Kan nok tenke meg jeg kommer til å få noen reaksjoner på dette, da det sikkert provoserer mange det jeg skal skrive nå…. Men som jeg har skrevet tidligere, er jeg en person som skriver rett fra hjertet. Jeg lyver ikke, ei heller “pynter” på noe som helst. Jeg har lært at man skal være ærlig, og det har jeg valgt å være også med bloggingen min. Men jeg ønsker jo heller ikke å bli sett på som ei heks, som er uhøflig. Men noen ganger svir dessverre sannheten, og da har man lett for å hate “budbringeren”.
—————————————————————————————–
Det jeg skal skrive om nå, handler jo også en stor del om Tyrkia og om det tyrkiske folk som ønsker å komme til Norge på familiegjenforening. Men akkurat denne episoden jeg nå skal skrive om, gjelder ikke personer fra Tyrkia…..men handler om samme ønske og regler.
Jeg kom over denne saken i Dagbladet nå, og først må jeg få si at jeg føler virkelig med de….for all del, ikke tro noe annet. For det må være helt forferdelig for både denne mannen og skulle måtte reise fra sin datter og stesønn, og oppå det hele ikke vite om når han få se de igjen. Ei heller om han i det hele tatt får mulighet til å reise ut av landet Cuba igjen noen gang, om han får et negativt stempel i satt pass eller ikke. Like grusomt må det være for damen også, som må se sin ektemann forlate henne og barna, i den uvisshet om at de ikke vet når de ses igjen.
Jeg mangler overhodet ikke empati, og ser det må være forferdelig å ikke vite noe som helst om når neste møte blir.
Men kjære alle dere som ønsker familiegjenforening, med ektemenn/damer fra andre land. Så dere ikke dette komme da ? At det faktisk kunne bli vanskelig for dere å få det innvilget, og i værste fall aldri få det innvilget ? Dere vet jo at visse kriterier må være oppfylt for å få det innvilget, reglene er jo like for alle.
Jeg vil tro at de fleste er såpass opplyst i dag, at de skjønner at de må undersøke om mulighetene for å få leve sammen er tilstede eller ikke….før de inngår både samliv og ekteskap. Jeg skjønner også at slike ting ikke virker viktige der og da, i forelskelsens rus. Man har lett for å se mye lettere på ting i denne spesielle gode “rusen” man har, og man glemmer å sjekke opp i viktige detaljer.
Selvfølgelig må det finnes regler som må innfris i disse tilfellene, det kan man ikke komme utenom. Så om regelen for å få sin ektemann/dame til Norge er at man må tjene minst 260 000 per år, ja så ER det en regel for alle. Da nytter det jo ikke om man tjener kun 175 000….og dette sier jo seg selv. Jeg ser at denne damen forteller at denne familien har greid seg på mye mindre per år. Og ja, det stemmer nok det….i dag så stemmer det, men ungene blir jo ikke yngre. De blir eldre, og dermed krever mer mat, klær og utstyr ellers for barnehage/skole. Og med alt dette ekstra, så kommer utgiftene til å bli større også selvfølgelig. Og det må også tas med at det faktisk finnes vanskeligheter med å finne jobb for ektemannen her, ikke sikkert det er gjort i ei håndvending å finne seg en jobb. Og da i mellomtiden til mannen har funnet det, hva da ??
Alt slikt må dessverre tas med i betraktningen, da det søkes om familiegjenforening. Og der kommer reglene inn….. Skal man gi enkelte familiegjenforening på særskilt grunnlag, at man ikke behøver å følge regelen på 260 000 per år ? Eller skal man følge regelen som er, og at alle må følge den ?
Om man står i denne vanskelige situasjonen, så er det så utrolig enkelt å skylle på Norge…..på at reglene er tullete, på at Norge ikke tenker på barnets beste ved å utvise pappa`n. Men er det egentlig andre sin feil at man selv ikke har tenkt grundig igjennom dette FØR man startet et kjærlighetsliv ? Svaret her vil jeg si høyt og tydelig er NEI, dette er kun ens egen feil og ingen andre sin….uten tvil !! Vet det ikke er lett å tenke dette, ei heller enkelt å skyve fra seg følelser….men dog, dette er meget viktig å ha i bakhodet.
Nå skal det sies, at jeg ønsker denne fine lille familien alt godt. Og selvfølgelig håper jeg på det beste, at de en dag skal få leve sammen i Norge som en familie <3
—————————————————————————————
Veldig viktig å understreke her, at jeg er overhodet ikke i mot familiegjenforening. Og jeg ønsker at alle som har startet et samliv, med barn og familie skal få opphold selvfølgelig. Men det finnes regler som må følges av ALLE, kriteriene MÅ oppfylles. Og er det vanskelig akkurat nå, så får man heller “jobbe” seg imot det målet om å oppfylle alle kriterier da.
Send meg gjerne mail : [email protected]
Ønsker du å bli varslet når jeg poster innlegg, kan du følge meg på Facebook HER
