Hei….
10 dager siden siste oppdatering, igjen så går det mange dager i mellom mine innlegg. Det er fordi at om jeg skulle skrevet hver dag, hadde det blitt ensformig…..fordi dagene mine inneholder samme negative hele tiden dessverre.
Men til overskriften, som sikkert virker brutal. Og brutal er den også, for det den virker som….er den. Jo jeg skulle ønske jeg var narkoman, og rett og slett rusa hele tiden. Nå tror dere vel at jeg har blitt gal som skriver dette. Men gal har jeg ennå ikke blitt, merkelig nok. Jeg mener det fult ut, at jeg skulle ønske rusen hadde fanget meg.
Hver jævla dag, sliter jeg med dødsangst og sykdomsangst. Det tærer så uendelig mye på både kropp og sjel, og ikke minst energi.
Mine angster går ut på at til enhver tid, er det noe som setter seg i hodet mitt. Noe jeg hele tiden tenker på at kan skje med meg, sykdom og død. En dag kan det være at jeg har magevondt, og tenker kreft. Neste dag kan jeg ha vondt i beinet, og tenker blodpropp. Hode kan værke, og jeg tenker hjerneslag….
Nå fortiden plages jeg med den samme tannen jeg tidligere har skrevet om. Det murrer og er litt hoven, den skulle vært trukket flere år tilbake….det er kun roten igjen av den. Dette gir jo infeksjoner, som igjen absolutt kan gi store komplikasjoner om det ikke gjøres noe med….faktisk i værste fall død. Men hva kan jeg gjøre da jeg har fullstendig panikk for å gå til tannlegen ?? Som skrevet tidligere, jeg er ikke redd for smerten. Jeg er redd for å dø av bedøvelse, eller dø av blodstyrtning ved trekking. Jeg er også redd for å ta 3D-bilde, fordi jeg er redd de ser kreft i munnen min. Jeg ønsker kun å ta vanlig bilde, som de gjorde før 3D kom. Men det tror jeg ikke lar seg gjøre….
Så nå gjør jeg ikke annet enn å gå fra speil til speil, eller se i kamera på telefonen om det hovner opp i ansiktet mitt av infeksjon.
Jeg vil så gjerne gå å trekke tannen, men aner ikke hvordan. Akkurat nå gråter jeg store krokodille-tårer, i ren desperasjon over å ikke tørre å gå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre snart, føler for å gi opp alt….
Tilbake til overskriften…. Hvorfor ønsker jeg å være narkoman og ruset, ingen normale ønsker vel det. Jo jeg er normal, men jeg ønsker å få en rus så jeg glemmer. Glemmer hverdagens redsel for alt, glemmer å huske på å se meg i speilet om jeg har blitt hoven, glemmer at jeg er redd for å gå til tannlegen å trekke…..og ikke minst, GLEMMER HVA SOM SKJEDDE 29.oktober i fjor… Jeg ønsker å glemme sorgen og savnet jeg har etter min kjære døde mamma, jeg ønsker å glemme å føle meg trist og gråte hver eneste dag.
Når jeg tar en sovetablett, kjenner jeg faktisk en god rus….og den varer til jeg sovner, beste følelsen for da glemmer jeg alt. Men jeg har dessverre ingen sovetabletter her i Tyrkia.
Når jeg tar en halv tablett når jeg går panikk-anfall, får jeg også en rus…..glemmer alt for en liten periode, og så blir jeg rolig å sover. Men heller ikke de har jeg her i Tyrkia.
Nå har jeg fått tak i smertestillende på apoteket her, og faktisk så blir jeg litt rusa av den ene. Men varer kort tid…Dessuten får jeg litt magevondt av den, og da blir jeg redd igjen. Så 20 minutters rus hjelper ikke….
Ja jeg vet, ikke en bra utvikling på meg. Men jeg unnskylder det med at jeg har nådd en grense nå, det er fult i hode mitt. Og jeg aner ingen lys i tunnelen heller. Jeg har så mye bekymringer som jeg ikke klarer å løse, flere enn hva jeg har delt på min blogg…..som jeg nok heller aldri vil dele.
Alkohol drikker jeg ikke for å få rus, alkohol gir meg ingenting annet enn mer angst. Så alkohol drikker jeg meget sjelden, kan nesten si jeg har slutta å drikke. Byr meg i mot…
Det har vært harde siste 7 år, etter jeg mista mamma og ikke har familie lenger. Bortsett fra min kjære fine gode sønn. Angsten og angstanfallene, depresjon, dødsangst og sykdomsangst, og katastrofetanker kom fortløpende…. Og toppet seg virkelig 29.oktober 2020 (dere kan lese det i bloggen, er i 5 deler). Og det å ikke kunne reise ut fra Tyrkia før saken min er ferdig, og det å gå igjennom rettsaker for så å vente på neste rettsak i april….det knekker meg rett og slett.
Orker ikke skrive mer nå, ønsker bare å gå inn i en rus og ruse meg vekk fra bekymringer, redsel, anfall….og hverdagen…
Jeg ønsker meg et godt liv, før det er for sent 🙁
————————————-
Ønsker du kontakt, send Mail : [email protected]
Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, «lik» gjerne Facebook-siden min HER
