Hei alle sammen !!

Som dere ser er det igjen gått noen måneder uten noen nye innlegg fra meg, og det har sine grunner….

Bloggen min handler jo om mitt liv, på både godt og vondt. Derfor deler jeg jo også mine dårlige dager, det kommer aldri til å bli kun deling av gode dager. Denne bloggen er MEG,  derfor deler jeg ting som skjer i mitt liv enten det er noe bra eller om det er dårlig….

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I sommer hadde jeg og min venninne planlagt å være i Tyrkia sammen i 10 dager, vi gledet oss veldig til det for det er 3 år siden min venninne har vært i Tyrkia pga covid-perioden.  Vi snakket ikke om annet, for vi har det alltid så gøy sammen….

MEN det skulle vise seg at jeg ikke fikk dratt dessverre. Dagen før avreise følte jeg meg plutselig så syk, var som hard influensa. Den kom så brått og så hardt. Jeg måtte ta en test, og joda jeg hadde fått Covid. Altså jeg har ikke fått covid i disse 2 årene den har vært her, men akkurat nå da vi skulle dra så fikk jeg den selvfølgelig. Så det ble til at min venninne dro, og jeg ble hjemme….. Det var det liksom!!

Sykdommen var hard og vond i ca 2 dager, etter fjerde dagen fikk jeg faktisk så mye energi som jeg aldri før har hatt. Utrolig nok så var jeg heldig og fikk et enkelt sykdomsforløp. Ikke er jeg vaksinert heller….

Ca 3,5 uke senere tok jeg 29 blodprøver, kun for en sjekk da jeg ikke har testet meg på en stund. Etter 2 dager til, kom svarene tilbake. Ca 20 av prøvene var veldig dårlige, langt over normalverdi. Angst som jeg har, gikk jeg rett i kjelleren. Flere av prøvene KUNNE indikere alvorlig sykdom, så jeg tenkte jo at nå er min tid ute og at nå skal jeg dø…. Dessverre så er det sånn jeg føler når noe er galt i kroppen min, har jo alvorlig sykdomsangst og dødsangst.

Nye prøver måtte tas etter 2,5 uke. Å vente så lenge for å se om de hadde gått ned eller opp, føltes ubeskrivelig vondt. Jeg var redd, trist, frustrert og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men dagen kom da prøvene skulle tas, og dagen da svaret skulle komme kom også.

ALLE PRØVENE VAR GÅTT NED, jeg var da ikke syk.

Hborfor de prøvene var så dårlig, vites ikke. Kunne vært en bivirkning etter Covid, men aner ikke….

Skulle jo tro at etter en sånn god beskjed, skulle man leve godt i tiden etterpå. Men nei dessverre, det ble ikke sånn for meg….

Pga hvordan jeg opplevde å få beskjed om at jeg kunne være alvorlig syk, så ble dette veldig traumatisk for meg. Jeg har fortsatt etter 3 måneder mareritt hele tiden om at jeg igjen har dårlige blodprøver. Våkner av at jeg skriker og tror kroppen har blitt gul etter dårlige lever-prøver. Våkner også opp med at jeg tror magen er hovnet opp pga forstørret lever…. Går i speilet og sjekker om jeg er gul i øynene…

For dere så høres vel dette ut som om jeg er blitt gal, og gudene vet kanskje jeg er nettopp i ferd med å bli det ?? Uansett, jeg har det langtfra bra. Vært sånn i 8 år nå, håper jeg snart kan få sårt trengt hjelp til å takle livet…. !

Continue reading “Endelig tilbake etter sykdom og traumer…”

God morgen !!

Du kan lese del 1 HER

2 dager etter jeg kom til Norge, våknet jeg med sår hals. Sår hals i seg selv, er jo ikke uvanlig å ha. Men jeg hadde også sår hals i desember og februar, og det er ikke vanlig for meg. Jeg har før det ikke hatt sår hals på mange mange år, husker ikke engang når siste gang var.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Derfor ble jeg urolig, og min sykdomsangst ble igjen vekket til liv… Kreft kom opp som årsak til min såre hals. Alltid når jeg blir syk, tenker jeg det værste. Det er så utrolig slitsomt. De som ikke har angst, kan ikke sette seg inn i hvordan det føles. Det føles helt grusomt å tenke at jeg har kreft, og at jeg dør snart. For min dødsangst starter også da.

Jeg prøvde å tenke at det var en vanlig sår hals kun, og at det skulle gå over i løpet av noen få dager. Men det gikk «aldri» over.

Jeg bestilte time for covid-test, og den var negativ. Hørtes sikkert rart ut, men jeg håpet den skulle være positiv, for da hadde jeg en grunn til min såre hals.

Jeg gikk etter 1 uke til fastlegen og ba om en streptokokk-test og en CRP-test, for å sjekke om jeg hadde infeksjon. Men neida, jeg fikk IKKE ta slike tester der og da, det var slutt med sånne drop-in timer. Så jeg fikk beskjed om å bestille time. Jeg kjente panikken kom, jeg ville ha test NÅ. Ikke om ei uke. Å gå slik å vente, gjør meg så psykisk syk og i ubalanse.

Så det ble ingen bestilling av time….

På den trettende dagen, våknet jeg faktisk uten sår hals, gud jeg ble så glad. Da tenkte jeg at OM det hadde vært kreft, så tar vel ikke kreften pause. Når man først har begynt å få smerter pga kreft, så hadde vel smertene fortsatt tenkte jeg. I hvertfall så beroliget jeg meg selv med det…. Og bank i bordet, har ikke hatt sår hals på 1 uke nå, så håper det vedvarer !!

Men må si jeg har virkelig denne gang ikke har lagt meg ned og deppa i sengen av denne panikken med sår hals, noe jeg pleier å gjøre om jeg har slik dødsangst/panikkangst.

Innimellom disse tankene, har jeg stått på med førerkortet. Jeg har lest og lest på teori, tatt hundrevis av tester på nett. Jeg har også hatt kjøretimer og førstehjelps-kurs på skolen, jeg har virkelig stått på. Jeg klapper meg selv på skulderen, jeg er så stolt av meg selv. Jeg har ikke gitt opp denne gangen, uansett hvor mye jeg har gråtet og vært redd. Jeg VIL ha førerkort nå, så det er bare å stå på, for innen september skal jeg ha det, det er mitt mål.

Hadde teoriprøve på Statens Vegvesen en uke siden, dessverre strøk jeg. MEN jeg hadde kun EN feil for mye, og igjen veldig stolt av meg selv. Aldri….aldri hadde jeg trodd at JEG skulle klare så mange spørsmål, det har aldri skjedd før. Så derfor denne gangen har jeg tro på at lappen snart er i boks for meg også. Ny teoriprøve-tid nærmer seg, så vær snill å be for meg at denne gangen klarer jeg det. Jeg må bare…..

—————————————-

Så, jeg har kort fortalt hatt MYE å slitt med siden jeg kom fra Tyrkia. Men jeg har kommet meg igjennom alt sammen gudskjelov. Sitter igjen med en god følelse, og det er det som teller….

—————————————-

Planene mine videre denne sommeren…

• Få førerkort.
• Kjøpe bil.
• Reiser 19.juli tilbake til min leilighet i Tyrkia, men denne gangen med min kjære bestevenninne Jannicke. Blir en liten ferie med henne, gleder meg veldig.
• Starte på «Mysimba» slankemiddel 1.august.

Dette er mine planer for sommeren, hva er dine ? Legg gjerne igjen en kommentar, er så koselig å lese.

Her er et bilde fra min gåtur i går, elsker å ta bilder av naturen….
——————————————-

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

Send meg gjerne mail: [email protected]

#psykiskhelse #angst #dødsangst #sykdomsangst #førerkort #nybil #mysimba #vektnedgang

1. Hei !!

Må begynne dette innlegget med å skrive at ALLE er bra nok, uansett hva de veier. Men vi alle er forskjellige når det kommer til trivsel med seg selv. Og som alle vet, så er trivsel med seg selv veldig viktig.

———————————————

Jeg sliter med overvekt, derfor har jeg nå tatt tak i min livsstil. Jeg trives overhode ikke med min vekt idag, føler meg ikke komfortabel i det hele tatt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har høyt blodtrykk, grunnet jeg har veldig stress inni meg. Og når man har høyt blodtrykk, blir ikke det bedre av å leve usunt pluss å ha endel mer kilo enn man behøver.

Jeg prøver å leve sunt, men ikke alltid like lett. Jeg har diverse angst-diagnoser, og da er det lett med over-spising/trøste-spising også. Jeg sover heller ikke mye om natten, og da er veien til usunn mat veldig kort for meg dessverre.

Jeg skal fra 1.august begynne på en medisin som heter «Mysimba», som man må ha på resept. Gleder meg til oppstart på den, da jeg har lest at enkelte går ned veldig mye med de. Man mister søtsuget, og man blir mye fortere mett. Men med denne medisinen som mange andre medisiner, så kan man få bivirkninger. Noen har veldig kvalme, oppkast, hodepine, svimmel osv, men det stopper etter ca 1-2 uker. Og ikke alle får bivirkninger, så får håpe jeg får minst mulig av det. Men man har aldri en garanti på hvordan man vil reagere… Tar det som det kommer jeg, enkelt og greit !

Her er min lunch i dag…..

• Ost
• Agurk
• Tomat
• Salami
• Egg
• Bacon

En lunch bestående av veldig lite karbohydrater, sunn og god med andre ord.

———————————————

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, følg meg på Facebook HER

#vektnedgang #helse #psykiskhelse #mysimba

Hei og god kveld !!

Tenkte jeg ville dele et positivt innlegg nå, ikke kun fokusere på det negative i mitt liv.

Jeg elsker å gå tur, kunne gått tur 24/7 om det hadde vært mulig. Jeg får en spesiell indre ro av å gå turer, og det gjør meg både glad og rolig. Men dessverre så er det så mye som stopper meg fra å kunne gjøre det. Deriblant min redsel for absolutt alt dessverre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg er redd for å gå alene, redd for flått om jeg går i skog, redd for orm, redd for å få angst når jeg går alene, redd for å få hjerteinfarkt og slag da jeg er alene hjemmefra….ja som dere ser så er jeg redd for det meste, og da er det ikke lett å kunne gå på tur om ingen er med meg.

Men gudskjelov så har jeg verdens beste venninne som også liker å gå tur, så vi går tur når hun orker. Hun jobber mye, så ikke alltid hennes energi er på topp da arbeidsdagen hennes er over. Noe som er veldig forståelig.

I går gikk vi til vårt favoritt-sted, et sted som blir kalt «Utsikten». Det ligger på et sted som heter «Hauerseter». En fin tur, med mye stigning på veien dit, og da vi kommer frem er det en flott gapahuk der som er så koselig. Muligheter for å grille er det også der, da de har laget et egnet sted for det.

Deler her noen bilder fra veien dit, fra selve plassen. Håper dere liker det….

// CHRIS

——————————————

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

#psykiskhelse #topptur #tur #natur #skogogmark #hauerseter

Hei igjen !!

Jeg er inneforstått med at livet har både gode dager og mindre gode dager, oppturer og nedturer. Sånn er det vel for alle mennesker vil jeg tro…

Men mitt liv er fullt av mindre gode dager, mye mer enn hva normalt er.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da jeg skrev mitt siste innlegg, hadde jeg begynt på de samme mindre gode dagene igjen. Jeg var så glad, så positiv….en stund.

Hadde et stort håp om at endelig så var jeg på vei til å bli som alle andre igjen, med et liv som har flest gode dager. Jeg hadde faktisk smilt og vært glad i nesten 1 måned i strekk, noe som ikke har skjedd på de siste 8 årene….etter min kjære mamma døde.

Men nei, igjen så våknet jeg en dag med full av uro. Uro og angst som igjen hadde våknet til liv. Og også depresjonen kunne jeg igjen føle på, skulle visst ikke få lenge fri fra den heller…

På dette tidspunkt da jeg skrev mitt siste innlegg, var jeg i Tyrkia i leiligheten som jeg har langtidsleie på. Når jeg blir slik, vil jeg hjem. Så da bestilte jeg meg billett med engang, og reiste hjem til Norge kun 2 dager etterpå.

Det var godt å komme hjem, hjem til mitt pene hus og min sønn….og min bestevenninne Jannicke, som alltid er der for meg. Og som alltid får meg i godt humør.

Men som skrevet før, er angsten min 100 ganger værre her i Norge enn hva den er i Tyrkia. Så uansett om jeg er hjemme nå, er jeg absolutt ikke i god form. Men hva gjør man da, når en har fått en ny fastlege som er totalt motsatt av den gode fine legen jeg hadde før ? Som jeg føler ikke forstår meg i det hele tatt, og som absolutt ikke går samme vei med tanke på behandling etc som min forrige lege gjorde… Det føles helt utgjort alt, en desperat følelse jeg nå har innvendig som jeg føler tar livet av meg snart.

Kommer mer om hva som har skjedd siden jeg kom hjem, i neste innlegg.

// CHRIS

————————————————-

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du varsel når det kommer nytt innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

#psykiskhelse #helse #ptsd #angst #panikkangst #angstanfall

Hei mine fine lesere !!

Ny dag, og nye muligheter… Jeg vil fortsette der jeg slapp i går, så det lønner seg at du leser DEL 1 først for å få med deg sammenhengen.

Jeg kom til min første legetime med ny lege. Angsten var på topp, for alt nytt er for meg skremmende. Og når jeg kommer for å snakke om meg og hvordan jeg har det til en ukjent person, så blir det til at jeg gruer meg ekstra.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Legen åpnet med å spørre hva han kunne hjelpe meg med….Når leger starter med å spørre meg om dette, med akkurat disse ordene….ja allerede da føler jeg egentlig bare for å reise meg opp og gå.

Om en lege leser dette innlegget, vil jeg bare si at ALDRI start med denne setningen. Hvorfor ? Fordi du som MIN lege, må for det første forberede deg til legetimen. Og det må du gjøre med å lese deg opp på pasienter i deres journaler FØR legetimen. Og også så må du sjekke hvorfor din pasient har bestilt legetime i utgangspunktet. Om du gjør dette, så starter du forberedt. Du vil også virke mer engasjert i din jobb og i pasienten som kommer. Så når jeg(og sikkert flere med meg) hører denne setningen, så mistes motet fullstendig. Jeg mister tillit og jeg mister lysten til å fortelle om mine plager. Dette er veldig viktig, og spesielt viktig for oss med både angst og panikk. Fordi det sitter i utgangspunktet langt inne for meg å be om en legetime, og når jeg først ber om det så ønsker jeg å bli møtt av en lege som er engasjert.

Men, jeg startet jo da å fortelle om min angst. Det ble i veldig korte detaljer, fordi jeg fikk inntrykk av at legen hadde dårlig tid. Og det også gjør meg da veldig usikker, og faktisk veldig lei meg og frustrert….mister lysten på å fortsette.

Etterhvert så sa jeg fra til legen at jeg ville sjekke mine vitamin-verdier, for det pleier jeg å gjøre innimellom. Og også fordi jeg føler meg trøtt og slapp om dagen.

Legen svarte da at «nei, det kunne jeg ikke få sjekket. Fordi man kan ikke sjekke ting om man ikke har en spesifikk grunn for å skulle sjekke verdiene.» Jeg kjente jeg ble helt perpleks da jeg faktisk fikk nei og at jeg ikke skulle få sjekke mine verdier. For meg med angst(og selvfølgelig for alle andre), så er det viktig at jeg får sjekket opp det jeg lurer på. Jeg har dødsangst og sykdomsangst, så det får store konsekvenser for meg om jeg må gå i det uvisse og ikke vite om alt er i orden med kroppen min. Men jeg fikk ikke lov å sjekke dette….

Det neste jeg fortalte, var at jeg ønsker å bli lagt inn på psykiatrisk sykehus. Fordi jeg ønsker en intensiv behandling, jeg ønsker å være et sted hvor jeg får MYE behandling. Det holder ikke for meg å få 3(?) behandlinger på en måned, jeg må ha det hver dag over lengre tid. Jeg har så mange traumer i livet mitt, og da hjelper det ikke kun å ha en time nå og en time om 2 uker.

Det er ikke enkelt å be om å få bli lagt inn, så når folk selv ber om det så skulle det vært et system som gjorde at vi skulle blitt hørt. For tydeligvis så er det stort behov, når man trygler og ber selv…

Til dette svarte legen at «å nei, det er ikke enkelt å få bli lagt inn. Søker vi om det nå, så får du bare avslag uansett. For de mener du ikke er syk nok. Du må nok komme til time hos meg endel ganger først, så får vi vurdere om vi kan søke siden».

Ok…??!! Så ANDRE skal vurdere hvor syk JEG er ? JEG er vel den som kjenner min egen kropp best av alle eller… Når jeg sitter og gråter og om han hadde vært interessert så hadde han sett min frustrasjon, og ikke minst forstått mitt ønske om å få hjelp. Jeg sa flere ganger at jeg orker snart ikke mer, for jeg må få hjelp fort. Men nei, ingen søknad kunne bli sendt nå. Må vente…. HVA SØREN SKAL JEG VENTE PÅ?? At jeg en dag ikke orker å leve lenger ? Er det det vi venter på? Men om den dagen kommer, så er det for sent å søke. Det er for sent å hjelpe meg, og det er for sent å angre «kjære» lege !

———————————————-

Så om ikke din lege hjelper deg, hvor lan man da få hjelp ? Ikke vet jeg…

———————————————

(Fortsettelse følger i DEL 3, siste del)

———————————————

Ønsker du å sende meg mail, send til [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

Hei !!

Lovet dere en oppdatering på mitt liv, og her kommer den.

Hadde håpet å kunne kommet med en positiv oppdatering, men dessverre så blir den ikke det. Men jeg har valgt å være åpen om min kamp i hverdagen, så da blir det både positive og negative innlegg fra meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men fordi om jeg er åpen, så vil det alltid være noe jeg ikke deler med offentligheten. Og det blir det også i dette innlegget, noe jeg ikke deler.

Siste innlegget mitt, var om å gå fra angst til juleglede. Og ja, desember var ikke den værste tiden. Jeg koste meg masse hjemme med min sønn, vi hadde en utrolig koselig jul. Angsten var ikke veldig «frempå» gudskjelov.

Planen var å reise tilbake til Tyrkia 28.desember, jeg hadde billetten klar. Ikke fordi jeg hadde lyst, men fordi jeg egentlig måtte av diverse grunner. Men jo mer dagen for avreise nærmet seg, jo mer urolig og på en måte redd ble jeg. Jeg følte meg ikke klar til å dra ennå, så det endte med at jeg forandret billetten til 19.januar. Og i det jeg forandret billetten, ble jeg så mye lettere innvendig på en måte. Det var et rett valg jeg tok der og da.

Men da julen var over, kom angsten og «tok» meg mer enn noen gang. Dagene mine var fylt av gråt og frustrasjon. En frustrasjon så sterk og som jeg faktisk ikke har kjent på før. Det var en intens redsel jeg følte, men ikke spør meg hvorfor jeg var redd for det aner jeg ikke.

—————————————-

Tilbakeblikk fra de senere år:

Jeg har hatt kun EN lege i over 30 år, og følte meg så trygg med han. Men dessverre gikk han av med pensjon for ca 5 år siden, og jeg fikk ny fastlege. En lege som faktisk er den beste jeg noen gang har hatt i livet mitt, ennå bedre enn min lege gjennom 30 år. Min nye lege så MEG og forsto meg, og var tilstede når jeg var på legetime. Det var så trygt og godt å snakke med han, jeg gikk alltid derfra med et smil og følte meg bra. Hans navn er M.Sohrabi. Men dessverre så slutten han, og jeg fikk igjen en ny lege….en dame. Dessverre så fantes det overhode ingen kjemi med meg og henne, så alt ble helt «ødelagt». Mye mulig hun er en fin lege for andre, men ikke for meg. Så jeg hadde ikke annet valg, enn å frivillig bytte lege til en annen på samme legekontor.

——————————————

Tilbake til innlegget….

Redselen og den intense frustrasjon og angst jeg følte, ga seg ikke. Så jeg bestilte meg legetime, min første avtale med min nye lege…

Og det skulle vise seg å ikke bli en lett time dette heller, og jeg kjente at tårene presset på da jeg følte jeg ikke ble hørt på hva jeg ville ha frem.

( Fortsettelse følger i neste innlegg )

Bilde fra en av turene jeg har gått, å gå er terapi for meg…

—————————————-

Ønsker du å sende meg mail, skriv til [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

God kveld !!

Julen har for meg hvert den beste tiden i året, hele mitt liv. Fra jeg var født så gjorde mamma huset vårt om til et nydelig julehus. Ikke bare var det pyntet fint, men hele huset vårt oste av glede og kjærlighet. Mamma laget kaker, god mat og vi hadde masse godteri. Allerede da julen var over, begynte jeg og glede meg til neste jul….

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men så dessverre døde min kjære mamma i desember 2013, og fra den dagen og til dags dato har jeg ikke gledet meg til julen mer dessverre. Med mammas bortgang, forandret alt seg totalt…..men dette har jeg skrevet om før, så jeg orker ikke gå inn på det igjen nå….

Men jeg har jo en sønn, og julen kom uansett om jeg ville det eller ei. Og jul har det blitt, jeg har alltid gjort det beste jeg kunne for at min sønn skulle kose seg og føle den gleden og kjærligheten jeg alltid følte det med min mamma. Og han har vært og fortsatt er, takknemlig og fornøyd med våres julefeiringer i tiden etter mamma gikk bort.

Idag har vi julepyntet huset og min sønn har pyntet juletre, vi har kost oss masse sammen idag…..koselig førjulstid som alltid, og mere skal det bli.

Håper alle har en fin førjulstid, og tar vare på hverandre og lager gode minner sammen <3

_______________________________________________________

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

#jul #juletid #juleglede #angst #helse

Jeg vet ikke hva det er, men jeg føler en sånn enorm glede inni meg da jeg er sammen med disse 2 hundene «Valentino» og «Romario».

Disse hundene er ikke mine, de tilhører en familie som min x kjenner. Sønn min pleier å ha de innimellom, når han selv ønsker. Sønn min elsker dyr, så han har de ofte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er “Valentino”, den som er mest i vigør….moroklumpen <3 

I utgangspunktet er jeg livredd hunder, uansett om de er små så har jeg fullstendig panikk når jeg møter på de. Det kommer nok kanskje av at jeg som liten, ble bitt av en hund. Den hunden var en liten puddel, og jeg har arr ennå. Er vel 40 år siden det skjedde, men jeg glemmer det aldri.

Men disse 2 hundene er jeg ikke redd i det hele tatt, jeg føler en så enorm kjærlighet til de. Skulle ønske de var mine så jeg kunne hatt de hos meg alltid. Elsker å gå tur med de også. Med dem så føler jeg en så indre ro, en ro jeg ikke helt kan beskrive. En merkelig men god følelse, en følelse og ro jeg har savnet i 8 år faktisk. Det er som om både angsten min og redselen min og depresjonen min forsvinner i deres nærvær. De gir meg så mye og de viser også meg kjærlighet tilbake ved at de tydelig er glade for å se meg når de kommer, eller når jeg kommer utenfra eller fra et annet rom.

Her er “Romario”, den som alltid vil slappe av haha

Morsomme er de også, jeg ler mye sammen med de. Den ene er veldig gammel, så den sover mye, men den andre er en ordentlig moroklump hahaha.

Mitt største ønske er å kunne føle sånn glede hver dag, uansett om de er her eller ikke. Men dessverre så går jeg tilbake til å være kun trist og lei meg igjen når de drar….

—————————————

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

Ja hvordan skal jeg forme dette innlegget tro, for at folk ikke skal tro jeg er en vaksinemotstander…. Eller for å være ærlig, jeg bryr meg IKKE om hva folk tror om meg egentlig. Jeg er meg, og folk får ta meg som jeg er….og folk får tro hva de vil om meg. De som kjenner meg, de kjenner meg…..og de vet, det er viktigst for meg.

Det er så mye nå i media om viruset og om vaksinene, og ikke minst om nye varianter av viruset. Og en dag skrives det ene, neste dag skrives det andre. Tror ingen blir enige med hverken seg selv eller andre, når det gjelder både vaksinen og viruset. Og det er DET som plager meg, at absolutt ingen ser ut til å vite hva de snakker om. Da sier det seg selv at oss vanlige folk blir både engstelige og redde, når det ikke er noe som er likt fra dag til dag.

Kan begynne med vaksinen

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Helt fra starten av, har jeg vært fast bestemt på å ikke ta noen av disse. Jeg har fått tilbud om å ta den i Tyrkia også, men har ikke gjort det. Hvorfor jeg ikke vil ta den, er fordi vi ikke vet senvirkninger av den ennå. Og ikke minst er jeg medlem i diverse grupper på Facebook, hvor de som har tatt den forteller sine bivirkninger. Og det er virkelig helt forferdelig å lese hvor mange som har fått alvorlige bivirkninger av den, og av det jeg leser så blir jeg selvfølgelig redd.

Og som jeg har skrevet, og som bloggen handler om, så har jeg alvorlig angst. Har flere diagnoser vedrørende angst. Og da tenker jeg, hvordan blir jeg etter at stikket er satt tror dere ? Jeg VET med sikkerhet at jeg vil sitte og “vente” på bivirkninger, uansett om de kommer eller ikke. Jeg er oppegående, så jeg vet at ikke alle får bivirkninger……MEN det hjelper dessverre ikke å si til en person med alvorlig angst. Det gjør meg ikke roligere i det hele tatt. Så jeg ville ikke hatt ett sekund ro i kroppen etter at stikket var satt.

Jeg er som skrevet før, absolutt ikke en vaksinemotstander, ei heller en konspirasjonsteoretiker. Jeg har tatt alle obligatoriske vaksiner, har også tatt reise-vaksiner da jeg reiste til Thailand, Filippinene etc…. Jeg har også gitt min sønn alle obligatoriske vaksiner, også reisevaksiner.

Jeg er heller ikke en av de som som mener man blir “chippet” da man tar disse vaksinene hahaha, dummeste jeg hører for å si det rett ut !!

Det er bare det at jeg er redd pga alt som har skjedd med folk etter de tok dem, og jeg kan fort være en av de som får alvorlig bivirkning. Men jeg kan også være en av de som ikke merker noe i det hele tatt, det vites ikke på forhånd dessverre.

Jeg er heller ikke en av de som ikke tar vaksinen pga at jeg tror at viruset ikke eksisterer, for viruset eksisterer og viruset er farlig.

Covid-19

Nå har jeg akkurat fulgt med på direkte-sending på NRK, og nye restriksjoner trer i kraft fra midnatt. Det er oppdaget ca.60 tilfeller av den nye virus-varianten, alle er full-vaksinerte….

For å si det mildt, jeg er livredd for å bli smittet. For jeg aner ikke hvordan viruset vil påvirke meg, ei heller om jeg vil overleve viruset. Viruset “oppfører” seg jo forskjellig fra person til person, det finnes ingen fasit på å overleve det. Uansett om man er helsemessig frisk og rask, så kan viruset være farlig. Og det viser seg jo at om man er vaksinert, så har man heller ingen garanti for at viruset ikke gjør deg alvorlig syk og i værste tilfelle dør. Man vet absolutt ingenting. Og dette gjør meg så urolig, og ikke minst redd.

Sammendrag

Enkelte dager skal jeg innrømme at jeg lurer på hvordan vaksinen vil påvirke meg, om jeg får bivirkninger eller om jeg ikke merker noen ting. Det ser ikke ut til at verden blir kvitt dette viruset heller, så tanken HAR faktisk streifet meg at jeg kanskje skulle tatt vaksinen. MEN så faller jeg tilbake på at jeg ikke vil ta den igjen, det er mye fordi jeg ser jo at vaksinerte også blir syke. Så hva er vitsen tenker jeg. Men alt i alt så vet jeg ikke hva som er lurt og ikke lurt. Jeg vet virkelig ikke, og det plager meg så mye om dagen nå. Jeg er full av angst for både viruset og vaksinen. Og det finnes jo ikke noe annet som kommer fra media heller, enn vaksinen og viruset. Så det er ikke mulighet for å få “glemt” dette en stund heller.

_______________________________________________________________

Jeg vil understreke at det jeg har skrevet, er KUN MINE tanker om dette. Jeg er ingen forsker, så jeg vet ikke hva som er lurt og ikke lurt å gjøre. Jeg er totalt uvitende……

_______________________________________________________________

Send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel når jeg poster innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

#Angst #psykiskhelse #helse