Ja som overskriften sier, så har jeg endelig fått komme over til blogg.no. Og jeg er så glad for det, da denne plattformen gir meg så urolig mange flere muligheter.
Det at leserne har mulighet til å kommentere på mine innlegg, syns jeg er veldig bra. Å få tilbakemelding på det man skriver, betyr mye for utviklingen videre. Leserne kan også komme med sine innspill til hva de ønsker jeg skal skrive mer om.
Nå får jeg også muligheten til å kunne kategorisere mine innlegg, og da blir helheten og oversikten over bloggen så mye bedre.
Jeg kommer nå til å bruke et par dager på å «lære» meg denne plattformen, ser det er endel å sette seg inn i. Så frem til jeg skjønner alt, så kommer det nok ikke veldig mange innlegg. Men håper dere er tålmodige, for jeg lover dere at det blir mye spennende innlegg utover. Har fått masse inspirasjon…
Vil også takke dere for at dere leser min blogg, det betyr mye for meg 🌷
Meg….
—————————————
Ønsker du å komme i kontakt med meg, send gjerne en mail: [email protected]
Jeg har lest så mye negativt i både aviser, og også i grupper på Facebook. Ikke bare om hotell-karantenen i seg selv, men også om hvordan ankomsten til Norge via fly har vært. Derfor tenkte jeg at jeg skulle fortelle dere MIN erfaring med både ankomsten til Norge og også karantene på hotell. Etter all denne negativiteten, forberedte jeg meg på at det kom til å være et kaos på flyplassen ved ankomst, og at oppholdet på hotell kom til å bli helt forferdelig.
Da jeg ankom til OSL nå på fredag 20.august 2021 med Pegasus, var første stopp køen til passkontroll. Vil tro det tok meg ca 30 minutter å komme frem, passkontrollen på meg gikk unna på ca 2-3 minutter. Jeg er IKKE «vaksinert», for de som lurer på det.
Neste stopp ble å sitte å vente på at vi ble en gruppe på 10 mennesker, i mellomtiden fikk vi flaske med vann. Ventetiden ble ca 15 minutter.
Vi gikk så samlet i en gruppe på 10, ned til inngangen til Tax Free avdelingen. Der stod vi i ca 15 minutter, til en mann kom og hentet oss.
Neste stopp var test-stasjonen , som sikkert ikke tok mer enn ca 5 minutter inkludert levering av personalia. Da testen var gjort, fikk vi beskjed om å gå til nabo-teltet og vente på svaret.
Etter ca 20 minutter kom svaret på sms, og vi fikk beskjed om å gå utenfor teltet for å vente på bussen.
Etter ca 5 minutter, fikk vi beskjed om å gå til oppsatt buss. Vi gikk ombord, og fikk beskjed om hvilket hotell vi skulle på. I og med jeg har mitt hus kun 5 minutters kjøring fra flyplassen, hadde jeg håpet å kunne fått en av alle hotellene som er rundt flyplassen. Men dessverre så måtte jeg reise til Oslo, på Comfort Hotell Børsparken…..ca 40 minutter unna. Jo jeg ble jo litt skuffet over at det ikke ble nærmere, men tok det ned et smil. Jeg var så trøtt, så ønsket kun å komme frem og få lagt meg litt….
Da vi ankom hotellet, var smittevernet på høyeste nivå. Vi fikk et ark vi måtte skrive ned noen opplysninger på, og vi ble plassert rundt om og sikkert hvertfall 3 meter fra hverandre.
Kjempegod Indisk rett, med ris og brød som tilbehør…
Deretter ble vi ropt opp og de sjekket oss inn en etter en. Jeg fikk rom i 4.etg, rommet var veldig bra. Fikk fikk ikke bruke heis annet enn på ankomstdagen og avreisedagen med baggasje, det pga smittevern.
God frokost…
4 måltider per dag har jeg fått. Frokost, lunsj, middag og kvelds. Kaffe og te står i korridoren som vi kan forsyne oss med når vi ønsker. All mat kommer på døra, de banker på så vi vet den er der. Hver dag forskjellig type mat.
Smakfull god lunsj…
Vi kan gå ut så mye vi vil, men etter 4 timer ute må vi tilbake og skrive oss inn. Men igjen kan vi gå ut for 4 timer. Slik er det hele døgnet her. Står i papirene at vi må holde distanse ute, ikke gå inn noen steder. Men det tviler jeg på at blir opprettholdt, da jeg har sett annet foregå. Men ikke mitt problem, for jeg overholder regler. Ei heller er dette hotellets problem, da de kun gir beskjeder de selv har fått i oppdrag å gi…..
Maten er i mine øyne enestående, jeg har absolutt ikke noe å klage over overhodet. Har heller ikke noe å klage over fra flyplassen, alt gikk helt flott for seg fra ankomst til jeg forlot den. Alt er 10 av 10, uten tvil !!!!
———————————
Imorgen kl 13.50 skal jeg testes igjen, og drar hjem for resten av karantenen på tirsdag. Hadde jeg vært «rik», hadde jeg uten tvil hatt resten av karantenen her på dette hotellet. Har kost meg masse, og de ansatte kan ikke få gjort nok for deg.
Setter inn noen bilder av noe av maten her på Comfort Hotell Børsparken i Oslo…
Dagene har gått, og de har blitt til hele 2,5 måned. Når jeg tenker tilbake nå, så ser jeg at det har skjedd så utrolig mye på denne tiden.
Jeg har fortalt dere at jeg føler det er en type terapi for meg å skrive ned mine følelser, uansett om mine følelser er gode eller dårlige så hjelper det min psyke å skrive om dette. Men i disse 2,5 månedene har jeg faktisk vært altfor psykisk syk til å kunne få skrevet noe som helst, og det sier sitt til hvor syk jeg har vært….
Jeg vil at dere skal lese min historie, om hva som skjedde meg i oktober 2020…..historien min er i 5 deler, og dere finner del 1 HER. Det blir mye lettere for dere å forstå det jeg skriver i dette innlegget, om dere vet hva årsaken er.
————————————-
Jeg hadde håpet at siste rettsak i Tyrkia skulle være 29.juni, så jeg kunne ha lukket kapittelet om overfallet. Glemme det hadde jeg jo ikke gjort, men jeg kunne ha startet prosessen med å lære meg å leve med det tragiske som skjedde meg.
Dagen kom, og rettssaken var et faktum. Jeg skulle ikke møte opp, kun min advokat skulle være tilstede. Jeg husker nervene var på høykant, og jeg hadde angstanfall av ventetiden. Til slutt ringte min advokat….
Overfallsmannen hadde fått 7 år og 6 måneder i fengsel. Jeg gråt av glede, endelig følte jeg meg trodd….og endelig fikk han som fortjent. Mange sier de syns han skulle fått fler år inne, og det er jeg selvfølgelig enig i. Han har tatt fra meg retten til å leve et normalt liv, og ingen vet om jeg noen gang vil kunne bli frisk igjen etter denne hendelsen. Men der og da var jeg bare glad for at han fortsatt måtte sitte i fengsel, der han hører hjemme !!
Men etter en uke, ringte min advokat og fortalte at mannen hadde anket dommen. Så det betydde at jeg fortsatt ikke kunne «lukke døren» og starte prosessen med å lære meg å leve med hendelsen. Isteden fikk jeg igjen unødvendig mange triste tanker, igjen startet hjernen å overarbeide med diverse ikke-bra tanker og følelser. Der og da gikk jeg rett i kjelleren igjen….så ingen ende i tunellen. Følte frustrasjon, sinne og håpløshet. Veien derfra og til sengen var kort, jeg ble mesteparten av tiden liggende i sengen. I sengen gråt jeg, spiste og sov jeg. Slik gikk dagene som ble til 2,5 måned…..
—————————————-
Men «inni» disse 2,5 månedene, skjedde også andre negative ting.
I Marmaris hvor jeg bor, startet det å brenne. Det brant i skoger overalt, noen omkom og mange skadet. Det var veldig nære meg noen ganger, 500 meter på det værste. Det var umulig å puste ute, røyken gjorde vondt i lungene. Så jeg holdt meg for det meste inne. Asken dalte også ned, til tider «regnet« det aske. Jeg var utrolig redd i perioder, redd for å sove for å ikke høre om brannen kom nærmere. Folk ble også evakuert, så jeg var vettskremt til tider. Det hele holdt på i ca en uke, en uke jeg aldri kommer til å glemme. Håper det aldri skjer igjen……
—————————————
For ca 2 uker siden ved midnatt, startet en fryktelig hodepine. Har hatt de verst tenkelige hodepiner for mange år siden i forbindelse med migrene, men denne kunne ikke sammenlignes med dem. jeg trodde hode mitt rett og slett skulle eksploderes. Så vondt hadde jeg. Og jeg har jo både dødsangst og sykdomsangst fra før, så denne smerten førte med seg mange tanker om hva som nå kom til å skje. Tenkte på både hjerneslag og hjernekreft…. Til slutt svimte jeg av, var kun noen sekunder tror jeg. Men pga det, så valgte jeg å reise til sykhuset, bedrev sjekke en gang for mye enn en gang for lite.
Jeg ble lagt direkte inn, for smertene var grusomme. De tok masse tester av meg, og til slutt satte de meg på intravenøs. Jeg snakker tyrkisk, men skjønte der og da nesten ikke hva de snakket om. Smerten tok vekk all fokus på å forstå noe som helst. Men plutselig ga smerten seg helt og jeg sovnet. Etter noen timer var jeg såpass bra, at de sendte meg hjem. Dagen etter fikk jeg papirer fra sykehuset, og der stod detcat kroppen min var full av stress og at jeg måtte slappe av mer…. Og det stemmer jo, kroppen min ER full av stress og traumer etter absolutt alt det negative jeg har opplevd. Men hvordan de fant ut det, aner jeg ikke…. Etter den episoden har jeg ikke hatt mer hodepine gudskjelov, og håper den heller ikke kommer tilbake !!
På sykhuset…Ahu Hetman Hastahane
———————————
Nå har det seg jo slik, at jeg har ikke hatt mulighet til å reise hjem pga disse rettssakene. Så jeg har vært ufrivillig månedsvis i et land langt hjemmefra, og følt meg så utrolig ubeskrivelig hjelpesløs og alene.
For 6 dager siden, tenkte jeg at NÅ er det virkelig nok. Jeg MÅ hjem til Norge, om så er kun for en kort stund. Men hjem MÅ jeg, og det NÅ. Så jeg skrev og fortalte dette til min advokat, at jeg nå må hjem en tur. Og han var enig og sa jeg bare kunne dra. Og når det blir rettsak igjen, så kommer han til å forklare at min helse er utrolig dårlig nå og at jeg derfor er i Norge. Så får vi se om han kan delta alene, eller om det blir utsatt til jeg er tilbake…
—————————————-
Så nå er jeg i Norge, rettere sagt på karantene-hotell. Det kommer eget innlegg om situasjonen min her nå på dette hotellet, følg med….
—————————————
Ønsker du å komme i kontakt med meg, send gjerne mail: [email protected]
Først må jeg bare si tusen takk for tilbakemeldinger fra dere, at folk har ventet på at jeg skulle starte å skrive igjen er bare helt fantastisk å høre. Det gir meg bevis på at det jeg skriver i bloggen verdsettes. Så takk igjen….
DEL 1 kan dere lese HER, så får dere mer sammenheng når dere leser denne delen 2.
Jeg avsluttet forrige innlegg med å si at jeg satt på flyplassen i går og gikk inn på min mail, som jeg ikke hadde vært inne på på hele 2,5 mnd.
Det første som kom opp var en ulest mail fra begynnelsen på juni. Så rart at JUNI kom opp, det pleier jo å komme opp siste mail som har kommet inn. Og vi er jo nå i august, derfor var dette meget rart.
Men jeg trykket meg inn på mailen… Og jo mer jeg leste, jo mer kjente jeg adrenalinet mitt i hele kroppen. Jeg hadde fått mail fra »blogg.no», min drømme-plattform. Jeg ble glad, jeg ble trist og jeg ble skjelven…. Så hvorfor ble jeg trist da jeg fikk en mail hvor jeg skulle vært overlykkelig ???
Jo jeg ble trist fordi jeg for det første så datoen, at det var hele 2,5 måned siden den var kommet. Og jeg hadde heller ikke skrevet blogg-innlegg i denne tiden, så jeg visste jo at min drømme-tjangs hadde gått fra meg. Jeg ble så trist og lei meg, at jeg begynte å gråte faktisk. Dette som jeg hadde drømt om i flere år, kunne nå ha gått i oppfyllelse. Men en ting klarte jeg å tenke klart, at uansett hvor dårlig jeg er psykisk skal jeg aldri glemme å åpne mailen. For man kan aldri vite om man får viktige mailer tilsendt.
Damen som hadde sendt meg mailen, fortjente uansett å få svar. Hun hadde tross alt tatt seg tid til, og ikke minst så ønsket hun at jeg skulle flyttes over til «blogg.no». Tiden hadde vært inne for å tilby meg plass der, jeg hadde opparbeidet meg tilstrekkelig med følgere. Så jeg svarte….
Jeg fortalte min situasjon, at jeg beklaget på det sterkeste at jeg ikke hadde vært inne på mailen på så lenge pga psykisk sykdom. Jeg skrev også at jeg visste det nå var for sent for neg for denne gang å bli overflyttet, men at jeg igjen skulle bli aktiv og jobbe meg oppover igjen. Videre skrev jeg at jeg håper jeg en gang i fremtiden ville få en ny tjangs hos de.
Jeg var veldig lei meg, og ville bare gråte….
Men vet dere, noen timer senere tikket det inn en ny mail fra dem. De skrev de at de selvfølgelig FORTSATT ville ha meg overflyttet, og at jeg bare måtte sende de diverse info så ville det bli klart for meg til å ta med meg min blogg over til «blogg.no». Jeg kunne ikke tro hva jeg leste, men nå skulle min drøm bli til virkelighet. Endelig så kommer det noe positivt i min retning, og jeg skal vise de at ved deres beslutning om å overflytte meg så vil de ikke angre. Jeg skal gjøre mitt beste for å produsere gode innholdsrike innlegg, så mine følgere blir til mange flere følgere !
Fine utsikten fra min leilighet i Tyrkia…
————————————-
Så til alle dere der ute, lær av mine feil. Og alltid åpne mailene deres, for en dag kan vi gå glipp av viktige beskjeder. Og da er det ikke sikkert at det går like bra som det heldigvis gjorde med meg.
————————————
Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]
Først må jeg beklage så mye at jeg har uteblitt fra bloggingen i 2,5 måned.
Ja tiden flyr faktisk, og ser at det er hele 2,5 måned siden jeg oppdaterte min blogg. Grunnen til det, er rett og slett fordi jeg ikke har kunnet fokusere på bloggingen i denne perioden, fordi jeg har hatt mer enn nok med å fokusere på meg selv og min helse.
Helsen min har vært alt annet enn bra, psykisk. Så det å kunne komme med inspirerende og interessante innlegg, har for meg vært utrolig vanskelig i denne tiden. Hadde jeg fortsatt og skrevet i denne perioden, hadde ikke mine innlegg vært slik jeg vil de skal være. For meg er det viktig at det jeg skriver alltid har en mening, at det har et bra innhold som jeg kan gå god for. Jeg liker ikke å skrive bare for å skrive, innholdet er utrolig viktig.
Den siste uken, eller rettere de siste ukene, har jeg savnet bloggen veldig. Bloggen har hjulpet meg gjennom mange triste dager, og ikke minst det å få mailer fra dere lesere betyr enormt for meg. Å se at folk faktisk følger meg, og finner mine innlegg interessante gir meg en utrolig god følelse….og ikke minst inspirasjon. Så fortsett med å sende meg mailer, liker å »kommunisere» med mine lesere !
———————-—————
Fra det første innlegget mitt i bloggverden, har jeg hatt en drøm. En drøm om å kunne få hjelpe andre som også sliter psykisk, og det har jeg fått tilbakemeldinger på at jeg faktisk har gjort. Er mange som sier de blir mer positive etter å ha lest om meg som er så åpen om mine tanker, følelser og ikke minst min åpenhet om psykisk helse. Jeg beviser at man ikke skal gå å være flau over å slute psykisk. For absolutt ingen ber om å få psykiske problemer, derfor skal man ikke føle skam ved å være åpen.
Med min drøm å kunne hjelpe flest mulig med min åpenhet, har jeg også hele tiden håpet at jeg kunne få byttet blogg-plattform. Ved bytte av plattform, hadde jeg kommet over til «blogg.no». Og dermed fått mulighet til å få flere følgere, som igjen betyr at mange fler hadde kunnet fått inspirasjon til åpenhet rundt psykisk helse. Men man kommer ikke automatisk over på den plattformen. Man må «jobbe seg oppover». Få tilstrekkelig med antall følgere, vise at du har en blogg som mennesker vil følge. Ha en interessant og innholdsrik blogg rett og slett.
Men pessimisten inni meg, sa hele tiden sa dette kom jeg aldri til å oppnå. Så jeg hadde vel egentlig slått fra meg hele tanken om å kunne bli overflyttet.
Men så dere, i går skjedde det noe høyst utenkelig…. Jeg satt på Dalaman flyplass i Tyrkia, og ventet på å kunne gå ombord i flyet som skulle ta meg til Norge via Istanbul. Nervøs for flyturen, som jeg alltid er….satt jeg bare å trykket «vilt» over alt på telefonen. Gikk inn på mailen min, som jeg ikke hadde gjort på 2,5 måned.
Under min fraværs-periode fra bloggen, slet jeg så mye så jeg orket ikke engang å åpne mailen min faktisk.
Fortsettelse følger, følg med…..
—————————-—-
Ønsker du å kontakte meg, send meg gjerne en mail : [email protected]
Da er det vel 2 dager siden jeg postet noe, tok meg en liten «pause». Bloggen min har jeg jo for at det er terapi for meg å skrive, så om jeg ikke føler for å skrive så gjør jeg det ikke. Det skal aldri føles som jeg MÅ poste noe, dette er ingen jobb hvor jeg må prestere noe som helst. Viktig for meg å ikke føle det, jeg skal kunne finne glede i å blogge og ikke føle at det blir et ork om dere forstår !
I går følte jeg meg rimelig ok, og første dag etter månedsvis med portforbud. Så jeg hadde lyst å fornye meg litt på håret.
Håret mitt er totalt ugjenkjennelig, aner ikke hva det er med det. Skulle tro jeg hadde bleket det hver måned. Noe jeg absolutt ikke har gjort. Stripet det her for ca 2 mnd siden, og det var 2 år sIden sist. Ikke klippet det på 1 år heller, så det var virkelig på tide nå.
I min gamle leilighet i denne bygningen bor det en frisør som jeg går til her, like ved meg. Jeg skrev til han i går ig spurte om han hadde tid til meg, og det hadde han. Jeg skrev at jeg skulle ga klipp og krøll-føning.
Da jeg kom dit, så jeg ikke han i det tele tatt. Det kom en annen og spurte hva jeg ønsket, da spurte jeg etter min nabo. Han var ute fikk jeg beskjed om, ok tenkte jeg da. Jeg ville vente til han kom tilbake, men min frisør er ikke damefrisør så jeg får jo aldri Jan uansett. Men jeg hadde ikke lyst å starte før han var tilstede.
Mye av grunnen til at jeg ikke går til frisør, er fordi jeg får sånn angst der. Og ikke minst katastrofe-tenker jeg rare ting der. Som at jeg skal få angstanfall mens han vasker håret mitt, eller at jeg mister håret. Ja jeg vet at det er syke tanker, men jeg får ikke stoppet de.
Så jeg ble så opprørt da han ikke var der, hadde lyst å løpe bort. Aggressiv ble jeg også, og jeg så denne mannen så det. Men allikevel ba gan meg sette meg ved vasken, men jeg ville ikke ha noe vask og det sa jeg i streng irritert tone. Jeg hørte det selv faktisk, men pulsen var rask nå og jeg meget irritert. Ok tenkte jeg, vask håret mitt da. Etterpå syte jeg meg i stolen, og jeg presiserte at jeg IKKE skulle klippes mys, og jeg skulle ha en «V»-form bak. Og at håret skulle klippes opp. Ok sa han da starter jeg. Igjen presiserte jeg hvordan jeg ville ha det bak, og jeg ville ikje ha håret i en bue. Han ba meg slappe helt av, og at jeg skulle få det akkurat som jeg ville. Jeg fulgte nøye med, og kunne se at han også fulgte med meg.
Eieren, min nabo kom endelig inn døra. Da følte jeg en ro igjen. Han kom bort til meg, og han sa til mannen «Vet du hvem henne er». «Nei», sa mannen. «Det er VÅR nabo», sa han. Altså der og da ble jeg flau over meg selv, at jeg hadde vært både aggressiv og hissig. Herregud han bodde også i min gamle leilighet her.
Mannen klippet ig klippet, og jeg så faktisk at han var både nøye og flink. Nå som jeg hadde roet meg veldig, oppfattet jeg også at han var meget hyggelig også hahaha!! Han startet og tulle og snakke masse.
Han følte garantert nå at jeg hadde roet meg. For han spurte plutselig i en stille leende tone, at «vet du hva jeg tenkte og følte da du kom inn her?». «Nei», sa jeg. »Jeg ble altså så usikker på deg fordi jeg kunne se i øynene dine og også føle sinnet ditt. Så jeg hadde faktisk mest lyst til å be deg gå, jeg hadde ikke lyst å klippe deg i det hele tatt. For å dra det ennå lenger, så ble jeg faktisk litt redd deg. Og jeg tenkte at jeg fikk prestasjon-angst, og ville ikke kunne klare å gjøre en god jobb. Men jeg tenkte også, at jobben min er å få kunden førnøyd så jeg hadde ikke annet valg en å kjøre på». Da lo jeg, og jeg følte meg litt slem også at jeg ikke hadde gitt han en tjangs før jeg startet å være hissig og vanskelig.
Etter det gikk praten så bra, vi lo og tullet. Da han var ferdig å lage krøller, ba jeg gan om å gjøre noe morsomt med håret oppå. Jeg liker ikke håret mitt bare rett ned, og nå var jeg blitt så trygg på han at jeg lot han gjøre som han ville. Og dere, jeg følte meg som en prinsesse da han var ferdig. Gud jeg var så fornøyd som jeg aldri før har vært. Jeg var så fin syns jeg, og ikke minst glad for at jeg og mannen hadde «skværet» opp. Det gjorde meg godt i hjertet mitt…
Dere tenker nå sikkert at etter denne episoden, så vil jeg aldri være sånn igjen. Men det tar dere veldig feil, for sånn kan jeg igjen reagere ved neste andre frisør som skal ordne håret mitt. For dette er ikke noe jeg selv kan Sture, angsten kommer enten jeg vil eller ei. Spesielt om jeg føler meg usikker. Men at det kommer til å skje gjen med denne mannen, det vet jeg det IKKE kommer til å gjøre. For jeg føler meg mer enn trygg nok når han skal ordne mitt hår neste gang.
Jeg handler meg aldri noe som helst, klær husker jeg ikke sist jeg kjøpte meg. Og her i Tyrkia har jeg vært heldig og fått mye inventar gratis, kun kjøpt enkelte ting selv…..og da meget billig.
Jeg er medlem i en gruppe på Facebook som er en salgsgruppe for expats i Marmaris, der kan man gjøre store varp. Også mye som gis bort. Har sett mye fint og billig, men har aldri kjøpt noe fordi jeg er meget sjenert da det kommer til å snakke med fremmede. Og de som selger er engelske stort sett, og engelske damer/jenter er kjent for å ikke være spesielt stille og sjenerte av seg haha. Ikke vondt ment for de er meget inkluderende og høflige, men Jan bli fir mye for meg med min angst.
Men for 3 dager siden var det ei dame som skulle selge ett kjeramikk-sett. Brødboks, dip-holdet, pizza-fat og en bolle. Alt det skulle hun ha kun 60 lira for, og da måtte jeg bare slå til. Det så veldig pent ut og jeg har ønsket meg brødboks her. Så vi avtalte å møtes i Armutalan kl 12. jeg møtte opp nervøs som bare det ca 15 minutter før. Men gudskjelov så kom det ei annen dame også, og hun kjenner jeg fra før. Så da var jeg ikke engstelig lenger, så vi snakket om alt ig ingenting. Damen jeg skulle kjøpe tingene av kom, og jeg fikk sjokk. Ble nesten flau jeg, for det hun solgte var så nydelig og så stort. Fatter ikke at hun kun skulle ha 60 lira for dette. Så jeg gjorde et skikkelig røverkjøp kan jeg si dere!
——————————————-
Denne er til forskjellige sminke, oppbevaring…God lebepomade…Pudder…Denne vet jeg ikke hva heter, men man bruker den å tar utover foundationen…Balsam-spray man bruker etter man har skylt ut sjampo og balsam…
Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde vært og handlet på en butikk som heter «Gratis», som det er så mye billig sminke kremer og alt til kroppen. Så her fikk jeg også mye billig. Alt dette for kun 50 lira, så ennå et røverkjøp. Dagen i dag har jeg røvet rundt og fått mye billig hahaha. Gøy med sånne dager da man får så mye for pengene….
——————————————-
Har du skadet hår ? Mitt er helt forferdelig ! Da må du følge med på neste innlegg, som kommer i morgen. Jeg får ikke vist dere i dag, da jeg ikke er ferdig å «teste» produktet ennå. Jeg har tatt før-bilder idag, og skal ta etter-bilde i morgen. Det er IKKE et vanlig hårprodukt, det er faktisk av mat håret mitt skal bli bra. Så følg med i morgen…
Jeg tror seriøst at jeg kommer til å dø av for lite søvn, det er absolutt ikke bra å ikke sove normalt. Det gjør ikke bare noe med trøttheten, men det faktisk urøver hele mekanismen i kroppen og hjernen. Altså OM jeg i det hele ratt sovner, så er det kanskje 1,5 time. Så våkner jeg, og sovner etter kanskje en time eller to. Sånn går det hver eneste natt, jeg blir rar snart. Virkelig jeg holder ikke ut !!!
Gozleme….
Hvertfall da klokken var 9.30, våknet jeg av at noen ropte «Chris abla neredesin». Som betyr «Chris søster hvor er du». Det var den snille nabokona, som ropte på meg. Jeg gikk på verandaen og der stod hun på sin, og sa at frokosten var ferdig så jeg skulle få den inn til meg. Altså herregud hvor heldig jeg har vært med naboer, får ikke sagt det nye nok….men jeg er evig takknemlig for dem alle.
Så jeg fikk «Gøzleme»(skrives ikke sånn, men bloggen lar meg ikke skrive tyrkiske bokstaver av en eller annen grunn. Og det irriterer meg, da jeg skrive-perfeksjonist. MÅ ha rettskrivningen i orden). Dette er yufka-deig(tror jeg), med fetaost, urter og krydder inni. Og veldig sterk, elsker den. Og ett glass med Fanta fikk jeg. Var en god frokost å våkne til, fikk stått opp i normal tid også faktisk.
Ryddet og vasket opp her hjemme, så dro jeg til de jeg leide hos før og tok en te og skravlet litt med de. Derfra måtte jeg dra kl 11.45, da jeg hadde avtale om å møte ei engelsk dame som bor her. Hadde avtalt å kjøpe noe av henne, og hva jeg kjøpte lager jeg et eget innlegg på. Så det ikke blir så mye forskjellig i ett og samme innlegg.
Etter dette dro jeg å kjøpte meg fersk kylling hos slakteren, beste kyllingen jeg får. Godt stekt og sprøtt skinn, og verdens beste krydder får jeg også med. Så ble det litt handel på Carrefour, av matvarer.
Da jeg kom hjem, hadde jeg hodepine så tenkte legge meg litt. Men isteden pakket jeg bag’n min å dro på stranda. Slo ihjel 2 timer der, før jeg dro derfra.
På veien hjem, kjørte jeg forbi en butikk som heter «Gratis» faktisk. Men det ordet har ikke samme mening som det norske, men allikevel kunne det hatt det. For det er altså så billig der, og alltid over 50% rabatt. Og litt til om man har bonuskort der, som jeg har. Så ble litt handling der også, det skal jeg også vise dere i eget innlegg så følg med…
Atter en dag er snart over, og spenningen er til å ta og føle på blandt oss alle her i Tyrkia nå tenker jeg. For i morgen får vi vite hva som skjer angående portforbud, åpning, restriksjoner etc… Ikke lenge igjen nå, håper og tror de åpner opp alt i morgen.
I kveldingen dag kjedet jeg meg sånn, at jeg skrev til de jeg leier hos at jeg hadde kaffen klar. Følte for å skravle litt om alt og ingenting, kjedsomheten tar livet av meg snart tror jeg.
Litt lei meg har jeg vært idag også, kan ikke sette fingeren på hvorfor. Men sånn er det mange ganger med meg, tristheten bare kommer. Og når den kommer så kommer også tårene…. Det er håpløst å ha det sånn, og ikke blir jeg bra psykisk heller ser det ut til. Skulke vært hos psykologen igjen også da det er over 1 uke siden jeg var der, men er så lei av å måtte betale for noe som ikke er min skyld. Så jeg har lyst å spare litt penger nå, så jeg venter et par uker tenker jeg…
Men de jeg leier hos kom, og jeg fikk «tømt» meg med alt jeg har innvendig. Og det er så god følelse jeg sitter igjen med da. Og å vite at de bryr seg på en oppriktig måte, er også veldig godt å vite. Jeg føler meg på ekte at jeg er en av familien. Bodd i denne bygningen nå i 1,5 pr, aldri noe problem og jeg føler hele tiden at de bryr seg om mitt ve og vel.
Jeg hadde stekt hjemmelagede mini-pannekaker som jeg serverte, og jeg ga de vannmelon. Koste oss masse i 3 timer….
Jeg sitter mye på balkongen, så for meg er det viktig å gjøre den koselig.
Solen forsvinner fra min balkong tidlig, ca 10 er den borte. Det er både bra og dårlig. Enkelte dager skulle jeg ønsket den var lenger så jeg kunne solt meg litt, om jeg ikke ønsker å gå på stranda eller til et basseng. Men da hadde temperaturen vært umenneskelig også, men da hadde jeg kunnet tatt kald dusj innimellom.
Men alt i alt er det mye bedre solen forsvinner tidlig, for da har jeg mulighet til å sitte her hele dagen om jeg allikevel skal være hjemme. Bedre å sitte ute å få frisk luft, enn å sitte inne syns jeg.
Her i Tyrkia lever jeg annerledes enn i Norge, her bruker jeg det jeg har av møbler. Uansett om de «matcher» eller ikke, gjør det beste utav situasjonen og av hva jeg har. Gidder ikke kjøpe dyre flotte møbler her, ingen vits.
Men jeg er mer enn fornøyd med «stilen» min her, syns jeg har fått det koselig av lite.
Som skrevet så er jeg så glad i blomster og planter, så det er et «must have» her på balkongen min. Og nå som de alle blomstrer og det kommer grønnsaker, er det ennå mer kos å sitte ute. Det blir som en liten grønnsakshage for meg…
Jeg kommer til å kjøpe noen små blomster-lykter til balkongen, og jeg vil også kjøpe en lys-lenke. Da blir det utrolig koselig på kvelden.
