Dødsangst og sykdomsangst, er noe jeg ikke ønsker min værste fiende å få !!
I denne varmen som er nå, hovner jeg veldig i kroppen. Og spesielt i beina, fra foten og opp til kneet. Hovner også andre steder, men værste stedet er beina mine. Dette vet jeg jo fra gang til gang at jeg gjør, det er det samme som skjer hver eneste gang varmen stiger ute. Men allikevel klarer jeg ikke å tenke rasjonelt i det hele tatt når jeg først får det for meg at noe er galt. Da sitter jeg hele tiden å ser på området jeg har «problem» med, og fantaserer da om alle mulige scenarioer og sykdommer.
Det samme startet jeg med igår. For beina var hovne, de var det. Nå er jeg jo veldig stillesittende om dagen også, pga portforbudet vi har her i Tyrkia. Lite bevegelse, hjelper ikke på i det hele tatt. Men hva gjør man da, kan jo ikke bryte forbudet, og bare gå overalt heller. Men i går gikk jeg jo i butikken for fleste gang på 8 dager, men tok jo kun 15 minutter så hjalp ikke mye.
Da jeg våknet i dag, slapp ikke denne sykdomsangsten meg. Og tankene gikk over til å bli til at jeg sikkert har blodpropp i beina. Men det skal vel mye til at jeg har blodpropp i begge samtidig, har faktisk ikke hørt at folk får det heller. Men mye mulig det går an, aner ikke jeg. Angstanfall kom og jeg var desperat her på morgenen.
Til slutt bestemte jeg meg for å gå ut en tur idag også, hadde lyst på iskaffe og jeg måtte ha youghurt også. Men i dag var jeg litt «sleip», jeg gikk en omvei så jeg skulle få litt lengre gåtur. Om dere går inn på min Facebook-side, så der dere video fra gåturen min. Jeg sendte LIVE-sending HER. Så idag fikk jeg ca 30 minutter ute pga omveien jeg tok, og det føltes bra.
Da jeg kom inn igjen, startet jeg å lage meg lunch og tankene ble bedre utover dagen gudskjelov.
I går hadde jeg hodepine omtrent i hele går, dagen var dritt for å si det mildt. Hele dagen etter gåturen, dreide seg kun om hodepinen og mine fantasier om hva det kunne være. Selvfølgelig googlet jeg meg frem til en alvorlig sykdom, nemlig hjerneslag. Tenkte det værste, at nå kom jeg til å dø. Ringte noen venner og var noen timer på FaceTime med de, og det hjalp meg å snakke å le med de. Så da jeg skulle legge meg, var jeg rolig igjen og sovnet. Men opp og ned i hele natt, er så lei av å ikke få EN hel natts søvn for det også tærer på hele systemet.
——————————————
Det som faktisk er det værste å tenke på, er at om den grusomme hendelsen i oktober ikke hadde skjedd så hadde ikke jeg vært så psykisk syk som jeg nå er. For jeg er i Tyrkia, og dette stedet bruker å være min friplass uten angst og depresjon. Men den hendelsen ødela absolutt alt, håper bare jeg blir meg selv igjen så jeg kan leve det livet jeg fortjener. Jeg hadde time hos psykologen min idag egentlig, men den hadde jeg dessverre glemt. Sykdomsangst og dødsangst har tatt bort husken min på den timen idag dessverre. Så neste time blir mandag isteden…..
Deler bilder av nydelige blomster jeg så på min vei i dag…
———————————————
Send gjerne mail: [email protected]
Ønsker du varsel når jeg poster innlegg, «lik» Facebook-siden min HER
