I bygningen hvor jeg bor, har det før også bodd en spesiell tyrkisk familie som jeg hadde mye kontakt med. Men dessverre flyttet de i slutten av januar. De flyttet ikke så langt da, de flyttet til Marmaris Marina. Tar ca 30 minutter å gå dit fra meg, men med scooter tar det kun et par minutter tror jeg.
Jeg har blitt bedt til de helt siden de flyttet, men jeg er veldig sjenert egentlig så jeg har aldri dratt dit. Men jeg har savnet de og har hatt veldig lyst å gå. Så 2 dager siden sendte jeg de melding faktisk, og spurte om jeg kunne komme. Og de ble kjempeglade, og inviterte meg på grilling.
Jeg møtte opp dama, så gikk vi sammen og gjorde innkjøp til grilling. Var koselig å se hun igjen, lenge siden. Da vi kom hjem ble vi sittende og oppdatere oss på hverandre sine liv, koselig å høre de trivdes så bra i deres nye hjem.
Vi grillet kylling, oksekjøtt og også noe vi kan forbinde med norske kjøttkaker. Salat hadde vi som tilbehør.
I går ringte damen meg og igjen ba meg komme, og jeg takket ja igjen. Er litt kleint da jeg som sagt er sjenert, men det går jo bra. Da jeg kom fikk jeg middag, som var kjøtt i tomatsaus og poteter. Salat som tilbehør igjen. Og brød da, som tyrkerne spiser til absolutt alt haha. Kjempegodt var det !
Da det er portforbud mellom 21-05, så har det blitt til at jeg sover over der. Så slipper jeg å dra hjem tidlig, og det er helt greit. Jeg drar heller hjem 07 på morgenen, samtidig som hennes bror drar på jobb. Kjører scooter min jeg, enkelt og greit.
Så jeg har hatt disse 2 dagene, som har vært perfekte. Pluss dagen før, da jeg var på stranda og koste meg. Så 3 fine dager har det vært, som jeg setter utrolig pris på.
Men dessverre så varer ikke gleden for meg lenge av gangen, alltid så går gleden over til depresjon etter en kort stund. Skulle ønske det ikke ble slik, men dessverre så er dette realiteten min som jeg ikke klarer å unngå dessverre.
Jeg kjenner alltid når depresjon og angst er på vei. Jeg blir aggressiv og irritert for det meste, klarer heller ikke konsentrere meg så veldig….og det blir på en måte en «tåke» alt sammen. Jeg blir fraværende i min kommunikasjon med andre. Vanskelig å forklare, men jeg mister både hørsel og øyne nesten, akkurat som jeg hverken hører eller ser dem. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men jeg enser ikke hva som blir sagt. Hører de prater men det blir ikke til at jeg får med meg alt, blir likeglad kan jeg vel forklare det med kanskje….
Idag har jeg stort sett sovet i hele dag, siden jeg kom hjem 07.30. Våknet innimellom og spist litt bare, ellers har jeg ligget. Nå lager jeg meg egg, føler meg ikke spesielt sulten men kroppen må jo ha mat.
Planen i dag er igjen å dra til de, på grilling. Men om det skjer vet jeg ikke. Håper i det lengste at det er avlyst, og at jeg ikke hører noe. Men tror nok de vil ringe eller sende melding om at jeg må komme. Krysser alt jeg har for at de ikke gjør det haha…
Vil filme litt idag om det blir grilling, og ta noen koselige bilder.
