Hei og god dag…..
Da har jeg akkurat sittet og sett på direktesending av Ari Behns bisettelse, og for en bisettelse. Det var så rørende, trist og fint på samme tid. Fikk meg til å reflektere over livet igjen, og så mye som ble sagt i talene der traff meg virkelig rett i hjertet.
For en mann, for en person, for et hjerte både Ari og hans familie har. Kjærligheten og samholdet deres er så sterkt at det omtrent kunne føles gjennom tv-skjermen. Gjør meg så glad å se….
Men det som traff meg absolutt mest, var talen fra hans datter Maud Angelica. At en jente på 16 år som akkurat har mistet pappa`n sin til selvmord, kan fremføre en så rørende å sterk tale er meg helt ufattelig. Ikke bare en flott unik tale til sin far, men også i alt det triste så klarte hun å formidle et utrolig viktig budskap til oss “vanlige” mennesker også….vedrørende psykisk helse.
Talen trigget meg veldig faktisk, jeg fikk en veldig reaksjon som innebar masse gråt og fikk pustevansker. Jeg føler jeg kjenner meg igjen i hva hun sa hennes far slet med, og hvordan han taklet dette. Alt hun sa i talen sin, håper jeg flest mulig tar til seg. Håper mange fikk med seg talen, og om ikke så kan dere se den på NRK nettTV…..det anbefales.
Hans datter oppfordret oss med psykiske problemer om å søke hjelp, og ja det er jeg enig i. MEN det er ikke enkelt å søke hjelp, ikke enkelt å tråkke over dørterskelen hjemme for å kontakte hjelpen vi trenger. Men det skal sies at jeg selv har gått til psykologspesialist i over 4 år, og jeg har også fineste legen jeg kan snakke med om alt. MEN ser ikke ut som at jeg blir noe bedre i det hele tatt, vil heller si jeg blir verre og verre for hvert år…..trist men sant. Hva som ligger til grunn for det, vet jeg ikke helt. Men depresjonen tar meg veldig, jeg føler meg så utrolig mislykket og ikke bra nok. Ikke minst føler jeg meg ensom til tider, til tider føler jeg ingen har tid til meg. ….at ingen bryr seg. Det er ikke mange dagene i året jeg kan si jeg er lykkelig, men det hender jo at jeg kan si jeg har det greit….
De siste 5-6 månedene har ikke vært noe fine for meg, og i dag har jeg tenkt mye. Spesielt etter jeg så bisettelsen, så kom det masse tanker. Jeg skulle ønske jeg hadde løsningen på at livet skal være greit å leve, men det har jeg ikke i det hele tatt. Jeg vet verken ut eller inn på hvordan få til et levelig liv hvor jeg kan føle meg tilfreds, for den følelsen er et dypt savn hos meg. Aner ikke hvor den er, men at jeg trenger den er det ingen tvil om.
Vil si noe viktig her på slutten, tygg på den…..
ALDRI kjeft på folk som har psykiske problemer, og si at de kan gjøre noe med det om de vil det nok. For det viser kun hvor uvitende du er, hvor feil du tar. For om vi med psykiske problemer kunne gjort noe med det, så hadde vi da gjort det for lengst. Dette er ikke noe vi har bedt om å få, dette kan komme av ulike årsaker…..og alle er vi mennesker unike, dermed ulike.
Og ALDRI snakk om mennesker som tar selvmord at de er egoistiske. For det er også total feil, de er langt fra egoistiske. For de tenker faktisk på sine medmennesker, men de tenker omvendt. At om de tar selvmord, så tror de at de hjelper sine medmennesker ved å gå bort fra denne verden. De tror sine medmennesker vil få mer fred om de ikke lever lenger…..
VÆR VARSOM MED DE RUNDT DEG, FOR DU VET ALDRI ALT OM DE…..
Send gjerne mail : [email protected]
Instagram : story_of_my_life3148
Facebook HER