For ca 1 måned siden, skrev jeg et innlegg om at jeg skulle ønske jeg var narkoman. Dette innlegget finner du HER
—————————————
Normale mennesker ønsker selvfølgelig ikke å bli narkoman, sånn på ekte. Man ønsker selvfølgelig et normalt liv, med en normal hverdag fylt med latter å glede. Ja et liv uten problemer hver eneste dag, et liv man ser frem til å våkne opp til hver dag. Selvfølgelig så har man problemer i livet, det har alle nå og da. Men de fleste har problemer som er enkle å løse, for så å gå videre med sitt gode liv. Et slikt liv er det jeg savner, et liv hvor jeg hver dag ser frem til neste dag.
Jeg er lei av å ha et liv hvor jeg aldri vet hvordan morgendagen blir, hvor jeg ikke vet om dagen blir uten angst redsel og gråt.
Akkurat nå i dette øyeblikket, sitter jeg å skriver dette innlegget…..men tårene renner, så jeg ser nesten ikke hva jeg skriver. Hvorfor gråter jeg nå ? Jeg vet ærlig talt ikke grunnen, det eneste jeg vet er at jeg føler meg trist og lei meg. Jeg føler en enorm frustrasjon, en frustrasjon jeg ikke kan beskrive på annen måte enn GRUSOM.
Jeg får opp merkelige tanker om dagen, noen av de handler om at jeg skulle ønske jeg var et lite barn. Et lite barn som fremdeles hadde mamma hos meg, et barn som ble passet på av mamma’n min fortsatt. Et barn som ikke trengte å ta voksne fornuftige valg, et barn som har mamma’n min til å ordne opp for meg når tingene er vanskelige. Et barn med en mamma som beskytter meg fortsatt fra slemme ondskapsfulle mennesker….Ikke minst et barn uten sorg og fortvilelse, et barn som kan sovne uten å være redd for å få mareritt om at politi og slemme menn kommer å tar meg. Jeg vil være et barn igjen, jeg takler dessverre ikke voksenlivet….ALENE !!
Jeg vet ikke hvordan det skal gå med meg, helt ærlig. For dette livet jeg nå lever, det er ikke noe liv man kan leve for alltid. Det får bare ikke gått, for å slite som jeg gjør….det vil jeg tro ikke er bra for helsa i det hele tatt. Blodtrykket mitt er nok helt sikkert høyt, og migrene kommer nesten vær dag nå. Bra jeg kun har auraen og ikke hodepine. Men det som er så vanskelig, er at jeg ikke aner hvordan jeg skal bli bra igjen og hvordan jeg skal finne tilbake til meg selv. Dette har gått så langt, uten riktig hjelp….så kjære Gud, gi meg et tegn på hvordan jeg skal overleve….
Når det gjelder overskriften, så stemmer den dessverre. Men jeg vil ikke ruse meg på alkohol, og hvertfall ikke på stoff. Stoff har jeg aldri prøvd, og kommer heller aldri til å prøve. Men derimot tabletter, det er det jeg ønsker å ruse meg på. Jeg ønsker sterke sovetabletter så jeg kan sove godt uten å våkne av vonde mareritt. Også vil jeg ha tabletter hvor jeg blir avslappet, og de må være sterke da jeg ønsker å få den rusen så jeg «svever» og glemmer det vonde. Alle de vonde tankene blir da borte for en liten stund, og jeg blir likegyldig og jeg sovner…. Dette er en rus jeg så svært gjerne skulle ønske jeg hadde, men som jeg dessverre ikke har.
Føler meg totalt mislykket i livet, som kan ønske meg noe slikt. Men hva annet kan jeg ønske da, når den riktige hjelpen jeg trenger uteblir. Jeg ønsker en pause fra livet, og den pausen får jeg av rusen….dessverre.
Jeg gikk altfor lenge uten hjelp etter jeg ble fastlåst i Tyrkia under nedstengningen i fjor, veldig traumatisk opplevelse å ikke vite når jeg kunne reise ut herfra.
Så gikk jeg altfor lenge før terapien startet etter overfallet på meg i oktober, for det var ikke automatisk hjelp å få her i Tyrkia. Og hjem kunne jeg ikke dra, da jeg må bli ferdig med alle rettshøringene først. Men at ambassaden ikke kunne hjelpe meg da de hørte hva som hadde skjedd meg, og ikke minst hvor desperat jeg var på telefonen til de. Jeg omtrent skrek etter hjelp, men eneste de kunne gjøre var å gi meg navn på advokater de hadde på lista…..Tror mye (langtfra alt), kunne vært unngått av hvordan jeg har det nå…..om hjelpen hadde kommet. Takket være advokaten min, så fikk han ordnet med terapi her til meg, og det er jeg utrolig glad for. MEN det var nok TRE måneder for sent dessverre…
Nå kjenner jeg dessverre at det er nok skrevet igjen, da jeg ikke føler meg bra. Ser nesten ikke heller, pga tårene renner….
——————————————
Send meg gjerne mail : [email protected]
Ønsker du å få varsel når jeg poster et blogg-innlegg, «lik» gjerne siden min på Facebook HER