Må fortelle dere dere noe koselig, min første dyrkede jordbær begynner å bli RØD faktisk. Jeg er så stolt av at jeg klarer å holde min lille grønnsakshage ved like. Det vokser og gror som bare det. Mine tomatplanter vokser så mye, at jeg er meget nysgjerrig på hvor høye de faktisk blir hahaha !!
Min første jordbær har blitt rød…
I går fikk jeg pinner til å binde opp mine tomatplanter av de jeg leier hos, for de hang så mye og det er ikke bra.
Tomatplantene blir utrolig høye…
Det finnes svært lite å gjøre om dagen i disse dager, fordi det er portforbud her i Tyrkia. Og hva skal man gjøre hele dagen da, akkurat det vet ikke jeg. Så da blir det dessverre mye matlaging, noe som er veldig gøy da jeg liker å prøve ut forskjellige retter. MEN det har også en negativ side, nemlig at jeg legger på meg unødig vekt. Og jeg føler at jo mer jeg spiser, jo mer sulten blir jeg haha. Men det kommer nok av at alt er kjedelig for tiden….
Frokosten min idag…Middagen min i går, grønnsakssuppe med pølser i…Hadde lyst på noe søtt i går kveld, så da ble det mini-pannekaker med sukker og Nutella haha
Med årene så har glemskhet kommet veldig til syne for meg, jeg glemmer ofte ting. Psykologene jeg har gått til, sier det følger med alt av diagnoser jeg har. Eller for å si det enklere, glemskheten min kommer pga jeg har 10000 tanker i hodet av gangen. Det går fullstendig i surr for meg.
Fra før av har jeg flere diagnoser innen psykisk lidelse. (Uff ordet «psykisk lidelse», liker jeg egentlig ikke. Høres ut for meg som det betyr at jeg er gal, det ordet. Men det er ikke sånn i det hele tatt. Jeg er jo langtfra gal, men jeg sliter psykisk). Men det jeg skulle si, er at jeg har flere diagnoser, men husker dessverre ikke navnene på alle. Men de jeg husker er :
Vil legge til at jeg selv, tror jeg også dessverre har fått «Paranoia». Men dette er ikke utredet ennå. Grunnen til at jeg tror det, er at jeg veldig ofte innbiller meg ting. Som at om jeg ser politi, så tror jeg automatisk at de er ute etter meg. Et annet eksempel, er om feks en person er veldig stille eller ikke hører fra seg på en stund….da tenker jeg automatisk at jeg har gjort noe galt, at jeg er problemet. Eller om jeg ikke ser eller hører noe fra de jeg leier hos på en stund, da tenker jeg at nå blir jeg kastet ut….jeg har gjort noe galt. Kunne fortelle masse mer, men tror dere forstår hva jeg mener her.
Etter hva som hendte meg i oktober her i Tyrkia (som dere kan lese om HER), har jeg fått en ny diagnose. Og det er PTSD, eller rettere sagt Post Traumatisk Stress Lidelse.
Ønsker dere at jeg forteller hvordan JEG opplever disse diagnosene ? At jeg forteller hva som skjer da disse «kommer frem» i meg ? Da kan jeg gjerne poste et eget innlegg om kun det. Send meg mail og si fra :[email protected]
——————————————-
For de av dere som ikke vet alt om meg, som ikke har lest alt i bloggen min….vil jeg fortelle kort hvor lenge jeg har vært psykisk syk og «grunnen» til at jeg ble syk….
Det kommer senere i dag, så følg med !
——————————————-
Vil dere ha varsel når jeg poster innlegg, «lik» gjerne siden min på Facebook HER
Jepp det er ikke så værst humøret mitt idag faktisk, bortsett fra at jeg kjeder meg som vanlig. Er jo ikke mye å gjøre da det er portforbud her i Tyrkia, gått helt tom for ideer til hva jeg kan gjøre.
Begrenser seg jo hvor mye man gidder å vaske også, og stort annet enn å spise er vel ikke mulig. Kjenner at under min nå veldig sterke angst-dager, så blir jeg veldig sulten. og ikke minst så er jeg så sugen på søtsaker, spesielt sjokolade. Men dette må jeg begrense, da kiloene har kommet på gjennom noen måneder nå. Og det siste jeg ønsker, er å få et problem til. Er nok med det jeg allerede sliter med, om jeg ikke skal lide pga overvekt også.
Idag til frokost lagde jeg meg dette dere ser på bilde, er egentlig møkkalei egg men hva annet kan jeg lage Kom gjerne med tips ? Hadde gudskjelov igjen litt kaviar som sønn min hadde med til meg, men er straks tomt dessverre.
Det banket plutselig på døra mi istad, og jeg følte ikke for å ha besøk nå. Så jeg spurte kun hvem det var. Personen sa han var en nabo, og at han bare ville gi meg noe frukt. Jeg sa jeg var opptatt nå, og han sa fra at han satte frukt utenfor døra mi. Aner ikke hvem det var jeg haha, men utenfor stod denne frukten. Husker ikke navnet på den, ikke på noen språk faktisk. Men smaken er som fersken. Koselig gjort !!
Oppdatering på grønnsakshagen min….
Min første Chili noen sinne, har begynt å komme frem.
Jippiiiiiii idag så jeg det har begynt å komme Chili !! Tenke seg til dere, dette har jeg aldri gjort før og pessimisten som jeg er, hadde null troa på at JEG skulle klare å få til disse grønnsakene. Men joda, de gror og vokser seg utrolig fine. Ig som sagt, disse små tingene gir meg STOR glede i den triste hverdagen mine….
Nå skal jeg ta meg litt selv-spa, dusje meg og smøre meg inn med en god krem.
Kan ikke si «God kveld», for da lyver jeg virkelig….
Dagen idag begynte med helvetes mareritt atter en gang, og det å våkne av at du skriker og slår om deg er alt annet en kos. Det er ikke noe man ønsker man blir vekket av, det kan jeg forsikre dere om !
Det jeg husker fra drømmen, er at jeg slåss mot det stygge beistet av en mann. Eller «mann» kan jeg ikke kalle han heller. Bedre å si beistet av et hannkjønn !! Og jeg ble kvalt akkurat som da han overfalt meg i oktober som dere kan lese om HER, og jeg drømte at det var like før jeg døde. Jeg fikk panikk fordi han holdt så hardt over munn min for å kvele meg, men jeg fikk i siste liten vridd meg unna og skreket en siste gang……
Klokken var 8.30 da jeg så på klokken, hadde vel sovet et par timer toppen.
Resten av dagen har bare blitt gråting, jeg er så ufattelig frustrert og lei meg og oppgitt. Aner ikke hva jeg skal gjøre for å bli bedre. Jeg har ikke svaret, så hva gjør jeg da ??!! Jeg ser ikke en ende på dette, lyset i enden av tunnelen er heller ikke der…..det er helt svart.
Terapien jeg går til på sykehuset ukentlig, hjelper heller ikke. Psykologen er god hun, og det ER veldig godt å snakke med henne. Men det hjelper ikke med kun en dag per uke, tror faktisk jeg skulle hatt hver dag. Så ille er jeg. Men dette er noe jeg betaler selv, så jeg har ikke råd til hver dag ned terapi. Derfor skulle jeg hvert i Norge, men det kan jeg ikke før saken er ferdig. og neste rettsak er ikke før i juni. Om jeg skal være helt ærlig med dere, så hadde jeg ønsket å blitt lagt inn og fått hjelp 24/7. Men da selvfølgelig i Norge… Men når hjelpen uteblir, så vet ikke jeg min arme råd. Jeg er norsk statsborger, med norsk pass og adresse i Norge. Jeg har blitt utsatt for et alvorlig overgrep i utlandet, Jeg var sekunder fra å bli drept, om ikke naboer hadde hørt meg skrike etter hjelp… Dette er traumatisk, og jeg har fått diagnose PTSD her fra min psykolog i Tyrkia. Så den diagnosen oppå de andre psykiske lidelsene jeg sliter med, er ikke lett å komme seg gjennom alene.
Nå til natten kan jeg godt drømme igjen, men ikke mareritt og flashback fra overfallet. Jeg vil drømme at noen kommer og henter meg her, og følger meg hjem. Og videre at jeg blir lagt inn, og at jeg får den hjelpen jeg trenger på alle mulige måter. Jeg er ikke istand til å hjelpe meg selv, ei heller ikke til å snart fungere. DETTE ber jeg om at jeg kan drømme om i natt, og ikke de samme marerittene.
Ennå 16 dager til portforbudet er over, og dette hjelper heller ikke på noe som helst.
Da har kvelden kommet atter en gang her i Tyrkia, og skal snart legge meg. Ber til høyere makter at jeg får sove, er så lei av å ikke sovne før på morgenen.
Det er utrolig kjedelig med utgangs-forbud, for hva skal man finne på hjemme alene hele tiden da ? Har dere tips, send meg gjerne mail : [email protected]
Det finnes grenser på hvor mye en leilighet trengs å vaskes også haha, allerede vasket overalt de siste 2 dagene. Vasket kjøleskap og andre skap, vasket klær og begge balkongene. Så da blir det kun å ligge på sofaen å late seg, eller lage mat. Hørtes det interessant ut ? Hahaha ikke akkurat et liv man forestiller seg når man først er i et «syden-land», bruker å gjøre helt andre ting da. Men portforbud eller ei, jeg gjør jo ikke så mye ellers heller da. Forskjellen er jo at uten et portforbud så kan man gjøre noe ute om man vil, det kan man ikke nå.
Til frokost laget jeg meg egg idag, egg føler jeg at jeg må ha hver dag faktisk. Så da blir det stekt egg i flere varianter, eller kokt egg.
Idag ble det stekt, og som tilbehør ble det gode oliven og salatblad og agurk. Og hver dag må jeg lage meg nypresset appelsinjuice. Noen ganger tilsetter jeg nyoresset sitron også, veldig friskt og godt….og ikke minst sundt.
Jeg elsker sjømat, bortsett fra blåskjell det spiser jeg ikke. Idag laget jeg marinerte reker, som jeg stekte med masse fersk hvitløk og chiliflak. Tilbehør ble de gode olivene og agurk, oppå hadde jeg majones og en slags urt som jeg ikke husker navnet på. Nydelig middag idag !
Nå er gudskjelov snart dag 1 av portforbudet ferdig, kun 18 dager igjen….
——————————————
Ønsker du varsel når jeg poster innlegg, «lik» Facebook-siden min HER
Som skrevet i tidligere innlegg, så har jeg paranoia-tanker ofte. Jeg har ingen paranoia-diagnose på papiret, om noen lurer. Men dette er noe jeg selv har funnet ut at ligner utrolig på paranoia, uten at jeg kan fastslå med sikkerhet at det er det jeg har.
Eller ennå værre, kan det være at jeg begynner å bli gal ? At jeg er i ferd med å virkelig «gå dukken», er det vel ikke så mye tvil om dessverre. Men at jeg i ordets rette forstand begynner å bli gal, håper jeg da virkelig ikke….
For å være ærlig, så aner jeg ikke hva jeg er. Jeg vet bare at jeg har merkelige tanker omkring mye. Men som nå, i akkurat dette øyeblikket….klarer jeg å tenke rasjonelt, som igjen betyr at jeg skjønner at de tankene som kommer i hodet mitt er tanker som kun nettopp er kun tanker. Disse tankene er ikke reelle, det jeg tenker kommer naturligvis ikke til å skje. Men NÅR disse tankene kommer, klarer jeg ikke å tenke som jeg nå gjør….jeg klarer ikke tenke rasjonelt i det hele tatt. Akkurat som om det rasjonelle ikke eksisterer der og da, og jeg tror blindt på disse dumme tankene. Skulle ønske jeg kunne lære meg å tenke annerledes, men dessverre klarer jeg det ikke. Det er nettopp dette jeg trenger hjelp til, å snu de urasjonelle tankene til å tenke rasjonelt of klart….
Vil gi dere noen eksempler på mine dumme rare tanker…
Som nå da jeg har denne saken som er i hodet mitt 24/7, har jeg ekstremt vonde tanker….
Jeg kan plutselig få for meg at domstolen ikke tror på meg, og derfor ender JEG i fengsel. Jeg ser plutselig for meg at jeg sover, og blir vekket av banking på døren. Da jeg åpner står det uniformert politi der, og de ber meg være med de fordi jeg må i fengsel. Videre får jeg vite at jeg blir fengslet uten mulighet for å komme meg ut på mange år, jeg får ikke snakke med min sønn. Disse tankene oppsøker meg hele tiden, så er vel mye derfor jeg ikke får sove, er redd for p våkne av banking på døren…. Men akkurat NÅ i skrivende stund, skjønner jeg ikke hvorfor disse tankene kommer…..fordi det er ikke JEG som har gjort noe galt her. Jeg har fortalt sannheten jeg. Dessuten når jeg tenker etter, så sitter faktisk gjerningspersonen fortsatt i fengsel, og det har han nå gjort i 6 måneder. Hadde ikke de trodd meg, eller hatt den minste tvil…..ja da hadde han faktisk for det første, sluppet ut samme dag etter å ha avlagt forklaring. Og heller bare mått møte i rettshøringene. Så jo, de tror på meg….men allikevel kommer disse paranoia-tankene om at jeg snart blir fengslet.
Et annet eksempel på disse tankene, er om jeg f.eks ikke hører eller ser noe til familien jeg leier hos på en liten stund….ja da kommer tanker om at de snart hiver meg ut, eller hvertfall at de sier jeg må flytte pga et eller annet. Føler da at jeg har gjort noe galt, eller at noen har løyet om meg til de. Og dette skjønner jeg jo også i skrivende stund, er tullete tanker å få. Fordi jeg vet jo at jeg ikke har gjort noe galt overhodet. Og at jeg absolutt ikke vil bli kastet ut herfra.
Kunne kommet med mange andre eksempler, men dere skjønner nok hva jeg nå mener etter disse eksemplene jeg nå har skrevet.
Det er jo tydelig at jeg er psykisk ute av kontroll, og det bare blir værre og værre. Det er helt forferdelig for jeg vet ikke hverken hvor eller hvordan dette ender i det hele tatt. Og alt dette startet 7 år tilbake da jeg mistet min kjære mamma… Livet forandret seg fra himmel til helvete på kun 5 dager, ser ikke ut til at det blir bedre heller. Jeg ser ingen lys i tunnelen overhodet, ser kun en sort hull !!
Som vanlig fikk jeg ikke sove da jeg la meg ca 23 igår, lå lenge og vrei meg. Var trøtt, men fortsatt umulig å sove. Nå har også varmen sakte men sikkert kommet hit til Tyrkia, og det gjør det ikke lettere å sove det heller. Men varmen som er nå, kan ikke sammenlignes med den som KOMMER. Så er vel snart bare å skru på aircondition, tenker jeg. Jeg sovnet vel rundt 06 i dag morges tror jeg, hvertfall så var det soste klokkeslett jeg kan huske å se…. Våknet flere ganger etter det, før jeg stod opp nå kl 11.30…
Planener for de neste 3 ukene, har jeg ikke. Ikke det at jeg kan planlegge noe, for jeg klarer jo ikke holde meg til en plan uansett fordi jeg ikke vet hvordan formen min er da jeg våkner. Men allikevel kunne jeg jo hatt tanker om hva jeg KUNNE gjort hvertfall de neste ukene. Men det slapp jeg, da vi er inne i en 3-ukers periode med portforbud her.
I fjor hadde vi full portforbud, der vi absolutt ikke kunne gå utafor våres hus. Men i år, kan vil mellom klokken 10 og 17, gå til nærmeste butikk å handle det nødvendigste. Og vi kan gå på Apotek og til lege, men om vi skal til lege må vi vise sms-bevis på at vi har lege-avtale om vi blir stoppet. Ellers om vi blir stoppet, og ikke har noe bevis ei heller forhåndsavtalt time…..kan vi faktisk risikere å bli deportert fra landet, for brudd på Korona-reglene. Og DET risikerer ikke jeg hvertfall !! Jeg har time til psykologen neste fredag, og det har jeg fått sms på fra sykhuset.
Men med min angst, skal det ikke bli lett for meg å kun sitte inne i 3 hele uker… Ikke at jeg er mye ute ellers heller, men blir helt noe annet å absolutt ikke ha mulighet til å gå ut, det blir for meg en panikk-situasjon på en måte. Akkurat som om jeg føler meg «fengslet», og det at jeg ikke kan dra på besøk ei heller få besøk….det trigger angsten veldig, at jeg skal være helt alene hjemme. Eneste muligheten for å se andre mennesker, blir via FaceTime. Så håper mine gode venner ringer meg masse.
Denne innestengte situasjon, kan gjøre min angst mye værre….og faktisk ratt ende med innleggelse. Fordi når jeg blir «overlatt» til meg selv som dette, har de vonde tankene mye mer tid på seg til å ta form inni hode mitt. Jeg har mer tid til å få katastrofe-tanker, og det kan ende ille. Men jeg håper jo og tror at det skal gå bra….
Jeg vil lage endel mat, blandt annet hjemmebakt brød som jeg elsker. Så jeg kommer til å dele mine oppskrifter og bilder med dere, på hva jeg lager hver dag. Håper dere vil finne det interessant. Og vil også selvfølgelig dele hver dag på hvordan jeg føler det og hvordan jeg har det, under dette portforbudet.
Rettsaken i igår…
Igår var det rettsak nummer 3 for min sak. Dere kan lese om det grusomme som skjedde meg HER. Saken er i 5 deler, som dere kan lese på min blogg.
Det har vært 2 rettshøringer her på Tinghuset i Marmaris, men igår var det kriminal-rettsak som var inne i selveste Mu?la. Jeg slapp å være med igår, pga min mentale helse ikke tåler det. Dette har blitt bevist i dokumenter, så domstolen godtok det selvfølgelig. Men min advokat her, møtte opp. Har ikke fått hel rapport ennå, så er ikke mye jeg dessverre kan si ennå. Men så fort jeg går den, deler jeg selvfølgelig med dere det også. Men det jeg KAN si som jeg foreløpig vet, er at gjerningsmannen fortsatt er fengslet. Og det er for meg egentlig nok å vite, det gir meg god følelse fordi det betyr at de virkelig tror på både meg og vitner. Og ikke minst, jeg er trygg på å ikke møte på han her i Marmaris. Ellers så fikk jeg vite at rettssaken gikk bra…. Men dessverre var ikke denne den siste, så ny rettsak i juni igjen. Blir liksom aldri ferdig, og kan legge dette bak meg. Hele tiden så må jeg tenke på neste og neste rettsak… Og med DET, så kommer også det jeg kaller for paranoia-tanker. Blandet ned katastrofe-tanker, er ikke dette bra i det hele tatt !! Det gjør meg mer psykisk syk,
Jeg vil skrive et eget innlegg om paranoia-tanker, så dere forstår mer hva jeg tenker ig hvordan det oppleves. Jeg har ingen paranoia-diagnose da, så det er sagt. Dette er noe jeg selv kaller det bare….
For meg er ærlighet i livet viktig, og løgn godtar jeg aldri. I denne bloggen kan dere se at jeg er et ærlig menneske, utifra hva mine innlegg inneholder. Jeg deler omtrent alt ned dere, selvfølgelig er også mye privat som jeg holder for meg selv. Men med mine ærlige innlegg, mener jeg at jeg deler masse fra mine hverdager som til tider er alt annet enn «fryd og gammen» eller «perfekt». Hadde jeg vært en uærlig person, hadde jeg kun hatt glamorøse innlegg hvor negativitet aldri ble skrevet. Men hvorfor lyve å skrive at mitt liv inneholder kun gode dager når sannheten er helt motsatt, det finner ikke jeg noen som helt grunn til å gjøre.
Jeg syns det er utrolig viktig å holde det man lover, hater når andre lover meg noe for så å bryte det de lovet meg. Da føler jeg at de ikke er ærlige, jeg føler de er løgnere rett og slett. Derfor passer jeg meg for å love ting jeg ikke er 100% sikker på at jeg kan holde. og med mine diagnoser, så følger det med at dagene mine ikke kan forutses. Altså for å forklare det bedre, så mener jeg at jeg kan ikke planlegge noe rett og slett. Fordi jeg vet ikke om det er gjennomførbart…
Jeg er ikke som andre, og kan avtale at om to dager så møtes vi klokken 09 og drar og handler. Det går bare ikke for meg dessverre. For om to dager klokken 09, kan jeg være alt annet enn klar for å gå ut å handle. Jeg vet aldri hvordan morgendagen blir, langt mindre hvordan dagen min om to eller fire dager er. Sånn er mitt liv, og sånn må jeg bare innfinne meg med å leve med. Uansett om det ikke er slik jeg ønsker å leve….
Tilbake til overskriften….
Jeg klarte dessverre ikke å holde det jeg lovet dere, å sende LIVE fra min gåtur for to dager siden. Så i mine øyne har jeg løyet til dere, for det er slik jeg ser det for både meg selv og andre. At om et løfte blir brutt, så har vi løyet rett og slett. Uansett om JEG faktisk har en god grunn for at jeg ikke gikk LIVE på min Facebook-side. Jeg skrev ikke til dere og sa fra heller, at jeg ikke kom til å gå LIVE.
Grunnen til at jeg brøyt løftet til dere, er fordi jeg møtte ikke opp til gåturen min…. Så jeg brøyt ikke løftet mitt kun til dere følgere om at det skulle bli en LIVE-sending, men jeg brøyt også løftet til gruppen jeg lovet å gå på tur med.
Jeg var så giret den dagen jeg skrev til dere å sa jeg hadde plan om å gå tur med LIVE-sending. Jeg følte meg så glad og «høyt oppe», gledet meg veldig til å gå tur i god temperatur og ikke minst få sol på kroppen og i beste fall få en fin farge både i ansiktet og på andre deler av kroppen under gåturen. Og gledet meg til å vise dere utrolig flott natur vi har her i Tyrkia. Men dessverre så ble det ikke noe av.
Da jeg la meg kvelden før, satte jeg på alarmen og pakket sekken og la frem klærne jeg skulle bruke. Humøret var på topp, gira til tusen. Gjennom natten hadde jeg mareritt igjen, og våknet hver eneste time. Og jo mer tiden gikk, jo mer nedstemt ble jeg. Ikke fikk jeg ordentlig søvn, og tankene begynte å ta en dum form atter en gang. Jeg begynte å tenke på at jeg ratt kom til å få angstanfall midt inni skogen på fjellet, hva skulle jeg da gjøre. Mine katastrofe-tanker kom til syne igjen med full aktivitet i hodet mitt. I utgangspunktet skulle jeg Jo tenke på denne turen med glede, ikke med panikk. Tiden gikk og klokken ble mer og mer, men søvnen uteble. Jeg fant da ut at jeg ikke kom til å gå på tur, fordi jeg var så redd for å få angstanfall sammen med gå-gruppen….jeg turte ikke ta tjangsen, så IGJEN måtte jeg bryte løfte pga helsa mi tar over mitt liv fullstendig. Og følelsen jeg alltid da sitter igjen med, er at jeg er rett og slett udugelig til det meste. En vond følelse jeg ikke kan beskrive med ord…
Jeg avslutter nå, med å si BEKLAGER for at jeg «løy» til dere og lovet dere LIVE-sending fra turen….
Følte jeg måtte poste et koselig innlegg nå, var vel på tide tenker dere sikkert… Men sannheten er at jeg finner ikke så mye å glede meg over i hverdagen, og da blir det feil av meg å poste et innlegg med løgn.
Nå er jeg en åpen og ærlig person, så jeg deler av meg både gode og onde dager i bloggen min. Fått noe kritikk av at jeg deler for mye negativt, men det bryr jeg meg aldeles ikke noe om. Jo jeg er glad for å få følgere som liker å lese bloggen min, ikke misforstå. Men jeg kommer ikke til å slutte å dele fra min dag om den ikke er positiv.
Min blogg handler om mitt liv, dermed blir det BÅDE negative og positive innlegg. Og jeg skriver først og fremst for meg selv, fordi jeg føler det er en form for terapi å få ut det jeg har inni meg,….på både godt og vondt. Min intensjon med bloggen er ikke å få flest følgere, men å prøve å gjøre min egen hverdag bedre. Det finnes mange «solskinns»-blogger der ute med kun tilsynelatende perfekte liv, som de av dere som ikke liker å lese negative ting kan følge. Men selvsagt setter jeg stor pris på dere som liker det jeg skriver. Skriv gjerne en Mail til meg også om dere vil, liker å «bli kjent» med dere som følger meg.
————————————-
Idag våknet jeg med et ganske ok humør faktisk, våknet til 23 grader på min veranda. Tok meg en dusj, og fant ut at jeg skulle dra til stedet hvor jeg leide før. Er en meget koselig familie, som jeg har mye kontakt med. Må finne på noe om dagen, de dagene jeg har det ok inni meg.
Fikk servert god frokost…
Da jeg kom dit, fikk jeg servert frokost. Omelett med tilbehør, var så godt. De eier også 2 store båter, som sønnen og datteren driver. De fortalte meg at imorgen skulle de ta første tur for denne sesongen. Jeg ble invitert med imorgen også, men takket nei da jeg faktisk har andre planer for en gang skyld. Hmmm rart å skrive at JEG har planer liksom, ikke ofte jeg hører meg selv si det… Men igjen, alt kommer an på hvordan jeg føler meg imorgen tidlig…
Den andre planen min går ut på at jeg skal møte en gruppe på ca 15 personer, så blir vi kjørt til et sted hvor vi skal spasere fra. Jeg elsker jo å gå turer, men veldig kjedelig å gå alene. Og trim trenger jeg for både helsa mi, og vektnedgang. Så passer meg utmerket å kunne gå på tur med andre mennesker. Men dessverre så gruer jeg meg mer enn jeg gleder meg, har jo katastrofe-tanker også…. Tenker at hva gjør jeg om jeg får angstanfall midt oppi fjellet ??!! Uff sånne tanker har jeg nå. Men har lovet psykologen min at jeg må prøve, så det skal jeg gjøre. Tenker at om jeg svimer av, så dør jeg vel ikke forhåpentligvis. Skal ha med meg nok av vann også, da det er meldt opp mot 30 grader imorgen.
Min lille kjøkkenhage som jeg er stolt av
Tilbake til overskriften…
Som skrevet så er det ikke mye i min hverdag som gir meg noe gleder. Men må også si at jeg er ikke en person som forventer mye i livet heller, jeg kan glede meg over de minste ting….om den tingen finnes, og at jeg er i stand til å «se» den.
Så idag da jeg kom ut på mine verandaer, tok jeg som vanlig titt på min lille grønnsakshage. Haha de er som barna mine, steller dem og redd for at de skal dø. Og vet dere hva ??? Idag oppdaget jeg til min store glede, at min første jordbær har begynt å vise seg. Kjente en enorm glede inni meg, at JEG liksom får til noe…. Og dette er nok ikke noe som betyr så mye for de fleste, men for meg er dette en STOR glede. Jeg ble veldig glad, noe som igjen førte til at jeg fikk en fin koselig start på dagen….som forhåpentligvis kan gi meg glede også resten av denne dagen.
Imorgen vil jeg sende LIVE, fra min Facebook-side. Så om du ikke har »likt» siden min ennå så anbefaler jeg at du gjør det nå, så går du ikke glipp av min live-sending imorgen. Du finner siden min HER
For ca 1 måned siden, skrev jeg et innlegg om at jeg skulle ønske jeg var narkoman. Dette innlegget finner du HER
—————————————
Normale mennesker ønsker selvfølgelig ikke å bli narkoman, sånn på ekte. Man ønsker selvfølgelig et normalt liv, med en normal hverdag fylt med latter å glede. Ja et liv uten problemer hver eneste dag, et liv man ser frem til å våkne opp til hver dag. Selvfølgelig så har man problemer i livet, det har alle nå og da. Men de fleste har problemer som er enkle å løse, for så å gå videre med sitt gode liv. Et slikt liv er det jeg savner, et liv hvor jeg hver dag ser frem til neste dag.
Jeg er lei av å ha et liv hvor jeg aldri vet hvordan morgendagen blir, hvor jeg ikke vet om dagen blir uten angst redsel og gråt.
Akkurat nå i dette øyeblikket, sitter jeg å skriver dette innlegget…..men tårene renner, så jeg ser nesten ikke hva jeg skriver. Hvorfor gråter jeg nå ? Jeg vet ærlig talt ikke grunnen, det eneste jeg vet er at jeg føler meg trist og lei meg. Jeg føler en enorm frustrasjon, en frustrasjon jeg ikke kan beskrive på annen måte enn GRUSOM.
Jeg får opp merkelige tanker om dagen, noen av de handler om at jeg skulle ønske jeg var et lite barn. Et lite barn som fremdeles hadde mamma hos meg, et barn som ble passet på av mamma’n min fortsatt. Et barn som ikke trengte å ta voksne fornuftige valg, et barn som har mamma’n min til å ordne opp for meg når tingene er vanskelige. Et barn med en mamma som beskytter meg fortsatt fra slemme ondskapsfulle mennesker….Ikke minst et barn uten sorg og fortvilelse, et barn som kan sovne uten å være redd for å få mareritt om at politi og slemme menn kommer å tar meg. Jeg vil være et barn igjen, jeg takler dessverre ikke voksenlivet….ALENE !!
Jeg vet ikke hvordan det skal gå med meg, helt ærlig. For dette livet jeg nå lever, det er ikke noe liv man kan leve for alltid. Det får bare ikke gått, for å slite som jeg gjør….det vil jeg tro ikke er bra for helsa i det hele tatt. Blodtrykket mitt er nok helt sikkert høyt, og migrene kommer nesten vær dag nå. Bra jeg kun har auraen og ikke hodepine. Men det som er så vanskelig, er at jeg ikke aner hvordan jeg skal bli bra igjen og hvordan jeg skal finne tilbake til meg selv. Dette har gått så langt, uten riktig hjelp….så kjære Gud, gi meg et tegn på hvordan jeg skal overleve….
Når det gjelder overskriften, så stemmer den dessverre. Men jeg vil ikke ruse meg på alkohol, og hvertfall ikke på stoff. Stoff har jeg aldri prøvd, og kommer heller aldri til å prøve. Men derimot tabletter, det er det jeg ønsker å ruse meg på. Jeg ønsker sterke sovetabletter så jeg kan sove godt uten å våkne av vonde mareritt. Også vil jeg ha tabletter hvor jeg blir avslappet, og de må være sterke da jeg ønsker å få den rusen så jeg «svever» og glemmer det vonde. Alle de vonde tankene blir da borte for en liten stund, og jeg blir likegyldig og jeg sovner…. Dette er en rus jeg så svært gjerne skulle ønske jeg hadde, men som jeg dessverre ikke har.
Føler meg totalt mislykket i livet, som kan ønske meg noe slikt. Men hva annet kan jeg ønske da, når den riktige hjelpen jeg trenger uteblir. Jeg ønsker en pause fra livet, og den pausen får jeg av rusen….dessverre.
Jeg gikk altfor lenge uten hjelp etter jeg ble fastlåst i Tyrkia under nedstengningen i fjor, veldig traumatisk opplevelse å ikke vite når jeg kunne reise ut herfra.
Så gikk jeg altfor lenge før terapien startet etter overfallet på meg i oktober, for det var ikke automatisk hjelp å få her i Tyrkia. Og hjem kunne jeg ikke dra, da jeg må bli ferdig med alle rettshøringene først. Men at ambassaden ikke kunne hjelpe meg da de hørte hva som hadde skjedd meg, og ikke minst hvor desperat jeg var på telefonen til de. Jeg omtrent skrek etter hjelp, men eneste de kunne gjøre var å gi meg navn på advokater de hadde på lista…..Tror mye (langtfra alt), kunne vært unngått av hvordan jeg har det nå…..om hjelpen hadde kommet. Takket være advokaten min, så fikk han ordnet med terapi her til meg, og det er jeg utrolig glad for. MEN det var nok TRE måneder for sent dessverre…
Nå kjenner jeg dessverre at det er nok skrevet igjen, da jeg ikke føler meg bra. Ser nesten ikke heller, pga tårene renner….
