Fortsetter dagen med å legge ut oppskrifter, håper dere liker det og finner det interessant. Matlaging har alltid vært av interesse for meg, lager stort sett alt fra bunnen av. Og å lære med å lage tyrkiske matretter, syns jeg er utrolig gøy. Har lært meg en del av mine tyrkiske venner i Tyrkia, men dessverre så glemmer jeg mye av det etter en tid om jeg ikke lager det jevnlig.
Finhakk løk, paprika, hvitløk og persille. Tilsett krydderet og bland alt sammen, inkludert kjøttdeigen. Pensle så en langpanne med tomatpurèen, og trykk ut kjøttdeigen jevnt over hele pannen. Skjær ut ca 8 store posjonsstykker i kjøttet. Skjær opp tomat, løk og paprika i båter og ha det jevnt utover kjøttet.
Varm ovnen opp til 200 grader, sett pannen mitt i ovnen i ca 30 minutter.
Tips til tilbehør, kan være tzatsiki og bulgurris….alt etter hva du selv ønsker.
Er en del bloggere jeg følger, og enkelte av de har jeg fulgt i mange mange år…..helt siden de startet opp sin blogg faktisk. Syns det er både interessant, og spennende å følge de. Da jeg ser utviklingen til enkelte, må jeg bare ta av meg hatten. For de jeg sikter til har utviklet seg enormt iløpet av årene de har blogget. Og jeg unner de virkelig alt de får til, og ikke minst alt de opplever.
Eneste jeg er misunnelig på, og da mener jeg skikkelig misunnelig hahaha. Det er på de fine bildene de tar, de er så klare og så “levende”. Men selvfølgelig blir de det da man har ordentlig kamera å ta de med. Jeg bruker kun min telefon, og den er ikke av de nyeste modellene heller. Min drøm er å få meg et skikkelig kamera, så jeg kan ta skikkelig klare bilder. Men det får bli med drømmen enn så lenge, da min økonomi ikke tillater et dyrt kamera dessverre 🙁 Men så tenker jeg at det viktigste med bloggen min, er at jeg kan levere et bra innhold, uavhengig av om bildene er perfekte eller ei……
Tenkte å dele en oppskrift med dere, som er fra Thailand faktisk. Ikke kun Tyrkia som har kapret mitt hjerte, det har også Thailand gjort. Har vært i Thailand utallige ganger, og elsker landet og menneskene der. Og for ikke å nevne maten, herremin dere den er såååååå god. Får vann i munnen bare ved tanken. Jeg liker veldig godt sterk mat, og det får man der. I dag vil jeg dele med dere en thailandsk suppe, som jeg har laget selv fra bunn av. Håper dere liker den.
OPPSKRIFT
3 stk. kyllingfilet (eller kjøtt)
1 rød chili
10 stk fedd hvitløk (kan tas mindre etter ønske)
1 dl. vann
2 bokser lett kokosmelk
Litt sitrongress
Litt limeblader
Litt basilikum
1 paprika
1 boks fersk champion
1 boks currypaste rød
4 gullrøtter
Skjær kyllingen i tynne skiver. Finhakk chili og hvitløk, skjær paprika i skiver og del soppen i 4. Stek hvitløk og chili i olje, Ha i kyllingen og stek den noen minutter. Ha over vann og currypaste. Tilsett kokosmel, limeblader, basilikum og sitrongress. Legg så i grønnsakene og småkok til ferdig.
Tenkte jeg skulle sette inn noen oppskrifter til dere i dag, så jeg starter da med köfte. Köfte er tyrkiske kjøttboller, og ligner på våres kjøttkaker. Men tyrkiske kjøttboller har mye mer smak i seg enn kjøttkaker, så da jeg har det spesielle krydderet så foretrekker jeg å lage köfte isteden.
Krydderet jeg bruker, er dette. Dette har jeg kjøpt med meg fra Tyrkia. Men jeg vet at de selger det på en del utenlandske butikker her i Norge også. Det er bare å spørre…. Jeg har selv sett de her i Norge på den tyrkiske butikken ved navn “Keiser”.
OPPSKRIFT
1/2 kg. kjøttdeig
Köfte-krydder
1 1/2 dl vann
Ha kjøttdeigen i en bolle, tilsett vannet og krydderet. Rør dette sammen godt så det blir blandet. Ha stekesmør i pannen, la det bli varmt. Form små boller og ha de i pannen, stekes først på svak varme på alle sidene. På slutten av steketiden, skrur du opp varmen litt mer så de blir godt stekt.
TIPS TIL TILBEHØR
Sammen med dette kan du ha pommes frites og oppskåret løk, det er det vi får i Tyrkia da vi blir servert dette. Men hva du velger å ha ved siden av, er het opp til deg.
Ja på denne dagen for 6 år siden, snudde livet mitt seg totalt. Det raste fra å ha en følelse av å leve i paradis, til å havne rett i helvete. Jeg tuller så absolutt ikke da jeg sier det, for livet mitt snudde seg virkelig på denne dagen i desember 2013.
Jeg mistet en av de kjæreste personene jeg noensinne har hatt i mitt liv, min mamma…..min klippe i livet. Det har alltid kun vært mamma og meg, til min kjære sønn ble født for snart 21 år siden. Mamma og jeg var uatskillelige, hun gjorde alt for meg……fra jeg ble født og til hennes dødsdag da jeg var 45, var jeg hennes alt. Hun viste meg kjærlighet hver eneste dag, var det noen jeg kunne stole på var det henne.
Dagen i dag, for nøyaktig 6 år siden…..fikk hun diagnosen. Lungekreft med spredning rundt i hele kroppen. Det som er det værste, er at hun ikke merket noe til dette. Jo hun hadde ryggvondt i 2 måneder, og hun hadde hosteanfall like lenge. Men legen sa at ryggvondtet kom fra at hun hostet så mye, hostingen kom fra at hun var forkjølet…. Jammen sa dem det, de uvitende legene ! Kjenner jeg er så sint når jeg skriver dette innlegget, for kanskje…..KANSKJE mamma kunne ha levd den dag i dag om dette hadde blitt oppdaget tidligere. Til og med en operasjon gikk hun gjennom måneder før, UTEN at noe ble oppdaget. Er det mulig…..
Dagene fremover ble hun så utrolig sykere og sykere, og dere……KUN FEM DAGER SENERE, 9.DESEMBER VAR HUN DØD 🙁 Kan dere tenke dere for et sjokk for både meg og min sønn, det er helt ubeskrivelig alt sammen.
Fra denne dagen, ble som sagt alt forandret. Jeg gikk fra å være blid og veldig fornøyd med livet. Til at jeg ble innesluttet, fikk depresjon og alvorlig angst. Spesielt dødsangst og sykdomsangst selvfølgelig, etter hva som skjedde så fort med mamma er ikke det rart. Jeg måtte slutte å jobbe, klarte ikke forholde meg til plikter i hverdagen. Så fort jeg fikk stress kom angstanfallet. Stresset var like ille om det var gode nyheter jeg fikk, som dårlige. Jeg ble (og blir) stresset av alt mulig, så av det så steg også blodtrykket mitt. Så nå går jeg på medisiner for trykket, dog kun laveste dose….men allikevel ikke noe jeg har lyst til å gå på. Men får håpe jeg engang i fremtiden kan slutte med de, det er drømmen.
Så nå i disse dagene før jul, er det ekstra tungt å leve. Minner om dødsdagen, minner om begravelsen….ikke minst mamma`s bursdag er like om hjørnet. Desember for meg er en veldig vond tid, noe jeg skulle ønske den ikke var….det er jo jul, og i julen skal man jo være glad ikke sant ??!!
Glemmer aldri 4.desember 2013…..
Mamma holdt meg i hånden på sykhuset, kun 12 timer før hun døde <3
7 TIPS TIL LENGRE HOLDBARHET PÅ MAT, FRUKT OG GRØNT
Viktig at man ikke sløser med maten, så alt man kan fryse eller på annen måte forlenge holdbarhetstiden er bra. Her kommer det noen tips til dere fra meg, håper dere liker dem.
Ta en passe stor tom plastikkeske, fyll i salt så eggene står oppreist. Legg nytt lag salt over, og gjenta prosessen til lokket kan settes på. Settes i kjøleskapet, oppbevares i flere måneder.
Ananas
Skjær av enden hvor stilken sitter. Nå kan du “sette” ananasen på en skål i kjøleskapet. Den holder seg like fin opptil 2 uker.
Tomater
Legg tomater oppi en plastpose. Bruk sugerør og trekk ut så mye luft som mulig, da blir det som om tomatene er vakumpakket. Legg de i fryseren og ta opp etter behov, tomatene er like fine etter tining. Da tenker jeg på til matlaging, og ikke pynting av fat.
Gullrøtter
Fyll en plastboks med sand, legg oppi gullrøttene imellom sanden….så mange det er plass til. Sett de kjølig, og de kan oppbevares ukesvis.
Ris
Fyll et Norges-glass med ris, innimellom risen putter du noen fed hvitløk og en chili. Dermed holder dyrene seg unna, og risen kan fint oppbevares lenge i skapet.
Suppe
Om du har igjen suppe etter middagen, ikke kast den. Ta en liten plastpose og sett oppi et norgesglass. Hell resterende suppen oppi, lukk igjen posen med zip-lås. Legges flat i fryseren, tar ikke opp mye plass og kan oppbevares månedsvis.
Paprika
Skjær av enden på paprikaen, det gjør du med alle du har. Putt de så oppi hverandre, videre legger du de i en frysepose og putter de i fryseren. Tas opp etter behov, og kan ligge i månedsvis.
I måneden før jul, higer jeg så mye etter julemat. Så i dag tenkte jeg at medisterkaker hadde vært godt. Min sønn liker normalt ikke det, men da han fikk smake disse likte han de faktisk. Disse er grove, ikke som de vanlige lyse myke.
Bland alt sammen og elt det litt i kjøkkenmaskinen, til det blir en fin konsistens. Lag passe store boller og stek de på litt svak varme først så de blir gjennomstekt.
Som tilbehør hadde jeg poteter, tyttebærsyltetøy, surkål og hjemmelaget brun saus.
Håper dagen deres har vært bra, min dag så langt har vært bedre enn i går heldigvis. Føler meg litt mer tilstede i dag enn i går, dagen i går var mildt sagt helt forferdelig 🙁
I dette innlegget vil jeg fortelle om hvordan jeg takler mine angstanfall, og symptomene jeg får i forkant av et anfall. Et angstanfall har jeg blitt fortalt at ikke er farlig i det hele tatt, men det er det veldig vanskelig å forstå akkurat i det et anfall er på vei. Jeg klarer ikke tenke rasjonelt i det hele tatt, og min dødsangst slår til. Hver eneste gang har jeg på følelsen av at jeg skal dø, tror jeg får både hjerteinfarkt og hjerneslag….. Og jeg har opptil 5-6 slike per dag i perioder, så dere kan tenke dere hvor ille jeg er til tider.
Starter med en fryktelig uro innvendig, jeg klarer ikke konsentrere meg ei heller sitte i ro.
Svetter
Nummenhet i hender og føtter
Konsentrasjonsvansker
Pustevansker
Rastløs
Svimmel
Hjertebank
Redd for å dø
Trist og gråter
TIPS TIL HVORDAN PRØVE Å ROE NED
Har forskjellige ting jeg har begynt å gjøre, da disse anfallene kommer. Anfallet stopper ikke, men blir litt lettere å takle.
Om det for eksempel er kaldt ute, setter jeg opp vinduer og dører så kulden kommer inn. Det gjør at da tenker jeg heller på at det er kaldt og jeg fryser. Slik “glemmes” anfallet litt….
Om det er varmt ute, går jeg i dusjen og setter på iskaldt vann. Dusjer føtter, bein og armer. Dette gjør at da tenker jeg på at jeg fryser, og ikke på anfallet.
Klyper meg litt i armer og bein, som gjør at jeg kjenner en mild “smerte”…..som igjen fører til at jeg fokuserer på den “smerten” istedenfor anfallet. Nå må IKKE dette tipset blandes med selvskading da haha, for det er ikke en slik smerte jeg føler. Ei heller blir det merker noe sted, er kun for å villede anfallet.
—————————————-
Som dere ser så er det forskjellige metoder jeg utøver, og disse burde dere også prøve. Det tar ikke bort selve anfallet, for det må bare gå over av seg selv. Men det blir mildere, pluss at jeg bruker tiden min på andre tanker istedenfor anfallet. Nå er det jo ikke sikkert at disse tipsene virker på dere, men det får dere prøve ut.
Har dere noe tips å komme med, skriv gjerne til meg på mail : [email protected]
Ønsker dere å få varsel hver gang jeg poster nytt innlegg, kan dere følge meg på Facebook HER
Da har jeg fått inn nok spørsmål til å starte min første spørsmålsrunde her på bloggen. Blir spennende å se om dette er noe dere liker å lese, eller ikke.
Jeg fikk faktisk mest spørsmål om min psykiske lidelse, noe jeg mer enn gjerne svarer dere på. Men husk at alt jeg svarer på angående dette, er hvordan JEG reagerer på ting. Andre kan ha andre reaksjoner etc…..
SPØRSMÅL & SVAR
Hvor lenge har du hatt angst ? Angst er jo en form for redsel, og jeg har alltid vært ganske redd av meg for ting. Engstelig for mye, men vil ikke kalle det angst egentlig. Men “ordentlig” angst har jeg hatt siden desember 2013. Min angst startet da jeg mistet min klippe i livet, mamma. Det eskalerte veldig da, den ble alvorlig sterk med panikkanfall.
Hvilke angstlidelser/diagnoser har du ? Generalisert angstlidelse, Posttraumatisk stresslidelse, Sykdomsangst, Dødsangst, OCD og alvorlig depresjon.
Ser du skriver at du har panikkanfall, hvordan utarter et slik anfall seg ? Svaret på dette vil jeg skrive i et eget innlegg, fordi det er så omfattende det jeg vil forklare om dette. Så følg med, det kommer om ikke lenge.
Eier du leilighet i Tyrkia ? Nei.
Hvilke steder i Tyrkia har du vært ? Alanya, Antalya, Side, Marmaris, Fethiye, Mugla, Konya, Denizli, Adana, Mersin, Hatay, Antakya, Cevlik og Samandag.
Jeg har lyst å slippe visum til Tyrkia, fordi det er så mye å tenke på angående hvor mange dager jeg har igjen på det osv. Vil gjerne skaffe meg Ikamet, vet du fremgangsmåten på det ? Fremgangsmåten på det, kan du lese i mitt innlegg HER
Hvor mange barn har du ? Jeg har en herlig sønn på snart 21 år, som jeg elsker over alt på jord <3
Tusen takk for spørsmålene dere sendte meg, dette var gøy !! Da var alle spørsmålene besvart, håper dere likte svarene. Men dere kan fortsette å sende inn spørsmål, så besvarer jeg de med jevne mellomrom. Send meg spørsmålene på mail : [email protected]
Litt ironisk å starte innlegget med “god dag”, da man føler dagen er alt annet enn GOD….
Natten til i dag startet med at jeg ikke fikk sove i det hele tatt, klokken tikket seg gjennom natten og plutselig begynte det å bli dagslys……og jeg hadde jo som vanlig ikke sovet ennå. Enda jeg hadde ligget å prøvd å få sove siden midnatt. Tankene var på alt annet enn søvn dessverre, føler jeghar så mye inni meg nå at jeg sprekker snart.
I langt over 3 år har jeg hatt gjevnlig møter med min psykologspesialist, en person som for meg betyr veldig mye. Ikke det at hun kunne hjelpe meg så mye, for som hun sa så er det jeg sliter med så utrolig mye at heller ikke hun ser hvordan jeg skal kunne bli frisk igjen. Men bar det å kunne gå til henne, og fortelle absolutt alt jeg har av tanker inni meg…..det gjorde at jeg hvertfall akkurat den dagen kunne føle en liten lettelse. Føle at mine skuldre ikke var så tunge lengre, bare så synd at dagen etterpå var jeg den samme igjen….med full urolighet inni meg.
Etter jeg begynte å reise veldig mye, så har timene med henne falt ut litt, så nå er det lenge siden jeg var hos henne. Noe som merkes til de grader, føler nå at det er så mye jeg snart må få ut…..hvisk ikke så sprekker jeg snart, og ett nytt sammenbrudd kommer. Men hva gjør man da man ikke har lyst å bevege seg til butikken engang da, hvordan skal jeg da kunne klare å reise til henne. For tiden føler jeg at jeg kun vil være inne og gjemme meg bar gardinene, i min trygge sofa. Langt fra folk, har ikke lyst å treffe på et eneste menneske. Føler meg sjenert på en måte også, føler jeg har gjort noe alvorlig galt…..noe jeg vet selvfølgelig at jeg ikke har gjort, men vanskelig å tenke rasjonelt da vonde tanker dukker opp.
Det værste med slike dager, er at de bare blir verre og verre. Skulle ønske det ble bedre, og at jeg kunne få tilbake meg selv…..hvordan jeg engang var. Men etter mamma døde, skled alt ut. Rett og slett alt…. Og etter som tiden går, må jeg også innrømme at jeg har begynt å gjøre så mye dumt. Dumme ting jeg angrer på i etterkant, menda er det jo altfor sent til å få gjort om igjen. HVA eksakt disse dumme tingene er, vil jeg ikke utdype da det ikke har noe på en blogg å gjøre. Syns det er mer enn nok det jeg deler av meg selv, for jeg deler egentlig mine innerste tanker…..
Gikk på butikken istad, merkelig nok klarte jeg det. Ikke det at jeg hadde lyst, men jeg må jo på butikken for å handle inn det vi trenger av mat selvfølgelig. Hadde inni mitt hode en lang handleliste på alt jeg skulle kjøpe, men da jeg kom i butikken følte en så forferdelig uro igjen…..og viste at om jeg ikke fortet meg, kom jeg til å ende opp med angstanfall i butikken. Noe jeg vil unngå om det lar seg gjøre…. Så det endte opp med at jeg kun fikk handlet litt, men det jeg handlet var nok til i dag hvertfall.
Føler jeg har gråtet flere liter i dag, føler meg så utrolig lei meg oppgitt og frustrert. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, jeg kan jo ikke ha det sånn heller….men alt er et tiltak, føler min energi er helt på bånn. Og den terskelen med å kontakte min fine lege og min fine psykologspesialist, den er lang den…..vanskelig å ta tak i livet mitt nå føler jeg, men om jeg ikke gjør det…..er jeg redd for konsekvensene…..
Da ble det jammen meg innlegg nummer 2 i dag, ikke verst til å være meg. Men kjenner lysten for å skrive er så stor nå, føler jeg har mye inni meg som må ut….og hva er vel bedre for meg da enn å skrive “av” meg litt av det jeg tenker på.
1.desember betyr jo at vi er inne i julemåneden, noe som igjen betyr at julen nærmer seg igjen. Uansett om jeg skulle ønske julen ikke kom, så kommer den uansett…..
Hele mitt liv har vært fylt av kjærlighet, året rundt selvfølgelig. Men da julen kom, var kjærligheten så virkelig at man kunne føle både den og en utrolig glede inni seg. Julen var noe jeg gledet meg til gjennom hele året, den kom liksom ikke fort nok. For ikke snakke om førjulstiden, husker det som om det var i går….alle forberedelsene vi gjorde, alle stedene vi dro før jul. Vi var en stor familie, som var mye sammen i dagene før jul i julemåneden desember. Men dessverre etter hvert gikk både min bestemor(mommo) og min bestefar(pappa) bort, og da var det kun meg og min kjære mamma og min kjære sønn igjen. Jeg har jo aldri hatt noen far i mitt liv,derfor har jeg heller ikke noe farsfamilie i mitt liv heller. Men vi hadde det fortsatt utrolig koselig sammen i desember. Vi 3 dro på julemarkeder, dro på shopping……eller var kun hjemme hos hverandre og koste oss med julekaker, godis og annet som hører julen til. Dessverre fikk jeg kun oppleve hva ekte kjærlighet var i 45 år, for min kjære klippe i livet…..min mamma døde 9.desember 2013. Fra den dagen ble livet forandret for godt, aldri noen sinne mer skulle jeg få føle den ekte kjærligheten som min mamma hver eneste dag gav meg…..
Jeg har jo som skrevet før, en utrolig herlig sønn på snart 21 år. Og livet måtte jo gå videre da mamma gikk bort selvfølgelig, så jul har det blitt allikevel…..og vi to har kost oss hvert eneste år med julen. Derfor stopper ikke julen opp, for vi to må jo selvfølgelig gjøre det beste utav det. Vi har skapt nye minner sammen, og vi kan fortsatt hvert eneste år tenke tilbake på julen med glede og kjærlighet. Mamma/mormor er dessverre ikke med oss fysisk, men vi vet at hun alltid følger med oss fra himmelen……den fine engelen som hun er <3
Så……hva er julen for meg egentlig ? Jo den er en glede, fordi jeg er så heldig at jeg er mamma til verdens fineste sønn. Men julen er også en sorg for meg, for alle tanker og følelser blir så utrolig sterke i denne høytiden. Og jeg føler meg også utrolig ensom i denne tiden, da jeg ser både på sosiale medier og overalt hvor heldige folk er som har en stor familie de kan dele denne fine tiden med. Men det er bare å gjøre det beste utav det…… Hva betyr julen for deg, glede eller sorg ?
Meg og min kjære mamma kun 36 timer før hun døde <3
Ønsker du å sende meg en mail, kan du sende den til : [email protected]
Ønsker du å få varsel hver gang jeg poster et innlegg, kan du følge meg på Facebook HER
