Når man føler alt håp er ute…..

Hei og god dag alle sammen !!

Litt ironisk å starte innlegget med “god dag”, da man føler dagen er alt annet enn GOD….

Natten til i dag startet med at jeg ikke fikk sove i det hele tatt, klokken tikket seg gjennom natten og plutselig begynte det å bli dagslys……og jeg hadde jo som vanlig ikke sovet ennå. Enda jeg hadde ligget å prøvd å få sove siden midnatt. Tankene var på alt annet enn søvn dessverre, føler jeghar så mye inni meg nå at jeg sprekker snart.

I langt over 3 år har jeg hatt gjevnlig møter med min psykologspesialist, en person som for meg betyr veldig mye. Ikke det at hun kunne hjelpe meg så mye, for som hun sa så er det jeg sliter med så utrolig mye at heller ikke hun ser hvordan jeg skal kunne bli frisk igjen. Men bar det å kunne gå til henne, og fortelle absolutt alt jeg har av tanker inni meg…..det gjorde at jeg hvertfall akkurat den dagen kunne føle en liten lettelse. Føle at mine skuldre ikke var så tunge lengre, bare så synd at dagen etterpå var jeg den samme igjen….med full urolighet inni meg.

Etter jeg begynte å reise veldig mye, så har timene med henne falt ut litt, så nå er det lenge siden jeg var hos henne. Noe som merkes til de grader, føler nå at det er så mye jeg snart må få ut…..hvisk ikke så sprekker jeg snart, og ett nytt sammenbrudd kommer. Men hva gjør man da man ikke har lyst å bevege seg til butikken engang da, hvordan skal jeg da kunne klare å reise til henne. For tiden føler jeg at jeg kun vil være inne og gjemme meg bar gardinene, i min trygge sofa. Langt fra folk, har ikke lyst å treffe på et eneste menneske. Føler meg sjenert på en måte også, føler jeg har gjort noe alvorlig galt…..noe jeg vet selvfølgelig at jeg ikke har gjort, men vanskelig å tenke rasjonelt da vonde tanker dukker opp.

Det værste med slike dager, er at de bare blir verre og verre. Skulle ønske det ble bedre, og at jeg kunne få tilbake meg selv…..hvordan jeg engang var. Men etter mamma døde, skled alt ut. Rett og slett alt…. Og etter som tiden går, må jeg også innrømme at jeg har begynt å gjøre så mye dumt. Dumme ting jeg angrer på i etterkant, menda er det jo altfor sent til å få gjort om igjen. HVA eksakt disse dumme tingene er, vil jeg ikke utdype da det ikke har noe på en blogg å gjøre. Syns det er mer enn nok det jeg deler av meg selv, for jeg deler egentlig mine innerste tanker….. 

Gikk på butikken istad, merkelig nok klarte jeg det. Ikke det at jeg hadde lyst, men jeg må jo på butikken for å handle inn det vi trenger av mat selvfølgelig. Hadde inni mitt hode en lang handleliste på alt jeg skulle kjøpe, men da jeg kom i butikken følte en så forferdelig uro igjen…..og viste at om jeg ikke fortet meg, kom jeg til å ende opp med angstanfall i butikken. Noe jeg vil unngå om det lar seg gjøre…. Så det endte opp med at jeg kun fikk handlet litt, men det jeg handlet var nok til i dag hvertfall.

Føler jeg har gråtet flere liter i dag, føler meg så utrolig lei meg oppgitt og frustrert. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, jeg kan jo ikke ha det sånn heller….men alt er et tiltak, føler min energi er helt på bånn. Og den terskelen med å kontakte min fine lege og min fine psykologspesialist, den er lang den…..vanskelig å ta tak i livet mitt nå føler jeg, men om jeg ikke gjør det…..er jeg redd for konsekvensene…..

 

————————————————————————————————————

SPØRSMÅLSRUNDE

Som jeg skrev i dette innlegget HER 

Ikke glem å send meg spørsmål på mail : [email protected]

Har fått inn noen spørsmål, men føler jeg vil ha flere før jeg setter i gang runde nummer 1.

————————————————————————————————————

 

Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster et innlegg, kan du følge meg på Facebook HER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg