Hei….
Etter min sønn dro tilbake til Norge, innhentet hverdagen meg atter engang inn igjen.
Som overskriften sier, så aner jeg ikke oppskriften på å overleve. Jeg gjør virkelig ikke det, og dette er ikke noe jeg bare sier. Jeg er virkelig så frustrert, og faktisk redd for at jeg ikke skal kunne klare å fungere normalt lenger.
Da jeg født startet med å være lengre perioder i Tyrkia, var det kun fordi her var jeg stort sett angst-fri….men i Norge var angstanfallene tilstede hele tiden, og angsten også. Jeg hadde det fint her, og turene hjem til Norge var også ok. Og det kom vel av at jeg viste at om ca 2 måneder, ville jeg være tilbake i Tyrkia uansett.
Men dessverre, så ble jeg utsatt for et forferdelig traumatisk overfall her 29.oktober i fjor (2020). Dette kan dere lese om HER
Etter den hendelsen, har mitt liv totalt forandret seg. Må også nevne at ved nedstengning av grensene her i mars 2020, og jeg ble fastlåst i tyrkia uten mulighet for å reise til Norge…..ødela det også masse inni meg. Ved å ikke vite når neste gang du har mulighet til å dra til Norge, ga meg en forferdelig panikk-følelse det også. Å vite du er i et land langt unna din kjære sønn, uten mulighet til å dra om han skulle bli stk…..eller jeg skulle bli syk og ikke kunne fått min sønn hit….det er en totalt ødeleggende følelse å ha. Så begge disse hendelsene har gjort meg veldig psykisk syk dessverre….
Som jeg har skrevet tidligere, går jeg i terapi på sykehuset her hver uke. Jeg går til en nyutdannet psykolog-jente, som jeg er så heldig å ha kjent i faktisk sikkert 10 år kanskje nå. Og det gjorde det litt lettere å møte opp til timene med henne. Men måneden min sønn var her, valgte jeg å ta pause. Både fordi jeg viste at når min sønn var her, var det god nok terapi for meg. Og fordi det er ikke billig å gå til psykolog her, koster meg 350,- for hver time, inkludert transfer til og fra sykehuset.
Nå på tirsdag i forrige uke, hadde jeg ny time med henne. Og jeg må bare si, at timen var bra den men jeg knakk fullstendig sammen der. Hun vil vi skal så mye som mulig, snakke om hendelsesforløpet. Hun sier det er eneste måte å få meg til å gå til bunns i alt som skjedde, for så å få til slutt ett klarere bilde og synspunkt på at dette IKKE var min feil. Hun sier det skal bli lettere å legge denne grusomme hendelsen bak meg i fremtiden, ved å forstå at jeg er helt uskyldig i hva som skjedde meg.
Og da når vi går så dypt, er det noe som skjer med meg. Jeg føler akkurat som om tidspunkt for hendelsen er akkurat her og nå, og at jeg gjenopplever alt på nytt. Jeg ser meg selv kjempe for livet, kjempe for å overleve. Jeg ser også at jeg er kun sekunder fra å dø, for både krefter og pust tar slutt….han kveler meg helt….med både sine armer og kne på min munn.
Så denne timen med henne, endte i et stort angstanfall dessverre… Vi måtte avslutte timen da, fordi jeg var totalt utkjørt og hadde ikke mer å gi.
Da jeg kom hjem etter timen, sovnet jeg i 3 timer på sofaen. Kreftene var borte. Normalt sett er jeg i veldig god form etter samtalene, men ikke denne gangen.
Dagen etter, skjedde det noe og jeg trodde virkelig jeg skulle dø. Etter timen med henne denne gangen følte jeg veldig sårhet, veldig lei meg og gråt hele tiden. Og på kvelden dagen etter, var jeg i FaceTime med min sønn, men endte med å måtte ta en hvit løgn å si jeg måtte på toalettet. For virkelig jeg følte meg dårlig, det gikk fullstendig rundt i hodet mitt. Jeg følte jeg var på randen til å svime av, panikken grep meg. Jeg la meg ned på sofaen, og det ble gudskjelov bedre. Men angsten for å oppleve dette igjen, er stor…..veldig stor, og det gjør meg redd for å gå ut. Er jo redd for det i utgangspunktet, men nå ennå mer. Redd jeg blir sånn svimmel igjen, for jeg kan jo ikke legge meg på gata….
Må dessverre avslutte nå, da jeg kjenner igjen på følelser jeg ikke liker å kjenne på. Dessverre skal det ikke mye snakk eller skriving om dette til, før jeg reagerer som jeg gjør.
Take care, stay safe !
———————————————
Send gjerne mail : [email protected]
Ønsker du varsel når jeg poster blogg-innlegg, «lik« gjerne Facebook-siden min HER
