Anbefaler dere å lese DEL 1, DEL 2 og DEL 3 først så dere får hele historien, så det blir sammenhengende…

DEL 4

Min advokat bestilte time til psykolog for meg, på et sykehus her i Marmaris. Det var egentlig noe jeg skulle ha hatt fra samme dag som hendelsen fant sted, ikke bra å gå ubehandlet etter en slik opplevelse ! Jeg liker ikke leger eller sykehus i det hele tatt, har både sykdomsangst og dødsangst, så ikke det beste stedet for meg å gå. Men absolutt en nødvendighet, og ikke minst så ville jeg det sterkt selv også.

Dagen kom, og jeg var utrolig spent. Jeg møtte opp på sykehuset i god tid. Fikk betalt for min time, det kostet meg 240 lira for en konsultasjon. Ble henvist inn på et rom, der satt en psykolog og en psykiatriker, og en oversetter. Psykiatrikeren er en eldre utrolig god koselig mann, som jeg kjente igjen fra mars i fjor. Hadde en time med han da også… Psykologen var dekket sv maske, så det eneste jeg så var at det var en jente.

Vi snakket endel, jeg forklarte hva jeg hadde opplevd. Utrolig koselige og forståelsesfulle mennesker, som tydelig hørte på meg. Fikk god følelse. Men iløpet av denne konsultasjonen gråt jeg masse og fikk angstanfall igjen. Psykiatrikeren anbefalte meg på det sterkeste å starte i terapi, og å starte på medisiner morgen og kveld. Men der fikk jeg problem igjen, for meg og medisiner er ikke bra. Det fordi jeg har panikk for ukjente medisiner, redd jeg får noe bivirkninger eller at de ikke skal passe sammen med mine blodtrykksmedisiner. Men jeg godtok hans forslag, hva annet kunne jeg gjøre da ? Jeg var desperat etter hjelp, og ville prøve alt for å føle meg bedre.

Vi ble så enige om at jeg skulle bli med psykolog-jenta ned på hennes kontor, å få se hvor terapien skulle foregå. Da vi gikk, ble det kun meg og henne, oversetteren ble ikke med videre. Det fordi jeg både snakker og forstår tyrkisk, og også fordi psykologen kunne litt engelsk. Jeg behøvde ingen tolk.

Dere vil ikke ane hva som videre skjedde…. Tror Gud var med meg den dagen, siden jeg i utgangspunktet var så usikker og redd. Da vi hadde gått fra de andre, spurte hun meg om jeg ikke kjente henne igjen. «Nei», sa jeg. Fordi hun hadde på seg maske, kunne jeg ikke se ansiktet hennes. Dermed tok hun ned masken sin litt. Herregud det var en tyrkisk jente jeg har kjent i ca 13 år, mamma og sønnen min kjenner henne også. Men jeg har ikke sett henne på ca 2 år nå tror jeg. Hun er datter til en familie som driver et leilighetskompleks hver sesong for turister. Og jeg husker jo hun drev og leste til å bli psykolog siste gang jeg så henne. Var utrolig godt og ikke minst beroligende at jeg kjente henne, jeg ble så beroliget av det. Men dette er ikke det eneste som var rart, at jeg skulle kjenne henne. Det andre var at hun akkurat for kun 3 dager siden, startet som psykolog på dette sykehuset. Utrolig merkelig alt sammen syns jeg. Både at jeg skulle kjenne henne, og at hun akkurat hadde startet i jobb der. Og at jeg oppå alt skulle være så heldig å få henne også, for det jobber flere psykologer på den avdelingen. Startet faktisk å «glede» meg til første sesjon med henne. Vi avtalte å møtes igjen allerede neste dag, for å få startet behandlingen.

Dagen kom og jeg møtte igjen opp spent, men ved godt mot. Betalte for første time, og det skulle vise seg å koste meg 275 lira per gang. Gjør meg ekstra forbannet at det er JEG som må betale dette, for det er ikke MIN skyld at jeg trenger behandling. Ikke MIN skyld noe av dette !! Og dette blir stor utgift for meg, ekstra penger jeg kunne ha spart isteden. Blir lei meg også av det…

Velger å korte ned på veldig utfyllende om hva vi gjorde/gjør. Ellers er jeg redd det blir kjedelig for dere å lese…

Vi snakker selvfølgelig om hendelsen, om hva som trigger meg etter hendelsen, hvordan mareritt jeg har om jeg er så heldig at jeg får sove litt, hva jeg tenker om meg selv, hva jeg tenker om andre mennesker etter dette, hva jeg tenker om fremtiden, har jeg suicidale tanker, vi snakker om hva jeg kan gjøre som selv-terapi, og jeg får små oppgaver hun vil jeg skal utføre fra gang til gang…

Oppgavene jeg har fått hittil har vært :

1. Hver dag gå en tur på butikken, om så er kun å gå inn og gå ut igjen = Dette har jeg ikke klart hver dag, men enkelte dager.
2. Starte blogge igjen for hun sier som jeg alltid har sagt, at det å skrive reven utrolig god terapi i seg selv. Få skrevet ned og satt ord på følelsene min, kan hjelpe meg å sette ting i perspektiv = Jeg har klart oppgaven, jeg har startet igjen og føler meg bra med det.
3. Hver dag gå en tur og ta bilder som jeg elsker å gjøre, turen trenger ikke være lang. Det viktigste er at jeg går ett stykke unna hjemmet mitt = Ikke klart, men siden 17.januar har jeg klart 4 turer.
4. Hver kveld legge meg senest midnatt, sette på avslappende musikk og sove hele natten = Ikke klart, går mange ganger opptil 50 timer før jeg da får sovet kanskje 2 timer. Søvn er stort problem for meg. Pluss så er jeg redd for å sovne for så å våkne av mareritt igjen, og redd for å lukke øynene da jeg føler jeg må se døren min. Redd noen kommer å tar meg.

Så etter alle gangene jeg har vært hos henne, har hun kommet frem til at jeg har hatt en forferdelig traumatisk opplevelse. Hun mener jeg har pådratt meg PTSD, post traumatisk lidelse. Og vi skal jobbe sammen videre, for å få meg bedre. I og med jeg har noen angst diagnoser etc fra før, mener hun at dette kan ta tid men ingen umulighet å bli så godt som bra… Så jeg er positiv til videre behandling, skulle bare ønske det var billigere. Men koster jo masse i Norge også, gått til psykolog i 3 år der også for ca 3 år siden. Men jeg må prøve å være positiv i hvertfall !

Da føler jeg det er nok skrevet om min psykolog-del, beklager at det ble langt.

Endel har skrevet og spurt meg om personen som overfalt meg, er i fengsel. Og JA, det har han vært siden natten dette skjedde 29.oktober 2020. Neste rettssak er i april….

Husk at disse delene jeg har skrevet er skrevet nå i ettertid, men fra mine notater som jeg gjorde etter hendelsen. Derfor har jo også rettsaken i april vært, og også flere. Jeg kommer med et eget innlegg fra tiden etterpå og frem til idag, der dere får vite hva dommen ble etc….

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]

Dagene går faktisk ganske fort, ennå jeg fortsatt er i karantene. Kom hjem fra hotell-karantenen igår, og er nå hjemme for resterende dager av karantenen. Har bestilt PCR-test som jeg skal ta på fredag, og om den er negativ så kan jeg gå ut lørdag. Skal bli godt, da det er snart 9 måneder siden sist jeg var hjemme i Norge.

Eneste som hele tiden “gnager” meg i bakhode og gjør at jeg ikke helt slapper av, er at jeg vet at om ikke så lenge så må jeg igjen pakke kofferten og reise tilbake til Tyrkia. Fordi jeg må bli ferdig med rettsakene som pågår der, vedrørende hendelsen jeg har delt del nummer 1 med dere…. Men så fort den saken er over, kan jeg komme og gå som jeg vil. Være så lenge jeg vil i Norge, og det samme kan jeg i Tyrkia. Gleder meg til å legge alt bak meg, og forhåpentligvis kunne klare å lære meg å leve med hva som hendte, på en best mulig måte. Nå går jeg nesten med konstant hodepine også, som kommer av stresset jeg har inni meg….

I dag sov jeg lenge, var godt å ligge i min egen gode seng igjen. Hadde neste ikke lyst å stå opp, for sengen fristet mer haha ! Men opp måtte jeg, har vasket alle klærne mine jeg hadde med meg hjem. Og ellers bare kost meg med sønnen min. Og også skrevet endel blogg-innlegg, så det kommer en del til av hendelsen straks.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En ting jeg har savnet i Tyrkia, er maten her i Norge. Jeg lager jo masse mat i Tyrkia, norsk mat. Men uansett så smaker det helt anderledes, ingrediensene er de samme også men smaken uteblir. Kommer av at både smør, olje, kjøttdeig og alt annet er blandet sammen med helt noe annet enn hva jeg er vandt til fra Norge. Til og med melken er helt ulik, rett og slett vond på smak.

I dag laget vi fisk, og det smakte helt utrolig godt….

Beklager for et rotete innlegg, ser det nå at det liksom ikke er noe innhold i dette innlegget haha. Men men, kommer bedre innlegg etter hvert, og når karantenen er over skal jeg ta dere med på masse fint. Blir å være masse utendørs, da jeg elsker å være ute i naturen.

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]

Har vel en følelse av at jeg «ypper til bråk», med dette innlegget…. Men det får så være, jeg er allerede godt forberedt haha !!

I disse dager har jeg lagt merke til at om man tar opp temaet «vaksine», så betyr det at man må regne med store diskusjoner. Fordi absolutt alle har en mening om disse Covid-vaksinene, skal vel sies at stort sett alltid så blir det negative diskusjoner rundt de.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg vil begynne med å si at jeg er absolutt ingen vaksine-motstander i det hele tatt, som man ofte får slengt etter seg om man ikke vil ha disse vaksinene. Jeg har selv tatt alle vaksiner som har vært obligatorisk fra jeg var født, det samme har min sønn gjort. Vi har også i tillegg tatt diverse reise-vaksiner som man må ha for å ankomme visse land, disse har vi tatt med glede.

Men når det kommer til disse Covid-vaksinene, er jeg mer usikker. Eller for å være ærlig, jeg er meget sikker. Sikker på at jeg ikke kommer til å ta de.

Grunnen til det er egentlig veldig enkel, jeg vet altfor lite om dem til at jeg tør å ta de. De har blitt brukt altfor kort tid til å kunne vite alle bivirkninger, og ikke minst så vet vi ikke hva eventuelle langtidsvirkninger er.

Men ja, jeg er fult klar over at å få Covid-sykdom, kan også være farlig. Dette viruset er absolutt ikke til å spøke med, og i hvertfall ikke til å ta lett på. Jeg er heller ingen konspirasjonsteoretiker heller, for jeg vet meget godt at dette viruset finnes. Og det er et ekstremt farlig virus.

Men jeg tenker så mye….

Om man er full-vaksinert, kan man også bli smittet. Man kan også bli alvorlig syk, og folk har også dødd av det fordi om de var fullvaksinerte.

Så har vi «de» fra «høyere hold», som leger etc som EN dag sier en ting….og neste dag sier de stikk motsatt. Som feks så ble det sagt at å blande vaksiner, altså ta to fra forskjellige leverandører absolutt ikke var bra og måtte ikke gjøres. Noen uker etterpå ble det sagt det stikk motsatte, å ta to fra forskjellige leverandører viser seg å ha kjempebra effekt.

Så det sies så mye forskjellig fra uke til uke, ja til og med fra dag til dag. At man begynner å tvile, og også at man blir redd, kan da ikke være rart at man blir. For når de fra «høyere hold» ikke er sikre, hvordan kan da vi, «den vanlige mann i gata», ikke bli redd og usikker?

Jeg snakker kun for meg selv nå, og jeg vil nå komme med en historie….

En venninne av meg tok vaksinen en dag, og senere samme dag møttes vi. På meg skulle det faktisk tro at det var JEG som hadde tatt vaksinen den dagen, og ikke henne. JEG satt og uroet meg, jeg kaldsvettet og var hele tiden på vakt. Jeg var livredd for at hun skulle reagere på vaksinen hun hadde tatt. Pulsen min steg så jeg ble til og med svimmel. Hun er en dame som ikke er redd for noe til vanlig, og hun hadde absolutt ingen betenkeligheter med å ta vaksinen.

Etter ca 1 time, sa hun plutselig at hun følte seg kvalm og rar i magen. Nå steg pulsen min ennå mer, dette måtte jo være pga vaksinen hun følte seg slik tenkte jeg. Hun fikk kraftig hodepine og måtte kaste opp. Hennes puls var veldig rask, og hun kaldsvettet veldig. Jeg sa vi kunne gå hjem, men hun ville vente litt å se om det ga seg. Og det gjorde det, ikke helt men ble bedre.

Tiden var inne for at vi skulle gå hjem hvert til vårt. Hun var fortsatt rar i hele seg sa hun, men hun gikk hjem.

Den natten hadde jeg fryktelige angstanfall, jeg var så redd på hennes vegne. Jeg ble nesten sengeliggende med angst pga opplevelsen med min venninne.

Så dere lesere, tenk litt på dette…. Det var HUN som hadde tatt vaksinen, ikke MEG. Men ennå ble jeg bokstavelig talt syk av opplevelsen. Det er da jeg lurer, hvordan vil jeg bli den dagen JEG tar denne vaksinen tror dere ?

Jo det skal jeg fortelle dere… Uten tvil, så kommer jeg til å få nervesammenbrudd. Jeg kommer konstant til å «lete» etter symptomer på meg selv, jeg kommer til å ha konstant angstanfall. Kort fortalt, jeg kommer ikke til å fungere i det hele tatt mer. Dette er ikke hypokonderi, dette er endel av min angstdiagnose. Jeg vil ikke få ro inni meg, jeg vil hele tiden ha tankene på vaksinen og tenke på at noe kommer til å skje hele tiden. Og da første stikk er satt, er det jo for sent. Man får ikke tatt det ut av kroppen igjen, man må leve med det enten man vil eller ikke.

Så dessverre, for meg er det utelukket å ta den. Jeg kommer aldri til å sette det første stikket……

——————————————

Jeg respekterer folk som tar vaksinen, jeg prøver aldri å få folk til å ikke ta den. Så vær snill og respekter meg for at jeg ikke kommer til å ta den. Eller rettere sagt respekter ALLE som velger å gjøre noe annet enn deg selv.

Kom gjerne med meninger i kommentar-feltet, men gjør det saklig….

—————————————-
Ønsker du å komme i kontakt med meg, send gjerne mail : [email protected]

Hei alle sammen !

Ja som overskriften sier, så har jeg endelig fått komme over til blogg.no. Og jeg er så glad for det, da denne plattformen gir meg så urolig mange flere muligheter.

Det at leserne har mulighet til å kommentere på mine innlegg, syns jeg er veldig bra. Å få tilbakemelding på det man skriver, betyr mye for utviklingen videre. Leserne kan også komme med sine innspill til hva de ønsker jeg skal skrive mer om.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå får jeg også muligheten til å kunne kategorisere mine innlegg, og da blir helheten og oversikten over bloggen så mye bedre.

Jeg kommer nå til å bruke et par dager på å «lære» meg denne plattformen, ser det er endel å sette seg inn i. Så frem til jeg skjønner alt, så kommer det nok ikke veldig mange innlegg. Men håper dere er tålmodige, for jeg lover dere at det blir mye spennende innlegg utover. Har fått masse inspirasjon…

Vil også takke dere for at dere leser min blogg, det betyr mye for meg 🌷

—————————————

Ønsker du å komme i kontakt med meg, send gjerne en mail: [email protected]

Hei !

Jeg har lest så mye negativt i både aviser, og også i grupper på Facebook. Ikke bare om hotell-karantenen i seg selv, men også om hvordan ankomsten til Norge via fly har vært. Derfor tenkte jeg at jeg skulle fortelle dere MIN erfaring med både ankomsten til Norge og også karantene på hotell. Etter all denne negativiteten, forberedte jeg meg på at det kom til å være et kaos på flyplassen ved ankomst, og at oppholdet på hotell kom til å bli helt forferdelig.

—————————————

Da jeg ankom til OSL nå på fredag 20.august 2021 med Pegasus, var første stopp køen til passkontroll. Vil tro det tok meg ca 30 minutter å komme frem, passkontrollen på meg gikk unna på ca 2-3 minutter. Jeg er IKKE «vaksinert», for de som lurer på det.

Neste stopp ble å sitte å vente på at vi ble en gruppe på 10 mennesker, i mellomtiden fikk vi flaske med vann. Ventetiden ble ca 15 minutter.

Vi gikk så samlet i en gruppe på 10, ned til inngangen til Tax Free avdelingen. Der stod vi i ca 15 minutter, til en mann kom og hentet oss.

Neste stopp var test-stasjonen , som sikkert ikke tok mer enn ca 5 minutter inkludert levering av personalia. Da testen var gjort, fikk vi beskjed om å gå til nabo-teltet og vente på svaret.

Etter ca 20 minutter kom svaret på sms, og vi fikk beskjed om å gå utenfor teltet for å vente på bussen.

Etter ca 5 minutter, fikk vi beskjed om å gå til oppsatt buss. Vi gikk ombord, og fikk beskjed om hvilket hotell vi skulle på. I og med jeg har mitt hus kun 5 minutters kjøring fra flyplassen, hadde jeg håpet å kunne fått en av alle hotellene som er rundt flyplassen. Men dessverre så måtte jeg reise til Oslo, på Comfort Hotell Børsparken…..ca 40 minutter unna. Jo jeg ble jo litt skuffet over at det ikke ble nærmere, men tok det ned et smil. Jeg var så trøtt, så ønsket kun å komme frem og få lagt meg litt….

Da vi ankom hotellet, var smittevernet på høyeste nivå. Vi fikk et ark vi måtte skrive ned noen opplysninger på, og vi ble plassert rundt om og sikkert hvertfall 3 meter fra hverandre.

Deretter ble vi ropt opp og de sjekket oss inn en etter en. Jeg fikk rom i 4.etg, rommet var veldig bra. Fikk fikk ikke bruke heis annet enn på ankomstdagen og avreisedagen med baggasje, det pga smittevern.

4 måltider per dag har jeg fått. Frokost, lunsj, middag og kvelds. Kaffe og te står i korridoren som vi kan forsyne oss med når vi ønsker. All mat kommer på døra, de banker på så vi vet den er der. Hver dag forskjellig type mat.

Vi kan gå ut så mye vi vil, men etter 4 timer ute må vi tilbake og skrive oss inn. Men igjen kan vi gå ut for 4 timer. Slik er det hele døgnet her. Står i papirene at vi må holde distanse ute, ikke gå inn noen steder. Men det tviler jeg på at blir opprettholdt, da jeg har sett annet foregå. Men ikke mitt problem, for jeg overholder regler. Ei heller er dette hotellets problem, da de kun gir beskjeder de selv har fått i oppdrag å gi…..

Maten er i mine øyne enestående, jeg har absolutt ikke noe å klage over overhodet. Har heller ikke noe å klage over fra flyplassen, alt gikk helt flott for seg fra ankomst til jeg forlot den. Alt er 10 av 10, uten tvil !!!!

———————————

Imorgen kl 13.50 skal jeg testes igjen, og drar hjem for resten av karantenen på tirsdag. Hadde jeg vært «rik», hadde jeg uten tvil hatt resten av karantenen her på dette hotellet. Har kost meg masse, og de ansatte kan ikke få gjort nok for deg.

Setter inn noen bilder av noe av maten her på Comfort Hotell Børsparken i Oslo…

——————————————

Ønsker du å kontakte meg, send gjerne en mail : [email protected]

Dagene har gått, og de har blitt til hele 2,5 måned. Når jeg tenker tilbake nå, så ser jeg at det har skjedd så utrolig mye på denne tiden.

Jeg har fortalt dere at jeg føler det er en type terapi for meg å skrive ned mine følelser, uansett om mine følelser er gode eller dårlige så hjelper det min psyke å skrive om dette. Men i disse 2,5 månedene har jeg faktisk vært altfor psykisk syk til å kunne få skrevet noe som helst, og det sier sitt til hvor syk jeg har vært….

————————————-

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg vil at dere skal lese min historie, om hva som skjedde meg i oktober 2020…..historien min er i 5 deler, og dere finner del 1 HER. Det blir mye lettere for dere å forstå det jeg skriver i dette innlegget, om dere vet hva årsaken er.

————————————-

Jeg hadde håpet at siste rettsak i Tyrkia skulle være 29.juni, så jeg kunne ha lukket kapittelet om overfallet. Glemme det hadde jeg jo ikke gjort, men jeg kunne ha startet prosessen med å lære meg å leve med det tragiske som skjedde meg.

Dagen kom, og rettssaken var et faktum. Jeg skulle ikke møte opp, kun min advokat skulle være tilstede. Jeg husker nervene var på høykant, og jeg hadde angstanfall av ventetiden. Til slutt ringte min advokat….

Overfallsmannen hadde fått 7 år og 6 måneder i fengsel. Jeg gråt av glede, endelig følte jeg meg trodd….og endelig fikk han som fortjent. Mange sier de syns han skulle fått fler år inne, og det er jeg selvfølgelig enig i. Han har tatt fra meg retten til å leve et normalt liv, og ingen vet om jeg noen gang vil kunne bli frisk igjen etter denne hendelsen. Men der og da var jeg bare glad for at han fortsatt måtte sitte i fengsel, der han hører hjemme !!

Men etter en uke, ringte min advokat og fortalte at mannen hadde anket dommen. Så det betydde at jeg fortsatt ikke kunne «lukke døren» og starte prosessen med å lære meg å leve med hendelsen. Isteden fikk jeg igjen unødvendig mange triste tanker, igjen startet hjernen å overarbeide med diverse ikke-bra tanker og følelser. Der og da gikk jeg rett i kjelleren igjen….så ingen ende i tunellen. Følte frustrasjon, sinne og håpløshet. Veien derfra og til sengen var kort, jeg ble mesteparten av tiden liggende i sengen. I sengen gråt jeg, spiste og sov jeg. Slik gikk dagene som ble til 2,5 måned…..

—————————————-

Men «inni» disse 2,5 månedene, skjedde også andre negative ting. 

I Marmaris hvor jeg bor, startet det å brenne. Det brant i skoger overalt, noen omkom og mange skadet. Det var veldig nære meg noen ganger, 500 meter på det værste. Det var umulig å puste ute, røyken gjorde vondt i lungene. Så jeg holdt meg for det meste inne. Asken dalte også ned, til tider «regnet« det aske. Jeg var utrolig redd i perioder, redd for å sove for å ikke høre om brannen kom nærmere. Folk ble også evakuert, så jeg var vettskremt til tider. Det hele holdt på i ca en uke, en uke jeg aldri kommer til å glemme. Håper det aldri skjer igjen……

—————————————

For ca 2 uker siden ved midnatt, startet en fryktelig hodepine. Har hatt de verst tenkelige hodepiner for mange år siden i forbindelse med migrene, men denne kunne ikke sammenlignes med dem. jeg trodde hode mitt rett og slett skulle eksploderes. Så vondt hadde jeg. Og jeg har jo både dødsangst og sykdomsangst fra før, så denne smerten førte med seg mange tanker om hva som nå kom til å skje. Tenkte på både hjerneslag og hjernekreft…. Til slutt svimte jeg av, var kun noen sekunder tror jeg. Men pga det, så valgte jeg å reise til sykhuset, bedrev sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

Jeg ble lagt direkte inn, for smertene var grusomme. De tok masse tester av meg, og til slutt satte de meg på intravenøs. Jeg snakker tyrkisk, men skjønte der og da nesten ikke hva de snakket om. Smerten tok vekk all fokus på å forstå noe som helst. Men plutselig ga smerten seg helt og jeg sovnet. Etter noen timer var jeg såpass bra, at de sendte meg hjem. Dagen etter fikk jeg papirer fra sykehuset, og der stod detcat kroppen min var full av stress og at jeg måtte slappe av mer…. Og det stemmer jo, kroppen min ER full av stress og traumer etter absolutt alt det negative jeg har opplevd. Men hvordan de fant ut det, aner jeg ikke…. Etter den episoden har jeg ikke hatt mer hodepine gudskjelov, og håper den heller ikke kommer tilbake !!

———————————

Nå har det seg jo slik, at jeg har ikke hatt mulighet til å reise hjem pga disse rettssakene. Så jeg har vært ufrivillig månedsvis i et land langt hjemmefra, og følt meg så utrolig ubeskrivelig hjelpesløs og alene. 

For 6 dager siden, tenkte jeg at NÅ er det virkelig nok. Jeg MÅ hjem til Norge, om så er kun for en kort stund. Men hjem MÅ jeg, og det NÅ. Så jeg skrev og fortalte dette til min advokat, at jeg nå må hjem en tur. Og han var enig og sa jeg bare kunne dra. Og når det blir rettsak igjen, så kommer han til å forklare at min helse er utrolig dårlig nå og at jeg derfor er i Norge. Så får vi se om han kan delta alene, eller om det blir utsatt til jeg er tilbake… 

—————————————-

Så nå er jeg i Norge, rettere sagt på karantene-hotell. Det kommer eget innlegg om situasjonen min her nå på dette hotellet, følg med….

—————————————

Ønsker du å komme i kontakt med meg, send gjerne mail: [email protected]

Hei igjen fininger !!

Først må jeg bare si tusen takk for tilbakemeldinger fra dere, at folk har ventet på at jeg skulle starte å skrive igjen er bare helt fantastisk å høre. Det gir meg bevis på at det jeg skriver i bloggen verdsettes. Så takk igjen….

—————————————-

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

DEL 1 kan dere lese HER, så får dere mer sammenheng når dere leser denne delen 2.

Jeg avsluttet forrige innlegg med å si at jeg satt på flyplassen i går og gikk inn på min mail, som jeg ikke hadde vært inne på på hele 2,5 mnd.

Det første som kom opp var en ulest mail fra begynnelsen på juni. Så rart at JUNI kom opp, det pleier jo å komme opp siste mail som har kommet inn. Og vi er jo nå i august, derfor var dette meget rart.

Men jeg trykket meg inn på mailen… Og jo mer jeg leste, jo mer kjente jeg adrenalinet mitt i hele kroppen. Jeg hadde fått mail fra »blogg.no», min drømme-plattform. Jeg ble glad, jeg ble trist og jeg ble skjelven…. Så hvorfor ble jeg trist da jeg fikk en mail hvor jeg skulle vært overlykkelig ??? 

Jo jeg ble trist fordi jeg for det første så datoen, at det var hele 2,5 måned siden den var kommet. Og jeg hadde heller ikke skrevet blogg-innlegg i denne tiden, så jeg visste jo at min drømme-tjangs hadde gått fra meg. Jeg ble så trist og lei meg, at jeg begynte å gråte faktisk. Dette som jeg hadde drømt om i flere år, kunne nå ha gått i oppfyllelse. Men en ting klarte jeg å tenke klart, at uansett hvor dårlig jeg er psykisk skal jeg aldri glemme å åpne mailen. For man kan aldri vite om man får viktige mailer tilsendt. 

Damen som hadde sendt meg mailen, fortjente uansett å få svar. Hun hadde tross alt tatt seg tid til, og ikke minst så ønsket hun at jeg skulle flyttes over til «blogg.no». Tiden hadde vært inne for å tilby meg plass der, jeg hadde opparbeidet meg tilstrekkelig med følgere. Så jeg svarte….

Jeg fortalte min situasjon, at jeg beklaget på det sterkeste at jeg ikke hadde vært inne på mailen på så lenge pga psykisk sykdom. Jeg skrev også at jeg visste det nå var for sent for neg for denne gang å bli overflyttet, men at jeg igjen skulle bli aktiv og jobbe meg oppover igjen. Videre skrev jeg at jeg håper jeg en gang i fremtiden ville få en ny tjangs hos de.

Jeg var veldig lei meg, og ville bare gråte….

Men vet dere, noen timer senere tikket det inn en ny mail fra dem. De skrev de at de selvfølgelig FORTSATT ville ha meg overflyttet, og at jeg bare måtte sende de diverse info så ville det bli klart for meg til å ta med meg min blogg over til «blogg.no». Jeg kunne ikke tro hva jeg leste, men nå skulle min drøm bli til virkelighet. Endelig så kommer det noe positivt i min retning, og jeg skal vise de at ved deres beslutning om å overflytte meg så vil de ikke angre. Jeg skal gjøre mitt beste for å produsere gode innholdsrike innlegg, så mine følgere blir til mange flere følgere !

————————————-

Så til alle dere der ute, lær av mine feil. Og alltid åpne mailene deres, for en dag kan vi gå glipp av viktige beskjeder. Og da er det ikke sikkert at det går like bra som det heldigvis gjorde med meg.

————————————

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]

Først må jeg beklage så mye at jeg har uteblitt fra bloggingen i 2,5 måned.

Ja tiden flyr faktisk, og ser at det er hele 2,5 måned siden jeg oppdaterte min blogg. Grunnen til det, er rett og slett fordi jeg ikke har kunnet fokusere på bloggingen i denne perioden, fordi jeg har hatt mer enn nok med å fokusere på meg selv og min helse.

Helsen min har vært alt annet enn bra, psykisk. Så det å kunne komme med inspirerende og interessante innlegg, har for meg vært utrolig vanskelig i denne tiden. Hadde jeg fortsatt og skrevet i denne perioden, hadde ikke mine innlegg vært slik jeg vil de skal være. For meg er det viktig at det jeg skriver alltid har en mening, at det har et bra innhold som jeg kan gå god for. Jeg liker ikke å skrive bare for å skrive, innholdet er utrolig viktig. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den siste uken, eller rettere de siste ukene, har jeg savnet bloggen veldig. Bloggen har hjulpet meg gjennom mange triste dager, og ikke minst det å få mailer fra dere lesere betyr enormt for meg. Å se at folk faktisk følger meg, og finner mine innlegg interessante gir meg en utrolig god følelse….og ikke minst inspirasjon. Så fortsett med å sende meg mailer, liker å »kommunisere» med mine lesere !

———————-—————

Fra det første innlegget mitt i bloggverden, har jeg hatt en drøm. En drøm om å kunne få hjelpe andre som også sliter psykisk, og det har jeg fått tilbakemeldinger på at jeg faktisk har gjort. Er mange som sier de blir mer positive etter å ha lest om meg som er så åpen om mine tanker, følelser og ikke minst min åpenhet om psykisk helse. Jeg beviser at man ikke skal gå å være flau over å slute psykisk. For absolutt ingen ber om å få psykiske problemer, derfor skal man ikke føle skam ved å være åpen. 

Med min drøm å kunne hjelpe flest mulig med min åpenhet, har jeg også hele tiden håpet at jeg kunne få byttet blogg-plattform. Ved bytte av plattform, hadde jeg kommet over til «blogg.no». Og dermed fått mulighet til å få flere følgere, som igjen betyr at mange fler hadde kunnet fått inspirasjon til åpenhet rundt psykisk helse. Men man kommer ikke automatisk over på den plattformen. Man må «jobbe seg oppover». Få tilstrekkelig med antall følgere, vise at du har en blogg som mennesker vil følge. Ha en interessant og innholdsrik blogg rett og slett. 

Men pessimisten inni meg, sa hele tiden sa dette kom jeg aldri til å oppnå. Så jeg hadde vel egentlig slått fra meg hele tanken om å kunne bli overflyttet.

Men så dere, i går skjedde det noe høyst utenkelig…. Jeg satt på Dalaman flyplass i Tyrkia, og ventet på å kunne gå ombord i flyet som skulle ta meg til Norge via Istanbul. Nervøs for flyturen, som jeg alltid er….satt jeg bare å trykket «vilt» over alt på telefonen. Gikk inn på mailen min, som jeg ikke hadde gjort på 2,5 måned.

Under min fraværs-periode fra bloggen, slet jeg så mye så jeg orket ikke engang å åpne mailen min faktisk.

Fortsettelse følger, følg med…..

—————————-—-

Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]

Hei fininger !

Da er det vel 2 dager siden jeg postet noe, tok meg en liten «pause». Bloggen min har jeg jo for at det er terapi for meg å skrive, så om jeg ikke føler for å skrive så gjør jeg det ikke. Det skal aldri føles som jeg MÅ poste noe, dette er ingen jobb hvor jeg må prestere noe som helst. Viktig for meg å ikke føle det, jeg skal kunne finne glede i å blogge og ikke føle at det blir et ork om dere forstår !

Tilbake til overskriften…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I går følte jeg meg rimelig ok, og første dag etter månedsvis med portforbud. Så jeg hadde lyst å fornye meg litt på håret.

Håret mitt er totalt ugjenkjennelig, aner ikke hva det er med det. Skulle tro jeg hadde bleket det hver måned. Noe jeg absolutt ikke har gjort. Stripet det her for ca 2 mnd siden, og det var 2 år sIden sist. Ikke klippet det på 1 år heller, så det var virkelig på tide nå.

I min gamle leilighet i denne bygningen bor det en frisør som jeg går til her, like ved meg. Jeg skrev til han i går ig spurte om han hadde tid til meg, og det hadde han. Jeg skrev at jeg skulle ga klipp og krøll-føning. 

Da jeg kom dit, så jeg ikke han i det tele tatt. Det kom en annen og spurte hva jeg ønsket, da spurte jeg etter min nabo. Han var ute fikk jeg beskjed om, ok tenkte jeg da. Jeg ville vente til han kom tilbake, men min frisør er ikke damefrisør så jeg får jo aldri Jan uansett. Men jeg hadde ikke lyst å starte før han var tilstede. 

Mye av grunnen til at jeg ikke går til frisør, er fordi jeg får sånn angst der. Og ikke minst katastrofe-tenker jeg rare ting der. Som at jeg skal få angstanfall mens han vasker håret mitt, eller at jeg mister håret. Ja jeg vet at det er syke tanker, men jeg får ikke stoppet de. 

Så jeg ble så opprørt da han ikke var der, hadde lyst å løpe bort. Aggressiv ble jeg også, og jeg så denne mannen så det. Men allikevel ba gan meg sette meg ved vasken, men jeg ville ikke ha noe vask og det sa jeg i streng irritert tone. Jeg hørte det selv faktisk, men pulsen var rask nå og jeg meget irritert. Ok tenkte jeg, vask håret mitt da. Etterpå syte jeg meg i stolen, og jeg presiserte at jeg IKKE skulle klippes mys, og jeg skulle ha en «V»-form bak. Og at håret skulle klippes opp. Ok sa han da starter jeg. Igjen presiserte jeg hvordan jeg ville ha det bak, og jeg ville ikje ha håret i en bue. Han ba meg slappe helt av, og at jeg skulle få det akkurat som jeg ville. Jeg fulgte nøye med, og kunne se at han også fulgte med meg.

Eieren, min nabo kom endelig inn døra. Da følte jeg en ro igjen. Han kom bort til meg, og han sa til mannen «Vet du hvem henne er». «Nei», sa mannen. «Det er VÅR nabo», sa han. Altså der og da ble jeg flau over meg selv, at jeg hadde vært både aggressiv og hissig. Herregud han bodde også i min gamle leilighet her. 

Mannen klippet ig klippet, og jeg så faktisk at han var både nøye og flink. Nå som jeg hadde roet meg veldig, oppfattet jeg også at han var meget hyggelig også hahaha!! Han startet og tulle og snakke masse. 

Han følte garantert nå at jeg hadde roet meg. For han spurte plutselig i en stille leende tone, at «vet du hva jeg tenkte og følte da du kom inn her?». «Nei», sa jeg. »Jeg ble altså så usikker på deg fordi jeg kunne se i øynene dine og også føle sinnet ditt. Så jeg hadde faktisk mest lyst til å be deg gå, jeg hadde ikke lyst å klippe deg i det hele tatt. For å dra det ennå lenger, så ble jeg faktisk litt redd deg. Og jeg tenkte at jeg fikk prestasjon-angst, og ville ikke kunne klare å gjøre en god jobb. Men jeg tenkte også, at jobben min er å få kunden førnøyd så jeg hadde ikke annet valg en å kjøre på». Da lo jeg, og jeg følte meg litt slem også at jeg ikke hadde gitt han en tjangs før jeg startet å være hissig og vanskelig. 

Etter det gikk praten så bra, vi lo og tullet. Da han var ferdig å lage krøller, ba jeg gan om å gjøre noe morsomt med håret oppå. Jeg liker ikke håret mitt bare rett ned, og nå var jeg blitt så trygg på han at jeg lot han gjøre som han ville. Og dere, jeg følte meg som en prinsesse da han var ferdig. Gud jeg var så fornøyd som jeg aldri før har vært. Jeg var så fin syns jeg, og ikke minst glad for at jeg og mannen hadde «skværet» opp. Det gjorde meg godt i hjertet mitt…

Dere tenker nå sikkert at etter denne episoden, så vil jeg aldri være sånn igjen. Men det tar dere veldig feil, for sånn kan jeg igjen reagere ved neste andre frisør som skal ordne håret mitt. For dette er ikke noe jeg selv kan Sture, angsten kommer enten jeg vil eller ei. Spesielt om jeg føler meg usikker. Men at det kommer til å skje gjen med denne mannen, det vet jeg det IKKE kommer til å gjøre. For jeg føler meg mer enn trygg nok når han skal ordne mitt hår neste gang.

————————————————

Send gjerne mail: [email protected]

Ønsker du varsel når jeg poster innlegg eller går LIVE, «lik» Facebook-siden HER

Hei og god kveld !

Jeg handler meg aldri noe som helst, klær husker jeg ikke sist jeg kjøpte meg. Og her i Tyrkia har jeg vært heldig og fått mye inventar gratis, kun kjøpt enkelte ting selv…..og da meget billig. 

Jeg er medlem i en gruppe på Facebook som er en salgsgruppe for expats i Marmaris, der kan man gjøre store varp. Også mye som gis bort. Har sett mye fint og billig, men har aldri kjøpt noe fordi jeg er meget sjenert da det kommer til å snakke med fremmede. Og de som selger er engelske stort sett, og engelske damer/jenter er kjent for å ikke være spesielt stille og sjenerte av seg haha. Ikke vondt ment for de er meget inkluderende og høflige, men Jan bli fir mye for meg med min angst.

Men for 3 dager siden var det ei dame som skulle selge ett kjeramikk-sett. Brødboks, dip-holdet, pizza-fat og en bolle. Alt det skulle hun ha kun 60 lira for, og da måtte jeg bare slå til. Det så veldig pent ut og jeg har ønsket meg brødboks her. Så vi avtalte å møtes i Armutalan kl 12. jeg møtte opp nervøs som bare det ca 15 minutter før. Men gudskjelov så kom det ei annen dame også, og hun kjenner jeg fra før. Så da var jeg ikke engstelig lenger, så vi snakket om alt ig ingenting. Damen jeg skulle kjøpe tingene av kom, og jeg fikk sjokk. Ble nesten flau jeg, for det hun solgte var så nydelig og så stort. Fatter ikke at hun kun skulle ha 60 lira for dette. Så jeg gjorde et skikkelig røverkjøp kan jeg si dere!

——————————————-

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde vært og handlet på en butikk som heter «Gratis», som det er så mye billig sminke kremer og alt til kroppen. Så her fikk jeg også mye billig. Alt dette for kun 50 lira, så ennå et røverkjøp. Dagen i dag har jeg røvet rundt og fått mye billig hahaha. Gøy med sånne dager da man får så mye for pengene….

——————————————-

Har du skadet hår ? Mitt er helt forferdelig ! Da må du følge med på neste innlegg, som kommer i morgen. Jeg får ikke vist dere i dag, da jeg ikke er ferdig å «teste» produktet ennå. Jeg har tatt før-bilder idag, og skal ta etter-bilde i morgen. Det er IKKE et vanlig hårprodukt, det er faktisk av mat håret mitt skal bli bra. Så følg med i morgen…

——————————————

Send gjerne mail: [email protected]

Ønsker du varsel når jeg poster innlegg eller går LIVE, «lik» Facebook-siden HER