Nærmer seg avreise + noe jeg gleder meg ekstra til

sHei alle sammen !

 

Som skrevet tidligere, er jeg mye i Tyrkia. Og nå etter 1 måned i Norge, setter jeg snart kursen nedover igjen. Kjenner at tiden igjen er inne for meg til å reise, da min angst er veldig ille her i Norge igjen. Vet ærlig talt ikke hvorfor min angst er verre her enn i Tyrkia, hadde egentlig vært godt å vite for å kunne prøve å gjøre noe med det.

 

Kommer til å dele masse blogginnlegg fra min hverdag der, lover at det blir veldig interessant lesning fordi hverdagen der og i Norge er helt forskjellig. Der nede går dagene mine stort sett i å gå lange turer, elsker å utforske nye steder og se all den flotte naturen. Masse gamle bygninger og annet interessant. Fisker gjør jeg også masse, da det gir meg en spesiell indre ro. Å sitte på en pir for meg selv med rolig musikk fra telefonen, og bare sitte å vente på et napp er behagelig skal dere vite. Noen ganger får jeg fisk, andre ganger ikke. Men å få fisk er ikke det viktigste for meg, koser meg uansett med det. Ellers skal jeg begynne å trene litt der, har planer om 3 ganger per uke….så får vi se om den planen holder haha.

 

Denne gangen gleder jeg meg ekstra, fordi jeg skal overta en privat leilighet for langtidsleie. Til nå har jeg leid leiligheter som er tilknyttet hoteller, som igjen betyr at privatlivet er begrenset. Med det mener jeg at man kan jo ikke ha besøk av venner/familie, og det er et stort savn da jeg er der over lengre perioder. Blir ikke det samme som å ha en egen privat leilighet som man kan invitere venner på middag etc, så ikke rart jeg gleder meg sykt nå. Helt andre priser er det der også, men det lønner seg å leie fra høsten av for på sommeren stiger prisene noe helt forferdelig. Min leilighet kommer på ca 1000,- norske kroner per måned uten strøm og vann selvfølgelig. Denne prisen vi jeg måtte betale for hele min leietid, og det er bra at den ikke stiger da sommeren igjen kommer. I tillegg til vann og strøm, kommer jeg til å legge inn internett der da det ikke holder med min internett-tilgang på telefonen. Den prisen per måned kommer på ca 100,- norske kroner. 

 

Om jeg ikke har nevnt det før, så er det i Marmaris jeg holder til og liker meg veldig der. Har ei engelsk god venninne, som er personen som har skaffet meg denne leiligheten. Og det fineste vil bli at jeg kommer til å bo vegg i vegg med henne, noe som er både trygt og koselig. Foruten henne kjenner jeg en del tyrkere og andre engelske som bor der fast. Også er det ferie-vennene mine som innimellom kommer. De kommer fra England, Scottland, Irland, Sverige, Finland, Holland…..så ikke mangel på bekjente om jeg ønsker samvær med noen heller.

 

Gleder meg til å oppdatere dere snart fra Tyrkia, håper dere vil like det og ikke minst finne det interessant å lese om. 

 

Har du noen steder du liker ekstra godt å være ?

 

Ønsker du å få varsel når jeg poster et innlegg, kan du like min side på Facebook HER  

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende til : [email protected]

 

Grunnen til min angst… + Dramatisk tap av min klippe i livet

sHei alle sammen !

 

Tenkte jeg skulle skrive ett mer utfyllende innlegg til årsaken til min angst…

 

Grunnen til at man får angst, kan komme av så mye forskjellig. Og alle er vi ulike, dermed er angsten også ulik fra person til person. 

 

Hele mitt liv, har jeg vel egentlig vært en litt engstelig person. Engstelig i den forstand at jeg har alltid analysert alt jeg gjør og opplever, og blir fort redd for konsekvenser av det jeg gjør. Det vil ikke si at jeg gjør noe galt, men allikevel så er nettopp redselen for det der hele tiden. Men alt dette tok helt overhånd den dagen jeg mistet min mamma…..

 

Min mamma var min klippe i livet, vi hadde et unikt mor/datter-forhold. Da jeg aldri har hatt en pappa i livet mitt, var mamma både en mor og far for meg. En “rolle” hun klarte hundre prosent. Alltid var hun der for meg, støttet meg i alt jeg gjorde….både av de dårlige valgene mine, og av de gode. For alle er vi mennesker, så jeg er intet unntak ved å ta feil valg i livet av og til. Fra jeg ble såpass voksen at jeg flyttet for meg selv, har vi alltid bodd under 100 meter fra hverandre. Hver eneste dag ringte vi hverandre, og omtrent hver eneste dag så vi hverandre. Vi dro også på ferier sammen, og da min sønn ble født reiste vi alle tre på tur. Så som dere leser, så betydde mamma alt for meg….hun var jo også den eneste nære jeg hadde også. Livet var veldig godt da mamma levde, men den gleden stoppet brått 4.desember 2013…. Livet mitt gikk fra å føle jeg levde i ett paradis, til å føle jeg levde i helvete rett og slett. ALT forandret seg den forferdelige dagen….

 

Denne dagen kommer jeg aldri til å glemme, jeg ble fullstendig knust. 

 

Mamma kom fra langtidsopphold i Thailand 27.desember, rullende ut av flyet i rullestol. Hun var så svak så hun klarte ikke gå, jeg fikk helt sjokk da jeg sto på flyplassen og ventet på henne. Jeg visst hun var syk, for hun hadde fryktelig ryggvondt og hostet veldig……men at jeg skulle møte dette synet, hadde jeg aldri trodd. Jeg kjente hene nesten ikke igjen, hun var så liten og så svak der hun satt og gråt. Bare ved tanken på dette nå, renner mine tårer. Det er vanskelig å skrive, men allikevel gjør det meg litt godt også å fortelle om en så flott person. 

 

Jeg fikk mamma hjem, og sta som hun alltid har vært så ville hun ikke til legen. Ikke tale om !! Så det var bare å høre på henne, hun var jo voksen og måtte få bestemme selv. Dagen etterpå var hun verre, så jeg fikk henne til slutt med til legen. Han sa som han hadde sagt 2 mnd før, at dette var kun lungebetennelse og ville gi mamma antibiotika. Men jeg ga meg ikke, så legen bestilte time til MR på Lillestrøm. Men køene er lange dessverre, i vårt helsevesen. Så timen ble ikke før 4.desember 2013. Altså 1 uke senere…..

 

Uken gikk absolutt ikke fort, da hun ble dårligere og dårligere…..jeg ble mer og mer sikker på at dette var noe langt alvorligere enn “kun” lungebetennelse…..det samme ble mamma sikker på. Jeg hadde så vondt både inni meg, og av henne…..jeg var mildt sagt livredd for å miste henne.

 

Dagen kom, og hun insisterte på å dra i sin egen bil til røntgen-instituttet. Etter 2 timer ringte hun meg, og uten å behøve å si noe så skjønte jeg at dette var alvorlig…. Og ja, mamma fikk vite hun hadde lungekreft med spredning 🙁 Kan dere tenke dere hvordan min reaksjon var ? Jeg falt totalt sammen, min verden ble knust der og da. 

 

Mamma kom hjem, vi snakket masse om alt jeg og mamma. Men hva vi snakket om er min og mamma sin hemmelighet. Men vi snakket i timesvis, alt føltes merkelig. Og hun hadde nå vanskeligheter med å puste, veldig vanskeligheter. Jeg orker dessverre ikke gå inn på mer angående dette nå. Det er for vondt for meg 🙁 

 

Jeg korter ned denne historien, føler meg ikke klar i dag for å skrive så mye  mer om akkurat denne biten og de neste dagene. Annet enn at min kjære klippe, min kjære mamma døde 9.desember 2013……altså kun FEM dager fra hun fikk diagnosen….

 

Som skrevet før, mitt liv ble totalt forandret den dagen hun døde. Angsten for alt tok meg, dødsangst sykdomsangst……panikkanfall opptil 5-6 ganger om dagen. Dårlig selvbilde kom også, føler jeg ikke er bra nok til noe. Føler meg null verdt hele tiden…. Ting fra min fortid, som mobbing gjennom hele barneskolen, kom også tilbake. ALT ble snudd på hode. Begynte hos verdens fineste psykologspesialist, gått hos henne hele tiden med gjevne mellomrom…..men min situasjon er ikke enkel, så jeg kommer nok aldri til å bli frisk igjen…..

 

Alle sier at tiden leger alle sår, men nei det er ikke slik i mitt liv hvertfall. Tiden får aldri leget mitt sår etter savnet etter mamma. Selvfølgelig ikke, for hun får jeg jo aldri igjen……min klippe <3 

Ønsker du å få varsel hver gang jeg legger ut ett innlegg kan du følge meg på Facebook HER

Du kan skrive til meg på mail : [email protected]

 

//CHRIS

Mamma og meg 36 timer før hun døde…

Hvem er jeg ?

Hei igjen !

 

Ja hvem er jeg egentlig ? Da det kommer til å presentere meg selv, er jeg ikke særlig flink på det. Nettopp av den grunn at jeg egentlig ikke selv vet helt hvem jeg er, i den forstand at jeg er en usikker person i bunn og grunn. Usikker på meg selv, og med et lavt selvbilde. Og de som er som meg, vet hva jeg snakker om når jeg sier det ikke er enkelt å beskrive meg selv….

 

Men får jo starte med at jeg er en mamma til en sønn på 20 år, som jeg elsker over alt på jord….han er hele mitt liv. Kommer ikke til å publisere noe spesielt om han og hans liv, da jeg syns hans liv hører til privaten og hans personvern. Så vet dere det, om dere syns det er rart å “aldri” høre noe om han.

 

Ellers så er jeg en dame (fordi om jeg heller liker å kalle meg selv for jente haha) med mye humor i nærheten av mennesker jeg føler meg komfortabel med, ærlig er jeg hvertfall. Liker å være rett frem og ikke gå rundt grøten da det kommer til å si min mening, liker også at andre mennesker er slik med meg at de sier sin mening og ikke bruker hvite løgner. Løgnere er noe jeg absolutt ikke liker, ei heller tolererer. 

 

I hverdagen er jeg meget sterkt plaget med angst, har masse angstanfall….opptil 5-6 per dag da jeg er her hjemme i Norge. Noen dager er angstfri, men dessverre heller få dager hvor jeg kan si jeg har det helt bra 🙁 Selvtilliten min er også helt på bånn, sliter med store komplekser til kroppen min og hvordan jeg ellers ser ut. Alt dette vil jeg komme tilbake til i ett eget innlegg om min livssituasjon, og hvordan jeg har blitt “psyk”. 

 

Min store lidenskap her i livet, er å få reise. Da jeg har pakket kofferten og er på vei til flyplassen, da er min angst “borte”. Høres sikkert rart ut for dere, men jo den er faktisk mer eller mindre borte. Vil nå ikke si helt borte, for faktisk har jeg begynt å få litt angst da jeg er bortreist også dessverre. Noe jeg håper går over fort. 

 

Tyrkia er stedet mitt, der har jeg vært over 100 ganger. Snakker språket mer eller mindre flytende nå, og ingen problem med å sitte å snakke tyrkisk med de lokale i timesvis. Har også det siste året vært der på langtidsopphold, der det lengste oppholdet varte i 3,5 måned. Tyrkia er mitt andre hjem, rett og slett…..og snart setter jeg kursen nedover igjen, kun vært hjemme i 2 uker nå men føler jeg må tilbake snart.

 

Dette var litt om hvem jeg er, kommer mer utfyllende om min angst i et senere innlegg.

 

Vil dere ha varsler hver gang jeg poster ett innlegg, lik siden min på Facebook HER

 

 

Har du en form for angslidelse ? Skriv gjerne og fortell meg om det <3 

Du kan skrive til meg på mail : [email protected]

 

// CHRIS

Velkommen til min blogg

Hei alle sammen !!

 

Min blogg vil handle om litt forskjellig, alt fra min hverdag med angst og angstanfall….til treningsdager hvor jeg prøver å forbedre min helse, til min hverdag i både Tyrkia og i Norge. Jeg kommer også til å dele matoppskrifter, og bilder av diverse matretter. En allsidig blogg med andre ord. 

 

Nå er ikke jeg en “perfekt” blogger, så det kommer ikke til å bli perfekte bilder eller youtube-filmer av meg hvor jeg snakker så mye. Ikke med det første i hvert fall, må først lære meg det grunnleggende i å skrive en blogg før jeg går videre med det. 

 

Men det vil være varierende innhold her inne, det er helt sikkert. Og jeg er en person som ikke legger skjul på noe, jeg er meget ufiltrert for å si det slik. Pynter ikke på noe, og sier det jeg mener. 

 

Håper bloggen vil bli av slik art at den blir interessant å lese, det er mitt håp !

 

Velkommen inn i min hverdag <3 

Ønsker du å sende meg en mail, kan du gjøre det : [email protected]