inn, og at jeg får den hjelpen jeg trenger på alle mulige måter. Jeg er ikke istand til å hjelpe meg selv, ei heller ikke til å snart fungere. DETTE ber jeg om at jeg kan drømme om i natt, og ikke de samme marerittene.

Ennå 16 dager til portforbudet er over, og dette hjelper heller ikke på noe som helst.

Natta !!

—————————————-

Send meg gjerne mail: [email protected]

Ønsker du varsel når jeg poster innlegg, «lik» siden min på Facebook HER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg