Idag er dagen som livet mitt gikk fra paradis til helvete

Hei !!

Ja på denne dagen for 6 år siden, snudde livet mitt seg totalt. Det raste fra å ha en følelse av å leve i paradis, til å havne rett i helvete. Jeg tuller så absolutt ikke da jeg sier det, for livet mitt snudde seg virkelig på denne dagen i desember 2013.

Jeg mistet en av de kjæreste personene jeg noensinne har hatt i mitt liv, min mamma…..min klippe i livet. Det har alltid kun vært mamma og meg, til min kjære sønn ble født for snart 21 år siden. Mamma og jeg var uatskillelige, hun gjorde alt for meg……fra jeg ble født og til hennes dødsdag da jeg var 45, var jeg hennes alt. Hun viste meg kjærlighet hver eneste dag, var det noen jeg kunne stole på var det henne. 

Dagen i dag, for nøyaktig 6 år siden…..fikk hun diagnosen. Lungekreft med spredning rundt i hele kroppen. Det som er det værste, er at hun ikke merket noe til dette. Jo hun hadde ryggvondt i 2 måneder, og hun hadde hosteanfall like lenge. Men legen sa at ryggvondtet kom fra at hun hostet så mye, hostingen kom fra at hun var forkjølet…. Jammen sa dem det, de uvitende legene ! Kjenner jeg er så sint når jeg skriver dette innlegget, for kanskje…..KANSKJE mamma kunne ha levd den dag i dag om dette hadde blitt oppdaget tidligere. Til og med en operasjon gikk hun gjennom måneder før, UTEN at noe ble oppdaget. Er det mulig…..

Dagene fremover ble hun så utrolig sykere og sykere, og dere……KUN FEM DAGER SENERE, 9.DESEMBER VAR HUN DØD 🙁 Kan dere tenke dere for et sjokk for både meg og min sønn, det er helt ubeskrivelig alt sammen.

Fra denne dagen, ble som sagt alt forandret. Jeg gikk fra å være blid og veldig fornøyd med livet. Til at jeg ble innesluttet, fikk depresjon og alvorlig angst. Spesielt dødsangst og sykdomsangst selvfølgelig, etter hva som skjedde så fort med mamma er ikke det rart. Jeg måtte slutte å jobbe, klarte ikke forholde meg til plikter i hverdagen. Så fort jeg fikk stress kom angstanfallet. Stresset var like ille om det var gode nyheter jeg fikk, som dårlige. Jeg ble (og blir) stresset av alt mulig, så av det så steg også blodtrykket mitt. Så nå går jeg på medisiner for trykket, dog kun laveste dose….men allikevel ikke noe jeg har lyst til å gå på. Men får håpe jeg engang i fremtiden kan slutte med de, det er drømmen.

Så nå i disse dagene før jul, er det ekstra tungt å leve. Minner om dødsdagen, minner om begravelsen….ikke minst mamma`s bursdag er like om hjørnet. Desember for meg er en veldig vond tid, noe jeg skulle ønske den ikke var….det er jo jul, og i julen skal man jo være glad ikke sant ??!!

Glemmer aldri 4.desember 2013….. 

Mamma holdt meg i hånden på sykhuset, kun 12 timer før hun døde <3 

Du kan sende meg mail på : [email protected]

Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster et innlegg, kan du følge meg på Facebook HER

7 Tips til hvordan langtidsoppbevare mat, frukt og grønt

7 TIPS TIL LENGRE HOLDBARHET PÅ MAT, FRUKT OG GRØNT

Viktig at man ikke sløser med maten, så alt man kan fryse eller på annen måte forlenge holdbarhetstiden er bra. Her kommer det noen tips til dere fra meg, håper dere liker dem.

Egg

Ta en passe stor tom plastikkeske, fyll i salt så eggene står oppreist. Legg nytt lag salt over, og gjenta prosessen til lokket kan settes på. Settes i kjøleskapet, oppbevares i flere måneder.

Ananas

Skjær av enden hvor stilken sitter. Nå kan du “sette” ananasen på en skål i kjøleskapet. Den holder seg like fin opptil 2 uker.

Tomater

Legg tomater oppi en plastpose. Bruk sugerør og trekk ut så mye luft som mulig, da blir det som om tomatene er vakumpakket. Legg de i fryseren og ta opp etter behov, tomatene er like fine etter tining. Da tenker jeg på til matlaging, og ikke pynting av fat.

Gullrøtter

Fyll en plastboks med sand, legg oppi gullrøttene imellom sanden….så mange det er plass til. Sett de kjølig, og de kan oppbevares ukesvis.

Ris

Fyll et Norges-glass med ris, innimellom risen putter du noen fed hvitløk og en chili. Dermed holder dyrene seg unna, og risen kan fint oppbevares lenge i skapet.

Suppe

Om du har igjen suppe etter middagen, ikke kast den. Ta en liten plastpose og sett oppi et norgesglass. Hell resterende suppen oppi, lukk igjen posen med zip-lås. Legges flat i fryseren, tar ikke opp mye plass og kan oppbevares månedsvis.

Paprika

Skjær av enden på paprikaen, det gjør du med alle du har. Putt de så oppi hverandre, videre legger du de i en frysepose og putter de i fryseren. Tas opp etter behov, og kan ligge i månedsvis.

Bilde funnet på Google

 

Har du noen tips, send meg gjerne mail : [email protected]

Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster innlegg, følg med på Facebook HER

 

Litt Jul + Oppskrift

I måneden før jul, higer jeg så mye etter julemat. Så i dag tenkte jeg at medisterkaker hadde vært godt. Min sønn liker normalt ikke det, men da han fikk smake disse likte han de faktisk. Disse er grove, ikke som de vanlige lyse myke.

OPPSKRIFT GROVE MEDISTERKAKER

Litt stekesmør 

500 gr. medisterdeig

500 gr. kjøttdeig

3 ss potetmel

2 stk. egg

2 dl. fløte

Bland alt sammen og elt det litt i kjøkkenmaskinen, til det blir en fin konsistens. Lag passe store boller og stek de på litt svak varme først så de blir gjennomstekt.

Som tilbehør hadde jeg poteter, tyttebærsyltetøy, surkål og hjemmelaget brun saus.

Velbekomme !

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende til : [email protected]

Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster innlegg, kan du følge meg på Facebook HER

 

 

 

 

Hvordan takler jeg angstanfallene mine… + tips til at anfallene blir mildere

Hei alle fine !!

Håper dagen deres har vært bra, min dag så langt har vært bedre enn i går heldigvis. Føler meg litt mer tilstede i dag enn i går, dagen i går var mildt sagt helt forferdelig 🙁

I dette innlegget vil jeg fortelle om hvordan jeg takler mine angstanfall, og symptomene jeg får i forkant av et anfall. Et angstanfall har jeg blitt fortalt at ikke er farlig i det hele tatt, men det er det veldig  vanskelig å forstå akkurat i det et anfall er på vei. Jeg klarer ikke tenke rasjonelt i det hele tatt, og min dødsangst slår til. Hver eneste gang har jeg på følelsen av at jeg skal dø, tror jeg får både hjerteinfarkt og hjerneslag….. Og jeg har opptil 5-6 slike per dag i perioder, så dere kan tenke dere hvor ille jeg er til tider.

MINE SYMPTOMER

Starter med en fryktelig uro innvendig, jeg klarer ikke konsentrere meg ei heller sitte i ro. 

Svetter

Nummenhet i hender og føtter

Konsentrasjonsvansker

Pustevansker

Rastløs

Svimmel

Hjertebank

Redd for å dø

Trist og gråter

TIPS TIL HVORDAN PRØVE Å ROE NED

Har forskjellige ting jeg har begynt å gjøre, da disse anfallene kommer. Anfallet stopper ikke, men blir litt lettere å takle.

Om det for eksempel er kaldt ute, setter jeg opp vinduer og dører så kulden kommer inn. Det gjør at da tenker jeg heller på at det er kaldt og jeg fryser. Slik “glemmes” anfallet litt….

Om det er varmt ute, går jeg i dusjen og setter på iskaldt vann. Dusjer føtter, bein og armer. Dette gjør at da tenker jeg på at jeg fryser, og ikke på anfallet.

Klyper meg litt i armer og bein, som gjør at jeg kjenner en mild “smerte”…..som igjen fører til at jeg fokuserer på den “smerten” istedenfor anfallet. Nå må IKKE dette tipset blandes med selvskading da haha, for det er ikke en slik smerte jeg føler. Ei heller blir det merker noe sted, er kun for å villede anfallet.

—————————————-

Som dere ser så er det forskjellige metoder jeg utøver, og disse burde dere også prøve. Det tar ikke bort selve anfallet, for det må bare gå over av seg selv. Men det blir mildere, pluss at jeg bruker tiden min på andre tanker istedenfor anfallet. Nå er det jo ikke sikkert at disse tipsene virker på dere, men det får dere prøve ut. 

Har dere noe tips å komme med, skriv gjerne til meg på mail : [email protected]

Ønsker dere å få varsel hver gang jeg poster nytt innlegg, kan dere følge meg på Facebook HER

 

SPØRSMÅLSRUNDE #1 ( Angst, Tyrkia og diverse )

God kveld alle sammen !

Da har jeg fått inn nok spørsmål til å starte min første spørsmålsrunde her på bloggen. Blir spennende å se om dette er noe dere liker å lese, eller ikke. 

Jeg fikk faktisk mest spørsmål om min psykiske lidelse, noe jeg mer enn gjerne svarer dere på. Men husk at alt jeg svarer på angående dette, er hvordan JEG reagerer på ting. Andre kan ha andre reaksjoner etc…..

 

SPØRSMÅL & SVAR

  1.  Hvor lenge har du hatt angst ?  Angst er jo en form for redsel, og jeg har alltid vært ganske redd av meg for ting. Engstelig for mye, men vil ikke kalle det angst egentlig. Men “ordentlig” angst har jeg hatt siden desember 2013. Min angst startet da jeg mistet min klippe i livet, mamma. Det eskalerte veldig da, den ble alvorlig sterk med panikkanfall.
  2. Hvilke angstlidelser/diagnoser har du ?  Generalisert angstlidelse, Posttraumatisk stresslidelse, Sykdomsangst, Dødsangst, OCD og alvorlig depresjon.
  3. Ser du skriver at du har panikkanfall, hvordan utarter et slik anfall seg ? Svaret på dette vil jeg skrive i et eget innlegg, fordi det er så omfattende det jeg vil forklare om dette. Så følg med, det kommer om ikke lenge.
  4. Eier du leilighet i Tyrkia ?  Nei.
  5. Hvilke steder i Tyrkia har du vært ?  Alanya, Antalya, Side, Marmaris, Fethiye, Mugla, Konya, Denizli, Adana, Mersin, Hatay, Antakya, Cevlik og Samandag.
  6. Jeg har lyst å slippe visum til Tyrkia, fordi det er så mye å tenke på angående hvor mange dager jeg har igjen på det osv. Vil gjerne skaffe meg Ikamet, vet du fremgangsmåten på det ?  Fremgangsmåten på det, kan du lese i mitt innlegg HER
  7. Hvor mange barn har du ? Jeg har en herlig sønn på snart 21 år, som jeg elsker over alt på jord <3       

    Tusen takk for spørsmålene dere sendte meg, dette var gøy !! Da  var alle spørsmålene besvart, håper dere likte svarene. Men dere kan fortsette å sende inn spørsmål, så besvarer jeg de med jevne mellomrom. Send meg spørsmålene på mail : [email protected]
     

(Bilde funnet på Google)

Ha en fortsatt fin kveld alle sammen !!
 

           

 

            

           

Når man føler alt håp er ute…..

Hei og god dag alle sammen !!

Litt ironisk å starte innlegget med “god dag”, da man føler dagen er alt annet enn GOD….

Natten til i dag startet med at jeg ikke fikk sove i det hele tatt, klokken tikket seg gjennom natten og plutselig begynte det å bli dagslys……og jeg hadde jo som vanlig ikke sovet ennå. Enda jeg hadde ligget å prøvd å få sove siden midnatt. Tankene var på alt annet enn søvn dessverre, føler jeghar så mye inni meg nå at jeg sprekker snart.

I langt over 3 år har jeg hatt gjevnlig møter med min psykologspesialist, en person som for meg betyr veldig mye. Ikke det at hun kunne hjelpe meg så mye, for som hun sa så er det jeg sliter med så utrolig mye at heller ikke hun ser hvordan jeg skal kunne bli frisk igjen. Men bar det å kunne gå til henne, og fortelle absolutt alt jeg har av tanker inni meg…..det gjorde at jeg hvertfall akkurat den dagen kunne føle en liten lettelse. Føle at mine skuldre ikke var så tunge lengre, bare så synd at dagen etterpå var jeg den samme igjen….med full urolighet inni meg.

Etter jeg begynte å reise veldig mye, så har timene med henne falt ut litt, så nå er det lenge siden jeg var hos henne. Noe som merkes til de grader, føler nå at det er så mye jeg snart må få ut…..hvisk ikke så sprekker jeg snart, og ett nytt sammenbrudd kommer. Men hva gjør man da man ikke har lyst å bevege seg til butikken engang da, hvordan skal jeg da kunne klare å reise til henne. For tiden føler jeg at jeg kun vil være inne og gjemme meg bar gardinene, i min trygge sofa. Langt fra folk, har ikke lyst å treffe på et eneste menneske. Føler meg sjenert på en måte også, føler jeg har gjort noe alvorlig galt…..noe jeg vet selvfølgelig at jeg ikke har gjort, men vanskelig å tenke rasjonelt da vonde tanker dukker opp.

Det værste med slike dager, er at de bare blir verre og verre. Skulle ønske det ble bedre, og at jeg kunne få tilbake meg selv…..hvordan jeg engang var. Men etter mamma døde, skled alt ut. Rett og slett alt…. Og etter som tiden går, må jeg også innrømme at jeg har begynt å gjøre så mye dumt. Dumme ting jeg angrer på i etterkant, menda er det jo altfor sent til å få gjort om igjen. HVA eksakt disse dumme tingene er, vil jeg ikke utdype da det ikke har noe på en blogg å gjøre. Syns det er mer enn nok det jeg deler av meg selv, for jeg deler egentlig mine innerste tanker….. 

Gikk på butikken istad, merkelig nok klarte jeg det. Ikke det at jeg hadde lyst, men jeg må jo på butikken for å handle inn det vi trenger av mat selvfølgelig. Hadde inni mitt hode en lang handleliste på alt jeg skulle kjøpe, men da jeg kom i butikken følte en så forferdelig uro igjen…..og viste at om jeg ikke fortet meg, kom jeg til å ende opp med angstanfall i butikken. Noe jeg vil unngå om det lar seg gjøre…. Så det endte opp med at jeg kun fikk handlet litt, men det jeg handlet var nok til i dag hvertfall.

Føler jeg har gråtet flere liter i dag, føler meg så utrolig lei meg oppgitt og frustrert. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, jeg kan jo ikke ha det sånn heller….men alt er et tiltak, føler min energi er helt på bånn. Og den terskelen med å kontakte min fine lege og min fine psykologspesialist, den er lang den…..vanskelig å ta tak i livet mitt nå føler jeg, men om jeg ikke gjør det…..er jeg redd for konsekvensene…..

 

————————————————————————————————————

SPØRSMÅLSRUNDE

Som jeg skrev i dette innlegget HER 

Ikke glem å send meg spørsmål på mail : [email protected]

Har fått inn noen spørsmål, men føler jeg vil ha flere før jeg setter i gang runde nummer 1.

————————————————————————————————————

 

Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster et innlegg, kan du følge meg på Facebook HER

1.desember – glede eller sorg ?

Hei igjen !

Da ble det jammen meg innlegg nummer 2 i dag, ikke verst til å være meg. Men kjenner lysten for å skrive er så stor nå, føler jeg har mye inni meg som må ut….og hva er vel bedre for meg da enn å skrive “av” meg litt av det jeg tenker på.

1.desember betyr jo at vi er inne i julemåneden, noe som igjen betyr at julen nærmer seg igjen. Uansett om jeg skulle ønske julen ikke kom, så kommer den uansett…..

Hele mitt liv har vært fylt av kjærlighet, året rundt selvfølgelig. Men da julen kom, var kjærligheten så virkelig at man kunne føle både den og en utrolig glede inni seg. Julen var noe jeg gledet meg til gjennom hele året, den kom liksom ikke fort nok. For ikke snakke om førjulstiden, husker det som om det var i går….alle forberedelsene vi gjorde, alle stedene vi dro før jul. Vi var en stor familie, som var mye sammen i dagene før jul i julemåneden desember. Men dessverre etter hvert gikk både min bestemor(mommo) og min bestefar(pappa) bort, og da var det kun meg og min kjære mamma og min kjære sønn igjen. Jeg har jo aldri hatt noen far i mitt liv,derfor har jeg heller ikke noe farsfamilie i mitt liv heller. Men vi hadde det fortsatt utrolig koselig sammen i desember. Vi 3 dro på julemarkeder, dro på shopping……eller var kun hjemme hos hverandre og koste oss med julekaker, godis og annet som hører julen til. Dessverre fikk jeg kun oppleve hva ekte kjærlighet var i 45 år, for min kjære klippe i livet…..min mamma døde 9.desember 2013. Fra den dagen ble livet forandret for godt, aldri noen sinne mer skulle jeg få føle den ekte kjærligheten som min mamma hver eneste dag gav meg…..

Jeg har jo som skrevet før, en utrolig herlig sønn på snart 21 år. Og livet måtte jo gå videre da mamma gikk bort selvfølgelig, så jul har det blitt allikevel…..og vi to har kost oss hvert eneste år med julen. Derfor stopper ikke julen opp, for vi to må jo selvfølgelig gjøre det beste utav det. Vi har skapt nye minner sammen, og vi kan fortsatt hvert eneste år tenke tilbake på julen med glede og kjærlighet. Mamma/mormor er dessverre ikke med oss fysisk, men vi vet at hun alltid følger med oss fra himmelen……den fine engelen som hun er <3 

Så……hva er julen for meg egentlig ? Jo den er en glede, fordi jeg er så heldig at jeg er mamma til verdens fineste sønn. Men julen er også en sorg for meg, for alle tanker og følelser blir så utrolig sterke i denne høytiden. Og jeg føler meg også utrolig ensom i denne tiden, da jeg ser både på sosiale medier og overalt hvor heldige folk er som har en stor familie de kan dele denne fine tiden med. Men det er bare å gjøre det beste utav det…… Hva betyr julen for deg, glede eller sorg ?

Meg og min kjære mamma kun 36 timer før hun døde <3 

 

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende den til : [email protected]

Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster et innlegg, kan du følge meg på Facebook HER

Sunn typisk tyrkisk frokost + Spørsmålsrunde ?

Hei og god søndag folkens ! 

Våknet til en kald morgen, med -15 grader ute faktisk. Merker at vinteren har kommet til Norge også nå, men syns det er flott med snø fordi den lyser opp de  mørke kveldene/nettene. Men vet ikke hva det er, fordi denne gangen fryser jeg så utrolig mye. Må manne meg opp i timesvis før jeg rusler på butikken eller i postkassa, ikke likt til å være meg. Men men, været får man ikke gjort noe med allikevel. 

I Tyrkia har vi noe som heter “Menemen”, som er en tyrkisk frokost. Tenkte jeg skulle dele oppskriften med dere, som er en meget enkel oppskrift. Ikke bare er den enkel, den er også sunn fordi den inneholder lite karbohydrater. 

OPPSKRIFT

  •  1 løk
  •  3 fedd hvitløk
  •  1 fersk chilli
  •  1 stor tomat
  •  2 egg

Ta først litt olivenolje i panna, la det bli varmt før du tar i resten. Finhakk løk, hvitløk, chilli og tomat. Stek dette sammen til det blir gyllent, ta så i tomaten. Etter et par minutter, tar du eggene og rører rundt til det blir en passe konsistens.

Afiyet Olsun (Velbekomme)

 

—————————————————————————————————-

SPØRSMÅLSRUNDE

Jeg ser at stort sett alle bloggere kjører i gang en spørsmålsrunde, og det liker jeg å lese om. Derfor tenkte jeg at jeg også skulle starte med dette, og da tenker jeg det blir ukentlig. Håper dette er noe dere syns blir interessant. Stort sett det eneste spørsmålet jeg ikke kommer til å besvare, er om min sønn. Dette fordi han har rett på privatliv og personvern, så han holdes for det meste utenfor bloggen. Nå er jo ikke jeg kommet inn på blogg.no ennå, så muligheter for at dere kommenterer dette innlegget er det dessverre ikke. Derfor kan dere sende meg spørsmål inn på min mail : [email protected]

Håper på mange spørsmål <3 

 

Ønsker dere å få varsler hver gang jeg poster et innlegg, følg meg gjerne på Facebook HER

 

 

30 minutter fra Syria-grensen men jeg overlevde + Bildedryss

Hei alle sammen !!

Som skrevet i forrige innlegg, var jeg 1 måned i en gammel landsby kun 30 minutters kjøring fra grensen til Syria. Men redd var jeg aldri, og hørte aldri noe til verken bombing eller annet negativt vedrørende Syria. Var langt unna alt av turister, og hadde det utrolig koselig med de lokale beboerne i denne landsbyen. Av diverse grunner, nevner jeg ikke navn på dette stedet…..og det er jo egentlig ikke nøye å nevne heller.

Etter årevis i Marmaris med turister på alle kanter, er jeg mildt sagt blitt fornøyd av det stedet. Jeg er lei av turiststeder, men elsker gamle landsbyer uten noen form for luksus. Liker å leve på samme måte som de lokale, ikke skille meg ut på noen som helst måte. 

Etter en hel måned i strekk på dette vakre stedet, har jeg forandret meg veldig mye selv også…..fått et helt annet syn på verden. Merker at jeg føler meg så mye mer hjemme i deres livsstil, enn jeg gjør i den norske og den europeiske. Her i denne landsbyen er de glad om de har penger til et godt måltid, eller om de har penger til litt ekstra i helgene…..og da snakker jeg om for eksempel at de har råd til litt nøtter, brus, kjøtt eller andre ting som vi europeiske tar som en selvfølge. Helt utrolig hvor mye glede de viser over ting som for oss er helt naturlig. Se bare på barna der, de murer seg ikke inne foran TV`n og spillkonsollen og drikker brus og spiser godteri. Nei, de er ute og leker forskjellige leker i naturen. De sitter og spiller kort sammen, eller de leker gjemsel med hverandre. Eller de går ut og finner seg mandariner eller nøtter, som henger på trærne der. Det å se gleden de har med så lite, gjør meg virkelig rørt….og ikke minst så gir det meg veldig dårlig samvittighet for min egen livsstil som jeg tar som en selvfølge. Vi i Europa krever så mye, de i landsbyene i Tyrkia krever ingenting overhodet…..de er overlykkelige om de får et måltid mat om dagen. Noe å tenke over dere !!!!!

Nå er det ikke første gangen jeg er på dette vakre stedet, har vært så heltid at jeg har vært her 4 ganger de siste 3 årene….og neste gang jeg reiser, blir det også tilbake til dette flotte stedet med de vakre menneskene. Gleder meg allerede….

Setter inn noen bilder av den flotte naturen der, og litt av det jeg opplevde denne måneden jeg var der nå.

Ønsker du å få varsler hver gang jeg poster et nytt innlegg, kan du “like” Facebook-siden min HER

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende til : [email protected]

 

2 måneder slettet fra mitt liv + Sammenbrudd

Hei alle sammen !!

 

Først må jeg begynne å si unnskyld…. Unnskyld må jeg si fordi i mitt siste blogginnlegg 24.september, lovet jeg at jeg skulle blogge hver dag fra min hverdag i Tyrkia. Noe det dessverre aldri ble noe av, fordi min hverdag der ble alt annet enn hva som var forventet.

Av diverse grunner, kommer jeg ikke til å fortelle eksakt hva som skjedde som gjorde at hverdagen min ble annerledes denne gangen. Men det jeg kan fortelle, er at jeg også fikk på en måte et sammenbrudd der. Og angsten min ble hundre ganger mer sterk enn den vanligvis er da jeg er i Tyrkia. Hovedgrunnen til at jeg reiser mye til Tyrkia, er jo nettopp fordi min angst er fraværende der nede. Men dessverre har den kommet også da jeg er på reise, noe jeg syns er helt forferdelig trist. Trist fordi jeg så på Tyrkia som mitt fristed, hvor jeg kunne slappe av og kose meg……uten å føle meg unormal, uten å ha det indre stresset hvor jeg er konstant redd for å dø……i Tyrkia følte jeg at jeg kunne leve igjen, men dessverre varte ikke denne gleden lenge heller.

Dagene mine denne gangen, inneholdt omtrent kun sorte dager. Innimellom hadde jeg jo noen ok dager, men ingen dager hvor jeg kunne si jeg hadde det virkelig BRA. 

Da jeg er i Norge og får panikkanfall, tar jeg som regel en halv tablett beroligende. Noen som gjør at mitt anfall blir mye mildere, og jeg føler meg raskt roligere. Denne gangen da jeg var i Tyrkia, hadde jeg ikke disse tablettene tilgjengelig……noe som igjen førte til at mine anfall var sterke, og jeg følte hele tiden da at jeg ikke kom til å overleve denne turen. 

Jeg kunne selvfølgelig ha gått til et sykehus der og fått de til å skrive ut lignende medisin til meg, men med min angst for absolutt alt mulig……inkludert å ta ukjent medisin, så ble ikke det noe godt alternativ for meg. Var redd de ikke skulle virke normalt med min blodtrykksmedisin som jeg daglig bruker, og hadde angst for å rett og slett bli forgiftet av de. Men nå da jeg sitter trygt og godt hjemme i Norge, tenker jeg at jeg egentlig var dum som ikke gikk til sykehuset og fikk medisinen…..noe som kunne ha gitt meg gode dager der. Men men, nå er dette uansett for sent å tenke på nå. Får heller tenke på at neste gang jeg reiser, så har jeg fått med meg den riktige medisinen og kan føle meg trygg på at om jeg får anfall igjen der nede……så har jeg medisin jeg kan ta, og bare ved den tanken så blir alt så mye bedre.

Som skrevet over her, så VAR det jo enkelte dager som var ok…..så jeg vil i et senere innlegg legge ved noen bilder fra noen ok dager der nede. Vil jo gjerne dele med dere det meste av det fine jeg opplever i mitt liv, så da kommer det noen bilder fra min siste måned i Tyrkia…..fra en gammel landsby nære Syria-grensen. Et sted hvor man lever totalt annerledes enn man gjør i de typiske turiststedene. Et sted som faktisk fineste stedet jeg vet om i Tyrkia. Så gled dere, fine bilder fra dagliglivet derfra kommer. Chattes i neste innlegg fininger <3

 

Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende den til : [email protected]